Tv

«R.I.P Henry»: Her gjør Mads Ousdal sin beste TV-rolle

Han gjør kirurgen Henry Johnsen i Odda til en gubbe det er verdt å bruke tiden på. Han slekter litt på doktor House, er like flink, like sur og like arrogant. Og mye sykere.

Dagsavisen anmelder

---

5

TV-DRAMA

«R. I. P. Henry»

Viaplay, premiere søndag 15. januar.

---

Hva slags humør denne kirurgen har får vi vite med en gang historien begynner, der Henry Johnsen i klare ord forteller en busslast utenlandske turister hvor de befinner seg. Odda er «the ass of the earth», sier han, og ber dem komme seg hjem. På jobben fornærmer doktor Johnsen kollegaer og pasienter så godt han kan, med en rekke tørre, respektløse tirader og karakteristikker. Han er en lege uten filter.

Denne skarpe tonen har vi opplevd på sykehus før, i den gamle TV-suksessen «House». Han var også en god lege, og som fornærma alle han kom over. Doktor House gikk med stokk og var stort sett i dårlig humør. Det er Henry Johnsen også, en briljant kirurg på Norges minste sykehus, som alle tilsynelatende tolerer fordi han er så flink i jobben.

Doktor Johnsen er en briljant kirurg, inntil han begynner å få problemer på operasjonssalen. Mads Ousdal spiller legen som prøver å holde livet på avstand, før han selv blir syk. Andre skuespillere her er Lena Kristin Ellingsen, Frank Kjosås og Trond Høvik.

Han kan gjerne si til en pasient at det ikke hjelper å være feit, spise sunt, aldri trene og røyke med begge hendene hvis du vil sove om nettene. Hun var jo jævlig feit, svarer han sjefen sin tørt når pasientklagen kommer. Mads Ousdal kler denne rollen veldig godt, Det kan godt skyldes at han er utstyrt med et forfinet, overlegent ansiktsuttrykk fra naturen side, og her er det ment som et kompliment. Han trenger bare å heve nesa ørlite, så er den arrogante overlege Henry Johnsen der.

Tross den tverre tonen beklager kollegaene at han skal forlate dem til fordel for ny jobb på Haukeland sykehus. Det hjelper ikke dem i kampen mot raseringa av sykehustilbudet i Odda. Sånt bryr ikke han seg om. Det er å reise vekk herfra han først og fremst gleder seg til, ikke muligheten til å begynne med noe annet. Spesielt er han irritert på den nye legen som skal være hans etterfølger på akuttkirurgen, danske Agnes, som han treffer i et nestenuhell vis før de møtes igjen på sykehuset.

Den danske legen Agnes (Julie Agnete Vang) kommer til Odda, og blir enda et irritasjonsmoment for doktor Johnsen.

At de kommer til å få mer med hverandre å gjøre er ikke akkurat en bombe, dette er den typen møte vi har sett atskillige ganger i TV-serier. Det gjør ikke så mye. Agnes (Julie Agnete Vang) havner litt i bakgrunnen når Henry begynner å slite med synet, svimmelhet og andre uventede plager. Snart dukker hallusinasjonene opp.

Han har fått uhelbredelig hjernekreft, en diagnose han finner ut ved å lure alle på jobb til å tro at det han Ola Nilsen, alkoholiker og gammel venn av Henry som er syk. Denne Ola Nilsen (Trond Høvik) får en stor rolle i doktor Henrys dobbeltspill. Henry vil prøve alt, og vurderer å operere sin egen hjerne. Han er jo tross alt mye flinkere kirurg enn andre.

At sykdommen påvirker prestasjonen hans når han opererer andre, det er enda verre. Og det går fortere utfor med ham, enn den dyktige legen er klar over selv. Han går gjennom fasene som er vanlige i møtet med dødelig sykdom, håp, fornektelse, sinne, resignasjon. Mannen kamps mot døden formidles nøkternt og saklig, menneskelig og sympatisk. At han er arrogant, brysk og kjip mot alle har også en grunn. Han trenger å holde livet på avstand.

Den saklige tonen forsterkes av Mads Ousdals formidling av en mann som tar det meste med stoisk ro, også sitt eget livs sårbarhet, med tørre replikker, og filosofi av type «hvor galt kan det egentlig gå». Dette er mørkt humoristisk uten å bli dystert og helsvart. Tidvis er dette skikkelig morbid, men serieskaperne tyr ikke til lettvint crazykomikk eller kvikkas-humor som skal minne oss på at dette er jo komedie også. Selv ikke når Henry har mista håpet, og dasser rundt i morgenkåpa i Odda sentrum. Klamt og klissete og tårevått er dette heller ikke.

«R.I.P. Henry» er Mads Ousdals show, overbevisende som Oddas sureste mann og når Henry begynner å kjenne på sin egen sårbarhet.

Det er lett å like og tro på denne mannens skjebnehistorie som tilfellet var med rånerungdommen i «Rådebank», serieskaper Linn-Jeanette Kyeds NRK-suksess. Her har hun skrevet manus sammen med John Åkre Raake («Bølgen», «Skjelvet»). Dette prosjektet har brukt mange år på vei fra manus til skjerm, spesielt fordi innspillingen ble svært forsinket av pandemiens stenge landegrenser. Serien foregår i Odda, industrisamfunnet omgitt av veldige fjell og praktfull natur, men landskapet framheves sterkest når Henry Johnsen begynner å se seg rundt, og ane hva han kan gå miste av.

Den flotte naturen som omgir Odda er en takknemlig kulisse, som regissør Arild Fröhlich og temaet har passet seg for å bruke for i for stor grad. Stemningene defineres mer av menneskelige aspekter.

Regissør Arild Fröhlich har unngått å lage turistreklame av serien, selv om den skal gå på Viaplay utenfor Norge også. Teamet bak «R.I.P Henry» sørger i stedet for å by på en liten, men ikke uvesentlig protest mot den offentlige helsepolitikken her i landet, hvor myndighetene legger ned lokale sykehus landet rundt som om de er pølseboder. Det reagerer selv Henry Johnsen på, faktisk.

Det som holder på nysgjerrigheten i denne historien er spørsmålet om han kommer til å klare seg, eller om denne briljant kirurgen utstyrt med en imponerende og håpløs tilnærming til liv og egen skjebne kommer til å dø. Den som lever til episode åtte får se.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen