Dette blir de neste kampene i USAs høyesterett

I stedet for å feire USAs nasjonaldag 4. juli valgte titusener av amerikanere å heller demonstrere mot den ferske dommen i høyesterett som fjernet den føderale abortretten. Den svært omstridte avgjørelsen var en av tre høyesterettsdommer som skapte sterke reaksjoner rett før domstolen tok sommerpause.

Først åpnet høyesterett for at alle amerikanere kan bære våpen offentlig, så ble den føderale abortretten fjernet, og til slutt ble myndighetenes makt til å redusere CO₂-utslipp begrenset.

USAs forrige president Donald Trump utnevnte i sin tid tre av de ni dommerne som nå utgjør landets høyesterett, noe som endret maktbalansen fullstendig. Bare dager før presidentvalget i 2020 utnevnte Trump på kontroversielt vis konservative Amy Coney Barrett, som gjør at høyesterett består av tre liberale og seks konservative dommere.

– Dette er den første perioden med Barrett i høyesterett, og vi ser nå de dramatiske konsekvensene av at vi har fem veldig konservative dommere. Landet vårt er allerede dypt polarisert, og retten har gjort tydeliggjort at de tydelig står på en side av spliden, skriver jussprofessor Erwin Chemerinsky ved Berkeley-universitetet i California i en e-post til Dagsavisen. Han er ekspert på amerikansk høyesterett.

[ Her kan en nesten 100 år gammel abortlov bli vekket til live (+) ]

Blir mer bråk

USAs høyesterett ble opprettet i 1789 og har stor makt over samfunnsutviklingen. Den kan fortolke grunnloven og sette til side lover som de mener er i strid med den.

Chemerinsky tror viktige avgjørelser neste periode, som begynner 3. oktober, vil dreie seg om såkalt positiv særbehandling, på engelsk affirmative action, religionsdiskriminering og valglover. Jussprofessor Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo, som følger amerikansk politikk tett, trekker også fram positiv særbehandling og forholdet mellom antidiskriminering og ytrings-/religionsfrihet. I årevis har universitetene tatt rase med i betraktningen ved studentopptak, noe høyesterett har godtatt.

– Nå kommer også dette spørsmålet opp på nytt for retten, sier Stenseth.

Antidiskrimineringssaken går ut på om man har rett til å diskriminere andre basert på ytringsfrihet og religiøs overbevisning. Det er en oppfølging av en tidligere sak om en baker som nektet å bake en bryllupskake til et homofilt par og som i 2018 fikk støtte av høyesterett.

– Den gangen ble ikke ytringsfrihetsspørsmålet tatt opp i full bredde. Ytringsfrihet ser derimot ut til å bli satt i sentrum i saken som kommer, der en webdesigner har nektet å lage nettsider til et likekjønnet bryllup, sier han.

– Jeg vil tippe at med dagens sammensetning av domstolen vil man få nei til positiv særbehandling og ja til at du kan diskriminere basert på ytrings- og religionsfriheten, sier Stenseth.

[ Mot abortendringer i USA: – Vil sette likestillingskampen tilbake 50 år ]

– Reaksjonære

Høyesterettsjustitiarius John Roberts har pleid å legge seg på midten når høyesterett har tatt avgjørelser, og det var blant annet han som i sin tid reddet Barack Obamas helsereform, den såkalte Obamacare. Adam Liptak, en tidligere advokat som nå dekker høyesterett for New York Times, beskriver overfor avisen de øvrige fem dommerne som «utålmodige og ambisiøse».

Flere av de siste dommene har skrotet lover som går tiår tilbake. Den siste abortavgjørelsen opphevet Roe versus Wade, som i 1973 sikret den føderale retten til fri abort.

Den konservative dommeren Clarence Thomas har blant annet vært klar på at han er villige til å sette gamle presedenser til side.

– Nå har ikke Roberts den rollen lenger, for den konservative siden har flertall uavhengig av ham. Det så vi særlig i abortsaken nylig. Det er tydelig at domstolens flertall nå egentlig heller i en reaksjonær retning heller enn i en konservativ, bevarende, retning. Den arbeider for å gjeninnføre noe som eksisterte i fortiden, sier Stenseth,

Dommerne i høyesterett som Stenseth kaller reaksjonære, fortolker grunnloven helt etter ordlyden, forklarer han.

– De vurderer hvordan man ville gjort dette for over 200 år siden. I dag blir da resultatet ofte reaksjonært. Roe versus Wade-dommen var veldig progressiv og framoverskuende, og nå kommer reaksjonen. De vil tilbake til det de anser som klassiske amerikanske verdier, sier jussprofessoren.

Stenseth legger særlig vekt på dommene om abort og våpen. Avgjørelsen om myndighetenes mulighet til å redusere CO₂-utslipp, framstår mindre kontroversiell rent juridisk, ifølge ham.

[ Ekspert: – Trump har totalt forgiftet tiltroen til valgsystemet ]

Tilliten faller

Etter opphevelsen av Roe versus Wade skal delstatene selv bestemme om abort blir lovlig eller ikke. Rundt 20 delstater har sagt at de vil gjøre abort ulovlig. En undersøkelse for ABC News og Washington Post viser at et flertall i den amerikanske befolkningen ville at Roe versus Wade skulle bli opprettholdt.

– Min følelse er at dette vil øke splittelsen ved at konservative er triumferende og liberale er opprørte. Alle innser imidlertid at høyesterett ikke står i midten, men beveger seg rask til høyre. Man kan ikke vite hva dette vil bety for det amerikanske samfunnet eller høyesterett, sier Erwin Chemerinsky ved Berkeley-universitetet.

57 prosent av amerikanere motsetter seg et forbud etter 15 uker, mens 58 prosent mener abort bør være lovlig i alle eller i de fleste tilfeller, ifølge undersøkelsen. 28 prosent mente at Roe versus Wade burde bli endret. En dom fra 1992 støttet Roe og fastslo at delstatene ikke kan forby abort før uke 23–24 i svangerskapet.

– Tilliten til høyesterett i USA er svekket etter abortavgjørelsen fordi så mange er uenige, sier USA-ekspert Eirik Løkke, som jobber i den liberale tankesmia Civita.

[ Det som skjer i Michigan, leder an ]

Historiske endringer

Trump utnevnte sin første dommer til høyesterett, Neil Gorsuch, i 2017. Året etter utnevnte han Brett Kavanaugh, før Amy Coney Barrett gjorde sin inntreden i 2020. Plassen hennes ble ledig etter at den liberale dommeren Ruth Bader Ginsburg døde.

Flere av avgjørelsene som har skapt sterkest reaksjoner den siste tiden, har blitt vedtatt med seks konservative stemmer mot tre liberale. Det er særlig opphevelsen av Roe versus Wade som har skapt enormt sinne.

– I løpet av min livstid har det har aldri vært en periode som dette. Den eneste analogien jeg har, er de dramatiske endringene i konstitusjonell rett i 1937, skriver Chemerinsky ved Berkeley-universitetet.

I 1937 prøvde president Franklin D. Roosevelt å utvide høyesterett med flere dommere for å få gjennom New Deal-lovgivning som hadde blitt blokkert i retten. Presidenten argumenterte for at det måtte være opp til Kongressen å avgjøre hvor mange dommere som skal være i høyesterett siden grunnloven ikke sier noe om det. Høyesterett snudde imidlertid i sitt syn på Roosevelts lovgivning, så hans foreslåtte endringer av landets øverste domstol ble ikke nødvendige.

Den siste tiden har det blitt diskutert om president Joe Biden burde fylle opp høyesterett med egne dommere. I slutten av juni avviste pressetalskvinne Karine Jean-Pierre at Biden støtter noe slikt. Før presidentvalget i 2020 sa også presidenten at han ikke støtter såkalt court-packing.

Spår debatt framover

Stenseth ved UiO er overrasket over at det ikke har blitt enda større debatt om høyesteretts politiske rolle i hovedstrømsmediene i USA etter abortavgjørelsen. Han tror likevel det vil bli stor debatt om domstolen den neste tiden.

Han viser til at flertallet i høyesterett i andre saker – særlig abortsaken – har trukket fram at det bare er ordlyden i grunnloven som teller.

– Det står ikke noe i grunnloven om at høyesterett kan sette bort en annen lov. Det står heller ikke noe om hvor mange høyesterettsdommere det skal være. Det vil være de store diskusjonene framover, sier han.

[ Debatten går etter masseskyting: Kan USA endre våpenlovene? ]

Abort blir valgkamp

Joe Biden beskrev dagen da avgjørelsen ble tatt, som en trist dag. Han har lovet at han vil jobbe for å sikre abortrettigheter etter avgjørelsen, og han sa at abortdommen har destabilisert USA.

Biden varslet at Roe versus Wade vil bli en del av høstens valgkamp før mellomvalget i november. Da er alle setene i Representantenes hus på valg, det samme er 34 av 100 Senatsplasser.

Da Biden holdt tale på USAs nasjonaldag 4. juli, dro han fram de siste høyesterettsavgjørelsene.

– Jeg vet at det kan være utmattende og urovekkende, men i kveld vil jeg at dere skal vite at vi kommer til å komme oss gjennom alt sammen, sa presidenten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen