Nyheter

Når Anna Linnea (29) hører at en kollega skal opereres, tenker hun på ledige vakter

– Det høres jo umenneskelig ut å tenke sånn, men slik er situasjonen, sier helsefagarbeider Anna Linnea Steen.

Saken ble først publisert på FriFagbevegelse.no

Av Ida Bing, FriFagbevegelse

Det er nesten ti år siden Anna Linnea starta å jobbe i Vågå kommune. Fortsatt har hun ikke en hel stilling hun kan leve av.

– Jeg hadde trodd jeg kom til å være en annen plass i livet. Jeg skulle ønske ting var annerledes, sier hun til FriFagbevegelse.

29-åringen sitter bøyd over telefonen og sjekker om det har dukket opp ledige vakter. Slik sitter hun nesten hver dag.

Med en fast stilling på bare 60 prosent, er hun nødt til å sjekke. Frykten for å bli stående uten nok vakter er stor.

– Mange ganger føler jeg meg som en brikke i et spill, forteller Anna Linnea i podkasten Rørsla.

Vanskelig å etablere seg

Anna Linnea er en av over 110.000 nordmenn som jobber ufrivillig deltid. Det viser tall fra SSB.

Konsekvensene av å jobbe ufrivillig deltid er mange og uønska for dem som vil jobbe mer.

Blant annet blir lån, sykepenger og pensjon beregna på lavere prosenter.

– Mange tenker at det er lettvint og at det er fint med fri innimellom. Men hjernen din har ikke fri, du er jo påkobla hele forbaska tiden.

Anna Linnea forklarer at hun må selv sørge for at hun får inn en hel månedslønn. Den faste stillinga dekker knapt nok faste utgifter som transport og husleie.

Selv kjenner 29-åringen seg motløs med tanke på å kjøpe seg egen bolig og etablere seg i Vågå.

Hun kjenner til mange unge som velger å bosette seg i større byer.

– Jeg forstår godt at folk velger å dra. Folk får ikke kjøpt seg hus i Vågå hvis de ikke har en stilling de kan finansiere det med, sier Anna Linnea.

Anna Linnea måtte kjempe mot kollegaene sine for å utvide stillingen sin med 3,7 prosent. Hør mer i denne episoden av podkasten Rørsla.

En lønn å leve av

For å spe på månedslønna, jobber Anna Linnea også på Apotek 1. Hun må sørge for at turnusen på behandlingshjemmet hun jobber på i kommunen, ikke krasjer med vaktene på apoteket.

Det blir mange SMS-er fram og tilbake til sjefen.

I tillegg «shopper» hun ledige ekstravakter i kommunen. Det betyr at hun må være først ute og melde seg når de dukker opp.

– Det er jo en kabal. Når vi vet om noen som har fortalt at de skal gjennom en planlagt operasjon, for eksempel, tenker du automatisk på at da blir det ledige vakter der. Det høres jo umenneskelig ut, men det er jo slik situasjonen er da, rett og slett.

De månedene det nesten ikke er ekstravakter, beskriver Anna Linnea som krevende.

– Nå høres sikkert dette helt fryktelig ut, men helt ærlig føler jeg ikke vi får respekt for det vi gjør. Vi ofrer så mye som helsepersonell.

Hun mener det ikke blir tatt i betraktning hvor belastende det er å jobbe ufrivillig deltid, og viser til at stort sett alle kollegaene hennes ønsker å jobbe mer.

– Jeg tror ufrivillig deltid ofte er en av årsakene til at folk finner seg en annen jobb der de er sikra en lønn å leve av. Og sikra en forutsigbar hverdag.

Anna Linnea Steen jakter etter ledige vakter på mobilen.

Foto: Ida Bing/FriFagbevegelse

– Ikke trevirke, men folk

– Vi kan ikke fortelle folk som Anna Linnea at velferdsstaten har bruk for dem, og samtidig tilby dem en stilling de ikke kan leve av.

Det sier stortingspolitiker Tuva Moflag (Ap), som sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

– Arbeidsgivere må slutte å legge ansvaret for fleksibiliteten på arbeidstakernes skuldre. Dette er ikke trevirke, mel eller en hvilken som helst annet innsatsfaktor – det er folk som skal ha en lønn å leve av, sier Ap-politikeren.

Regjeringa har gått inn for å lovfeste retten til heltid. Det vil si at de vil endre loven, og gjøre hovedregelen i arbeidslivet til at folk skal ansettes på heltid.

Moflag sier hun er sikker på at forslaget vil gå gjennom i Stortinget.

Regjeringa med «heltidspott»

– Det er uholdbart at mange offentlige ansatte må ta et personlig ansvar for at tjenestene skal være godt nok planlagt, sier Moflag.

Hun viser til at mange av tjenestene i offentlig regi kommer til å mangle arbeidskraft i tiårene som kommer. Da må det flere heltidsstillinger på plass for å sikre kvaliteten i tjenestene, samtidig som flere rekrutteres inn i yrket, mener Ap-politikeren.

Regjeringa har nå satt av 15 millioner kroner i det de kaller en «heltidspott». Dette er midler som skal stimulere til prosjekter hvor det jobbes for å få inn flere hele stillinger.

– Det vil kreve ressurser for å få på plass flere heltidsstillinger. Vi oppfordrer derfor kommunene til å søke, og håper ordførere går foran og følger opp dette, sier Moflag.

Saken fortsetter under videoen

Vågå-ordfører: Skal kartlegge

Harald Sve Bjørndal er ordfører i Vågå. Han synes det er leit å høre om Anna Linneas situasjon.

– Jeg forstår at den kampen for å få nok timer er stressende. Nå ser vi på hvordan vi kan tilpasse timene i en turnus slik at det blir enklere å jobbe to steder for eksempel.

Kommunen holder også på med en ny kartlegging av alle sine ansatte, forteller Bjørndal. Ansatte skal svare på hvor mange prosent de jobber, og hvor mye de ønsker å jobbe.

– Vi må legge til rette for at flest mulig skal trives her.

Vågå kommune har allerede innført en regel om at ingen skal ha faste stillinger under 50 prosent. Men målet er at en gjennomsnittlig stilling er minst 80 prosent.

I dag har kommunen et gjennomsnitt på 75 prosent blant de faste ansatte, ifølge ordføreren.

– Men vi har en jobb å gjøre, det er helt sikkert.

Ordføreren understreker at kommunestyret er svært opptatt av problemstillingen og de uheldige bivirkningene som følger med ufrivillig deltid.

– De ser på mange grep i vår administrasjon. Å redusere antall timer i et årsverk kan være en løsning, og en modell som kan prøves ut lokalt, sier Bjørndal.

Han reagerer svært positivt på regjeringas heltidspott:

– Dette skal jeg absolutt ta med meg videre, og det er noe vi kan prøve å søke på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen