– Hvis du ser på prioriteringene våre går de helt klart i en retning: Omfordeling og trygghet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Dagsavisen.
Da han la fram statsbudsjettet for 2023 torsdag var det med et dystert bakteppe. I ukevis har regjeringen forsøkt å dempe forventningene og hamre inn budskapet om at det kom til å være et svært trangt statsbudsjett med små rom for nye satsinger. Bakgrunnen er den økende inflasjonen og frykt for at renta skal gå i taket dersom regjeringen bruker for mye penger.
Og slik ble det. Selv om regjeringen henter inn over 40 milliarder i skatter og avgifter fra kraftindustrien, de rikeste i Norge og næringslivet var det flere sentrale løfter fra Hurdalsplattformen som lar vente på seg. Det ble ikke noe pensjonsløft for minstepensjonister, ingen forbedret alderspensjon for uføre, ingen forbedret bostøtteordning og ingen tannhelsereform i dette budsjettet.
Samtidig står barnetrygda på stedet hvil, som i realiteten er en nedgang, og regjeringen strammer inn regelverket for dagpenger for arbeidsledige. Også egenandelene for helsehjelp og medisiner på blå resept øker med mer enn anslått prisvekst neste år.
[ Listhaug: – Tidenes skatte- og avgiftsbombe ]
Barnehage og SFO
På spørsmål om hva regjeringen faktisk gjør for de med dårlig råd som gruer seg til en kald og dyr vinter, peker Vedum blant annet på at mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke skal miste den inntekten uten at de faktisk er avklart.
– Det har vært mye utrygghet rundt det og hvor lenge man kan motta det. Nå skaper vi trygghet rundt det. Den forrige regjeringen ville kutte feriepengene til arbeidsledige. Vi legger inn penger til det og skaper trygghet rundt det. Når det gjelder barnetrygd har vi prioritert enslige forsørgere, som er de aller mest sårbare. Barnetrygden øker for enslige forsørgere med over 11.000 kroner i året, sier Vedum.
Det han sikter til er en omlegging av barnetrygden for enslige forsørgere. De har tidligere hatt et skattefradrag, som nå er fjernet. I stedet vil de få ekstra penger direkte over barnetrygden. For noen vil dette ha lite å si i kroner og øre, mens for andre vil det bety en reell ekstrainntekt.
– At vi reduserer barnehageprisene hjelper. Vi gjør SFO billigere, som gjør at flere kan ha ungene sine i SFO. Og i skattegrepene våre har vi skattekutt til folk med lave og middels inntekter, sier Vedum.
– Hva vil du si til folk med dårlig råd som gruer seg til vinteren og hadde håpet på at flere av løftene fra Hurdalsplattformen skulle komme i dette budsjettet?
– Det viktige er at vi gjør de prioriteringene vi gjør, har en bedre sikringsordning for strømkostnadene, reduserer elavgiften og at hele grunnen til at vi strammer inn på mange andre ting er for å få dempet prisveksten. Høyere priser rammer hardere en som tjener 300.000 enn en som tjener 3 millioner. Det er derfor vi er så opptatt av å få dempet prisveksten. Det er derfor vi strammer inn på oljepengebruken, sier finansministeren.
[ – Tomme ord fra Espen Barth Eide ]
SV varsler kamp
For å få flertall for budsjettet i Stortinget er det SV og Audun Lysbakken Vedum & co. må lande en enighet med. Lysbakken sier til Dagsavisen at statsbudsjettet peker i riktig retning, men ikke går langt nok.
– En må ta hardere i hvis vi skal få et budsjett som i større grad hjelper folk som sliter med økte regninger og renter. Jeg savner at de gjør mer for de som rammes mest av prisøkningen, som minstepensjonister, studenter og barnefamilier. De er ikke de eneste, men de er tre grupper som er verdt å nevne, sier Lysbakken til Dagsavisen.
– Vi er ute etter å kunne sørge for at disse får mer å leve av. Da må de med største formuene og de høyeste inntektene bidra mye mer. Når det gjelder beskatningen av de rikeste sine formuer og inntekter, så har ikke regjeringen gjort så mye. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Det er helt nødvendig, hvis en skal kunne gjøre mer for de som sliter mest med økte priser, sier SV-lederen.
Han varsler også tøffe forhandlinger i klima- og miljøspørsmål.
– Regjeringen må her erkjenne sjøl at de ikke er i nærheten av å være i rute for å nå klimamålene. De legger fram et avgiftsopplegg som vi frykter kan bidra til å øke utslippene, heller enn å senke dem. Her må vi bare erkjenne at avstanden er stor, sier Lysbakken.
[ Rødt frykter budsjettet vil gi mer barnefattigdom ]
Frykter økt ledighet
Selv om SV ønsker enda høyere skatter til de rike og formuende for å satse mer på velferd, mener NHO at regjeringens skatte- og avgiftsopplegg på mellom 40 og 50 milliarder vil koste samfunnet svært dyrt i form av mindre aktivitet i næringslivet og økt arbeidsledighet.
– Dette budsjettet vil slå inn på arbeidsplasser, og på toppen av alt vil de putte en sjokkregning på 50 milliarder kroner til bedriftene. Dette er dårlig nytt, og vil svekke bedriftene, muligheter til å gjøre det grønne skiftet, og ansette flere. Vi ser at det vil bli massive overføringer fra privat sektor til offentlig sektor. Dette ser ubalansert ut og vil koste arbeidsplasser, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid til Dagsavisen.
Også Frp-leder Sylvi Listhaug mener regjeringens skatte- og avgiftsopplegg vil få dramatiske konsekvenser.
– Etter det har drivstoffpriser, strømpriser, matpriser og renten økt dramatisk. Nå mener regjeringen at de tidenes skatte- og avgiftsbombe er riktig medisin. Dette vil få store konsekvenser for folk og bedrifter, sier Listhaug til Dagsavisen. Hun legger til:
– Regjeringen foreslår å gi 3 kroner og 30 øre i daglig skattelette til de med inntekter mellom 400–450. 000 kroner. Dette vil dekke utgiftene til en ekstra bærepose hver dag. Dette budsjettet er vanlige folks nedtur og vi kan trygt krone Trygve Slagsvold Vedum til skatte- og avgiftskongen.
Finanspolitisk talsperson i Ap, Eigil Knutsen, avviser på sin side at statsbudsjettet vil føre til økt arbeidsledighet.
– Jeg er veldig uenig i det. Økende og store forskjeller som vi har sett de siste årene, det er gift for omstilling og for verdiskaping. Vi omfordeler verdier nå og satser på verdiskaping, aktiv næringspolitikk, klimapolitikk som skal skape nye grønne arbeidsplasser, så Norge skal bli et enda bedre land og drive næringsvirksomhet i. Det kommer dette budsjettet til å bidra til. Men de med de største formuene må betale mer skatt, og det er forutsigbart at NHO er uenig i det. Men det er altså en ny kurs i skattepolitikken som skal utjevne forskjeller i Norge, sier han.
