Fredag ble Mats Eilertsen tildelt Buddy-prisen, den høyeste utmerkelsen i norsk jazz. «Årets Buddy-prisvinner er en høyt respektert musiker og en av landets fremste på sitt instrument. Han er en sentral skikkelse i norsk jazz, en ettertraktet musiker som setter sitt umiskjennelige preg på musikken, både som bandleder og som medmusiker», står det i begrunnelsen fra Norsk Jazzforum.
Overrekkelsen skjedde under en av de tradisjonsrike julekonsertene med gruppa The Source, og dere utallige gjestemusikere, på Cosmopolite. Mats Eilertsen er «den nye» i denne gruppa etter «bare» 17 år i rekkene. Noe de andre tre visstnok fortsatt liker å minne ham om. I takketalen sa bassisten at det var litt rart å stå der å få en egen pris under en konsert som til de grader feirer det store fellesskapet.
– Nå har det sunket inn, jeg har fått mange klemmer og fine kommentarer, men jeg kjenner litt på at det er ei lang liste over andre som også burde ha fått den. For meg handler dette om å spille sammen med andre folk, det er hele greia, å spille hverandre gode, så vi står på skuldrene til hverandre, sier Eilertsen beskjedent.
Ny generasjon
Mats Eilertsen var med i den nye generasjonen jazzmusikere som dukket opp mot slutten av forrige århundre. Han kom fra jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim, flyttet til Oslo i 1997 og ble en del av den unge omveltningen i norsk jazz. Allerede da spilte han i flere band, blant andre Håkon Kornstads Trio med Paal Nilssen-Love. «Det mest spennende i norsk jazz for tida» ifølge vår jazzanmelder Roald Helgheim i 1999.
Bare i senere år har vi hørt bassisten i hans egen Mats Eilertsen Trio (Spellemannvinnere med «And Then Comes The Night» i 2019 og fortsatt lovprist for «Hymn For Hope» i fjor), Skydive Trio (sist hørt med «Sun Sparkle» i 2018), duoalbum med Jo David Meyer Lysne i 2017 og 2020, soloalbumet «Reveries And Revelations» i 2019, og solo-solo (i betydningen helt alene) i «Solitude Central» i 2021. Det siste med opptak fra pandemi-konsert på Sentralen i Oslo. «En time med kontrabass kan virke som den mest utfordrende delen av festivalen, men er vel verdt å anbefale for dem som tar sjansen på å la seg overraske av god musikk», skrev vi da.
I tillegg til disse egne prosjektene er han medspiller for en lang rekke andre, som i Nils Økland Band og Håkon Kornstad Trio, og vi snakker med ham mandag formiddag på vei til konsert i Bærum med Trygve Seims «Rumi Songs». Han har i det hele tatt så mye å gjøre at vi i en omtale stilte spørsmål om det kanskje var flere enn én Mats Eilertsen? Noe vi nå konfronterer ham med:
– Jeg vet at det er flere som heter det samme som meg, men om noen av dem er duplikater kan jeg ikke si sikkert. Men jeg synes det er artig å holde på med mye, og er takknemlig for å få spille for mange folk. Det er dette jeg gjør, og jeg elsker det, sier han. Og nå har han gjort noe helt annet i tillegg.
Glansen i sølepyttene
«Glansen har gått ut av sølepyttene», sang DumDum Boys i «En vill en». Ikke for Mats Eilertsen. – Make pytts great again, ler han. Han begynte å interessere seg for speilbildene i vanndammene, og tok bilder av de han syntes var finest. «Pyttogram» kalte han dem i sosiale medier. I høst samlet han de beste i en kunstbok, med et nytt dikt av Lars Saabye Christensen som forord.
– Jeg har hatt med kamera på reiser og tatt bilder i mange, mange år. Ikke fordi jeg tror jeg plutselig er fotograf også nå. Jeg har stor respekt for de som lever av dette yrket, spesielt nå som alle tar bilder hele tiden. Men det blir fryktelig mange bilder på harddisk og telefoner, så jeg synes det er gøy å samle noen av dem i et fysisk format. Egentlig har det bare vært deilig å få en hobby. Det er så befriende å holde på med noe som ikke må bli til noe. Selv om det har ført til store regninger fra kiropraktorer sånn som jeg bøyer meg og tøyer for å få tatt bildene.
– Det er mange måter å lage «pyttogrammene» på. Mange bilder bare speiler naturen som en fin refleksjon i vannet, men jeg ville gjøre dem på en måte som får dem til å se ut som de er malt. Jeg liker den penselfølelsen, det litt surrealistiske i bildene, så du blir litt i tvil om de er fake eller ekte. Men dette er ikke bilder jeg har gjort noe med i ettertid, bare til nød snudd dem opp ned, understreker han.
[ – Jeg er på et sted i livet jeg alltid har drømt om å være ]
Store planer
Mats Eilertsen har vært opptatt med flytting hjemme på Eidsvoll en stund, og har ingen umiddelbare planer om nye plater med seg selv i sentrum. – Jeg har vært ganske produktiv en stund, så det er helt greit med et års pause fra egne ting, mener han.
Derimot forteller han at The Source har store planer for 2023, da gruppa blir 30 år gammel. De ga i fjor ut albumet «But Swinging Doesn’t Bend Them Down», men fikk ikke turnert for å presentere musikken. De vil minne oss om at de egentlig er en jazzkvartett, ikke bare arrangører av de storslåtte showene «The Source Of Christmas». Derfor spiller de nærmere 25 konserter i Norge og nedover i Europa neste år.
The Source skulle åpnet Oslo Jazzfestival i 2020 med en stor hyllest til byen – igjen med en lang rekke gjestemusikere. Sånt satte pandemien en stopper for. For egen del må det være lov å legge til at et av de høyeste ønskene for jazzåret 2023 at «The Source Of Oslo» endelig blir noe av.
[ Et brenneslebarn forteller ]
[ Farvel til en av Englands beste popsangere ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
