Brannvesenet om stengingen av gate på Grønland: – Vi taper dyrebar tid

– Jeg hadde sett for meg at det var mye gråere her, men det er jo veldig hyggelig!

Per Anders Nordmann kommer gående bortover gata Grønland sammen med kjæresten Jennifer Ross (26). Det som for halvannen måned siden var en toveiskjørt bilvei, er i dag gjort om til enveiskjørt sykkelsti. Plassen som er frigjort blir brukt til uteservering, blomsterbed og offentlige sitteplasser. Mens Ross er fra Grefsen og er godt kjent i Oslo sentrum, er trønderen Nordmann ikke like kjent.

– Så fordomsfullt av deg! ler Ross til kjæresten.

Selv om de to ikke selv bor i hovedstaden, er begge enige om at færre biler i gata gjør byen både hyggeligere og tryggere for fotgjengere.

– Dette har jo vært et farlig kryss, det må være mye tryggere for barnefamilier å ferdes her nå, sier Ross.

[ – Banheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie ]

Også kjæresten liker den grønne, bilstille gata.

­– Men veistrekningen er ikke så veldig lang, de kunne godt stengt av hele gata. Men de må vel ta hensyn til varetransport og sånt, konkluderer Nordmann.

Har høstet kritikk

29. juni gjorde Oslo kommune deler av gata Grønland til en såkalt bylivsgate. Går alt etter planen åpnes gaten igjen for trafikk 15. oktober. Ifølge kommunens nettsider vil gaten åpnes for trafikk igjen 15. oktober. Dersom evalueringen av prosjektet tilsier det, gjøres gata igjen om til bylivsgate neste sommer.

Men ikke alle har vært like positive til tiltaket. Beboere i nabolaget har klaget på økt trafikk i nabogatene, og Avisa Oslo skrev nylig Aslak Heggland som stanset en politibil på vei gjennom gata, fordi han er kritisk til at politiet ikke følger skiltingen.

[ Esben Esther Pirelli Benestad: – Den setningen har drept noen ]

Leder for felles operativ tjeneste, politiinspektør Martin Strand sier til Dagsavisen at de bruker gata når det er utrykning, men at det ofte tar lengre tid for politiet å passere gjennom en gågate enn en bilvei.

– I motsetning til brannvesenet rykker vi som oftest ut fra bybildet, ikke fra stasjonen, og stengte gater og enveiskjørte veier er vi vant til.

Samtidig erkjenner han at det er utfordringer knyttet til utrykninger i gågater, også for politiet.

– Hvis vi er nødt til å kjøre gjennom en gågate i utrykning, er det flere hensyn vi må ta. Her kan det være både døve og folk som ikke ser. Men dette er ikke noen ny utfordring for oss, vi kjører også gjennom gågater som Karl Johan.

[ Derfor advarer ekspertene mot å terpe på bokstaber og tall før skolestart ]

Må komme til de eldgamle tregårdene

Innsatsleder ved Hovedbrannstasjonen i Oslo, Bjørn Fredrik Falkenberg sier at de var bekymret for sikkerheten da det ble satt opp sperringer i gata Grønland. Bebyggelsen i området er gammel, og gårder som restauranten Asylet ligger i, er gamle tregårder fra 1800-tallet. Forrige uke sendte derfor Falkenberg flere kolleger med stasjonens største utrykningskjøretøy for å teste forholdene.

– Vi er jo avhengige av å komme nærmest mulig byggene, spesielt med stigebilene som også trenger ekstra plass for å få ut støttebeina, sier han.

Testen var vellykket, brannbilen hadde plass til å både å kjøre inn i gata og å sette ut støttebeina. Likevel mener Falkenberg at halvstengte gater kan få alvorlige konsekvenser dersom en brann bryter ut

– Det skaper store utfordringer for oss når hovedutrykksaksene vi bruker blir gjort smalere og laget enveiskjørt, slik som det har blitt gjort på Grønland. Selv om tiltakene er ment positivt, sinker det oss som er avhengige av å komme fram og vi taper dyrebar tid.

Falkenberg sier til Dagsavisen brannvesenet stadig møter nye utfordringer med nye enveiskjørte gater og gateparkeringer. Selv om både politiet og brannvesenet kan kjøre inn i en enveiskjørt gate mot kjøreretningen, hjelper ikke det når gaten er smal og det kommer biler imot. Heldigvis er ikke dette et problem i den bilfrie gata på Grønland.

– Vi kommer oss fram på denne stubben og da vi testet kjøretøyet forrige uke kom vi oss over tak. Men jo flere sånne gater vi får, jo trangere blir det og jo mer må vi tenke oss om.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen