Forsker tror norsk-russisk fiske består etter havneforbud

Torsdag kunngjorde regjeringen at russiske fiskefartøy bare får levere fisk til Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. De må også kontrolleres av norske myndigheter.

Venstre og Høyre vil gå enda lenger, som Dagsavisen tidligere har omtalt, og nekte alle russiske fartøy å anløpe norske havner.

– Risikoen for at fartøyene kan være utstyrt med militære kapasiteter eller kan brukes til å omgå sanksjonsregler og eksportkontrollregelverk, er betydelig, sa Høyres Ine Eriksen Søreide til Dagsavisen torsdag.

Når Norge tidligere har vært tilbakeholdne med å legge restriksjoner på russisk fiskeri, har ett av argumentene vært at det kanskje kunne skape problemer for samarbeidet landene har hatt om fiskeriforvaltning siden 70-tallet. Men forsker Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt er ikke spesielt bekymret.

[ Trygves beskjed til folk med dårlig råd som gruer seg til vinteren: – Vi må dempe prisveksten ]

– Sterk egeninteresse

Jørgensen er forsker innen norsk og russisk fiskeriforvaltning.

Hun påpeker at samarbeidet mellom Norge og Russland har vært vanskelig før, og at likevel har fiskeriforhandlingene kommet i havn hvert år – til og med under den kalde krigen.

– Begge parter har en sterk egeninteresse, og på kort sikt er det trolig Russland som rammes hardest hvis det ikke blir noen avtale for neste år. Russland fisker mye i norsk sone, mens Norge fisker ganske lite i russisk sone, sier hun til Dagsavisen.

Saken fortsetter under videoen

Det som kan skje, tror hun, er at forhandlingene vil forløpe mindre glatt.

– Jeg tror man risikerer et noe dårligere samarbeidsklima, og det kan komme noen muntlige reaksjoner. Kanskje forhandlingene blir vanskeligere, men at de trekker seg tror jeg virkelig ikke. Det ville vært å skyte seg selv i foten for å få fram et poeng, konstaterer hun.

Samtidig understreker hun at Russlands oppførsel i Ukraina også er svært lite rasjonell, og at man aldri kan vite helt sikker.

[ – Regjeringen får mye juling, men dette er en fin ting de har fått gjennom ]

Taper på overfiske

Hvis det ikke skulle bli noen avtale, tror Jørgensen dessuten ikke at det ville fått noen veldig alvorlige konsekvenser for fiskebestandene, med mindre situasjonen vedvarer i mange år.

– Det måtte i så fall være fordi man fryktet at de skulle fiske hardt i russisk sone, og beskatte yngel hardt. For fisken på russisk side er mindre enn den er i Norge. Jeg forventer at de vil vise en viss tilbakeholdenhet. Men hvis det skulle skje at man ikke får en avtale, og situasjonen skulle vare i år etter år, vil det kunne ramme bestandene på sikt, sier Jørgen.

Hun tror at i fravær av en avtale vil summen av kvotene landene gir seg selv, bli noe større enn man tidligere har blitt enige om, men ikke enormt mye større.

Hun tror heller ikke at et totalt havneforbud, som Venstre og Høyre har foreslått, ville fått noen verre konsekvenser enn at ordbruken hadde hardnet.

[ Ferjepassasjer om regjeringens forslag: – For meg betyr det titusener av kroner ]

Møtes snart

Norske og russiske myndigheter skal om knappe to uker møtes for å forhandle om neste års fiskeriavtale. Fiskerisamarbeidet strekker seg tilbake til midten av 70-tallet. Samarbeidet innebærer at landene blir enige om fiskekvoter. I avtalen ligger det også at russiske fiskere kan fiske i norske områder, skriver NTB.

I etterkant av torsdagens nyhet har debatten gått om fiskeriavtalen og russiske fiskeres tilgang til norske havner. Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt er helt tydelig på at Norge har rett til å stenge russiske fiskefartøy ute.

– Det er ikke en del av det fiskeripolitiske avtalekomplekset mellom Norge og Russland. Det er en separat sak, sier han til NRK.

Han forklarer at det norsk-russiske samarbeidet bygger på to avtaler fra 1975 og 1976. Først ble det etablert en fiskerikommisjon som fastsetter fiskekvoter og fordeling. Deretter avtalte landene å gi hverandres båter tilgang til begge landenes økonomiske soner.

Tore Henriksen som er professor på havrett ved UiT – Norges arktiske universitet er like tydelig.

– Norge har ingen rettslige forpliktelser til å la russiske båter lande fangster i Norge, sier han.

Under pressekonferansen torsdag spurte NRK fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) om Norge er juridisk forpliktet til å slippe russiske fiskefartøy til norske havner.

– Det er ikke noe direkte sammenheng mellom det å hegne om fiskerisamarbeidet og unntakelsen fra havneforbudet, men det henger likevel sammen. Det er en grunnleggende norsk interesse å hegne om fiskerisamarbeidet. Det sikrer bærekraftig forvaltning av fiskestammene i Barentshavet, svarte Skjæran da.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen