Regjeringen tar grep rundt russiske fartøy: – Vi må stramme inn

Regjeringens avgjørelse ble kjent under en hasteinnkalt pressekonferanse torsdag ettermiddag, med flere statsråder til stede.

– Vi har fått informasjon som gjør at vi må stramme inn tilgangen for russiske fiskefartøy til å anløpe norske havner og også øke kontrollen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Regjeringens mål er at alle russiske fiskefartøy skal kontrolleres i norske havner. I forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina har Norge, som eneste land, fortsatt et unntak som gir russiske fiskefartøy tilgang til norske havner.

Kritikk fra Melby og Søreide

Venstre-leder Guri Melby er blant dem som har krevd at fartøyene stenges fullstendig ute, mens Høyre-leder Erna Solberg har bedt om en rask avklaring av spørsmålet.

Melby mener det er bra at regjeringen strammer til for russiske fiskefartøys adgang til norske havner, men at det ikke er nok.

– Det er bra at regjeringen nå har innsett det samme som Venstre har ment siden i vår, at de russiske fiskefartøyene bidrar til Vladimir Putins krigskasse og utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge. Regjeringen har uthult EUs sanksjoner i lang tid med sitt særunntak, sier Guri Melby til Dagsavisen.

– Selv om regjeringen nå har tatt noen skritt i riktig retning, har de ikke gode nok argumenter for hvorfor russiske fiskefartøy fortsatt skal få delvis tilgang til norske havner. Hvis regjeringen faktisk mener at disse fiskefartøyene utgjør en sikkerhetsrisiko, så burde de fullføre resonnementet sitt og stenge havnene helt. Fremdeles er det mulig for Putin å tjene på fiskefartøyene sine, selv om regjeringen i dag kanskje gjør det litt vanskeligere. Men det blir interessant å følge med på hva dette vil bety i praksis, legger hun til.

Hun får støtte fra Høyre-profil og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Høyre har hele tiden bedt regjeringen innføre et havneforbud, og i lang tid bedt regjeringen løpende revurdere unntaket for russiske fiskefartøy. Risikoen for at fartøyene kan være utstyrt med militære kapasiteter eller kan brukes til å omgå sanksjonsregler og eksportkontrollregelverk, er betydelig. Dette har også forsvarssjefen pekt på tidligere. Av samme grunn har vi også bedt regjeringen revurdere tillatelsen som er gitt til «Akademik Sergey Vavilov» for å gjennomføre et forskningstokt. Vi har i tillegg etterlyst at regjeringen må føre kontroll med de russiske fartøyene som kommer til norske havner, sier Søreide til Dagsavisen.

– Jeg mener denne innstrammingen i antall anløpshavner. og ikke minst at det nå skal føres kontroll med fartøyene, er riktig og helt nødvendig, men det kommer sent. Samtidig ber jeg regjeringen fortsette å løpende vurdere om russiske fiskefartøy i det hele tatt skal få anløpe norske havner i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, tilføyer Søreide, som leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Måtte gjøres, sier Støre

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at informasjonen regjeringen har fått, gjorde det nødvendig å stramme inn for russiske fiskefartøy. Regjeringen er blitt møtt med krav om å gjøre dette i flere måneder. Norge er eneste land som har hatt et unntak som gir russiske fiskefartøy adgang til våre havner.

På torsdagens pressekonferanse bekreftet regjeringen altså den nye innstrammingen.

– Hvorfor gjorde dere ikke dette før?

– Det er fordi vi ville ha et saklig grunnlag før vi tok en beslutning. Derfor er dette noe som vi må ha god innsikt i og god oversikt over før vi tar en beslutning. Det vi har sett til nå har gjort det nødvendig å stramme inn, sier Støre til NTB.

Derfor stenges ikke havnene helt

Stabilitet, matsikkerhet og bærekraftig forvaltning av fiskebestanden i nord gjør at det ikke innføres fullt forbud for russiske fiskefartøy i norske havner, opplyser fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

– Vi deler Barentshavet med Russland, og vi deler forvaltningen av fiskebestanden i Barentshavet med Russland. Det forplikter, sa han på spørsmål fra pressen.

Skjæran trakk fram torskekrisen og sildekollapsen på 50-, 60- og 1970-tallet som skrekkeksempel på hva som kan skje om Norge avslutter fiskerisamarbeidet med Russland helt.

– Vi lever i en verden som trenger mat, mer bærekraftig mat – ikke minst sjømat, poengterte Skjæran.

– Det er derfor viktig for forutsigbarhet og ro rundt fiske i Barentshavet, i Svalbard-sonen og i internasjonalt farvann i nord, slik at fiskerisamarbeidet i nord kan fortsette å fungere, sa han.

Mehl svarte ikke

Norge følger med på lovlig russisk aktivitet i Norge, men justisministeren kunne ikke gå konkret inn på om russiske fiskefartøy mistenkes brukt i etterretning.

NTB stilte spørsmål om begrensning av russiske fiskefartøys adgang til norske havner på pressekonferansen, i lys av invasjonen av Ukraina.

– Mistenker dere at fiskefartøy har blitt brukt i russisk etterretning?

– I et åpent samfunn som Norge må vi ta høyde for at ulike typer av lovlig aktivitet kan misbrukes blant annet til etterretningsformål. Det følger vi med på generelt grunnlag, og det er også noe av bakgrunnen for at regjeringen har styrket Politiets sikkerhetstjeneste det siste halvåret, for å øke evnen til å forebygge det, for å avdekke det og å håndtere en eventuell aktivitet. Og så kan jeg ikke gå nærmere inn på det konkrete spørsmålet, svarte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

[ Trygves beskjed til folk med dårlig råd som gruer seg til vinteren: – Vi må dempe prisveksten ]