Verden

Abortkampen i USA: – Det som skjer i Michigan leder an

Slaget om fortsatt tilgang til abort er allerede i gang i Michigan. Men det er ikke bare abortretten som står på spill, sier folkevalgte Laurie Pohutsky.

LANSING (Dagsavisen): – Folk må forstå at det er ikke bare tilgangen til abort som står på spill. Det er ikke bare LHBT-rettigheter. Dette er en samordnet innsats som har pågått i årtier for å sakte, men sikkert svekke rettigheter. Det kommer til å ramme alle, ikke bare enkelte grupper. Jeg håper folk følger med, sier Laurie Pohutsky.

Hun er folkevalgt for Demokratene i Michigan og er i sin andre periode i delstatsforsamlingen. Pohutsky leder nå grupperingen Progressive Women’s Caucus, som har retten til selvbestemt abort som en av sine viktigste kampsaker. For tida innebærer det å kjempe mot at en abortlov fra 1931 igjen skal tre i kraft i Michigan hvis USAs høyesterett skroter den føderale abortretten. Michigans demokratiske guvernør Gretchen Whitmer har sagt at hvis det skjer, vil delstaten over natta sitte igjen med en av USAs mest ekstreme abortlover.

– Det som skjer i Michigan nå er veldig, veldig interessant, og det leder på mange måter an, sier Pohutsky.

Clinton, Warren og AOC

Dagsavisen møter Pohutsky på kontoret hennes i Michigans hovedstad Lansing. Store vinduer vender ut mot det monumentale bygget som huser delstatsforsamlingen. Alle de folkevalgte har utsikt den veien.

Tre av demokratenes mest kjente kvinnelige politikere pryder pulten hennes: Hillary Clinton, Elizabeth Warren og Alexandria Ocasio-Cortez, kjent som AOC. Figurene har hun fått av venner, og Pohutskys favoritt er Massachusetts-senator og tidligere presidentkandidat Warren. Ikke bare ga Pohutsky sin støtte til Warrens valgkamp, Warren gjorde det samme til henne.

Alexandria Ocasio-Cortez, Elizabeth Warren og Hillary Clinton-figurene pynter opp pulten til Laurie Pohutsky.

I november står Pohutsky igjen på valg, i likhet med politikere over hele USA. Det er tid for mellomvalg, og en rekke posisjoner både i delstatene og føderalt skal fylles. Abort er en av sakene republikanere og demokrater håper vil mobilisere velgerne, og demonstrasjoner både for og mot har allerede trukket tusenvis siden mai.

Bakgrunnen var lekkasjen av et utkast som kan tyde på at det er flertall i USAs høyesterett for å slå strek over høyesterettsdommen Roe versus Wade fra 1973. Det er dommen som i praksis sikret retten til abort. Hvis domstolen går bort fra dommen, vil det bli opp til de enkelte delstatene å selv bestemme. 13 stater har vedtatt lover som gjør abort ulovlig så snart høyesterett åpner for det. Andre har tatt grep for å sørge for at tilgangen til abort bevares.

En endelig avgjørelse er ventet i løpet av juni eller juli.

176 år gammel tekst

For Michigans del kan en lov fra 1931 igjen bli gjeldende. Loven forbyr abort med unntak av for å redde den gravides liv, og gjør ikke unntak for verken voldtekt eller incest. Lovverket er fra 1931, men lovteksten ble faktisk skrevet i 1846, forteller Pohutsky.

– Den loven var aldri ment å bli håndhevet i 2022. Poenget med den var å begrense den økonomiske friheten, sosiale mobiliteten og kvinners liv. De var ansett som ektemannens eiendom og å få barn var da sett som hele poenget med deres eksistens. Det var ingen hemmelighet.

Også før lekkasjen fra høyesterett ble det spekulert på om domstolen kom til å skrote eller gjøre endringer i Roe versus Wade. Innholdet i lekkasjen var derfor ingen overraskelse, sier Pohutsky.

– Men politikken i det hele, det å prøve å skjule religion bak argumenter om delstaters rettigheter … Jeg har ikke noe problem med at delstater skal bestemme en del, men dette er et argument som brukes av folk i delstater som kommer til å nekte folk kontroll over egen kropp.

Snakker om drap

Dagsavisen har tidligere skrevet om noen av dem som står på den andre sida av Pohutsky. Abortmotstander Colin Miranda mener abort alltid bør være ulovlig, også etter voldtekt.

– Jeg synes bare ikke at det er ok å drepe folk. Det er det enkle svaret. Fosteret eller embryoet er et uskyldig menneske, og jeg forstår ikke hvordan voldtekt rettferdiggjør å drepe noen, sa han.

Det er et syn som er basert på religion, mener Pohutsky.

– Hvis det er det deres tro dikterer er nå det en sak. De trenger ikke oppsøke aborttjenester. Men det er ikke myndighetenes jobb å påtvinge noens religiøse overbevisninger på alle andre.

Spørsmålet om det bør være lov å demonstrere utenfor abortklinikker synes hun er vanskelig. På den ene sida støtter hun ytringsfrihet. Men hun vet også at det har vært tilfeller av trakassering av folk som oppsøker abortklinikker, og demonstranter som beveger seg inn på privat eiendom.

Tar flere grep

I tillegg til at det er tatt rettslige steg, blant annet fra guvernørens side, har Pohutsky og kollegene fremmet et lovforslag som vil oppheve abortforbudet fra 1931 i Michigan. De går også lenger og prøver å sette en stopper for noen restriksjoner, deriblant kravet om tenkepause på et døgn for å få utført en abort.

Michigan-guvernør Gretchen Whitmer  under en pressekonferanse.

Utfordringen er at republikanerne kontrollerer begge kamrene i delstatsforsamlingen. Det betyr at det ofte er vanskelig for demokratene å få gjennomslag for sin politikk. Nå håper de at mellomvalget i november vil endre balansen i deres favør.

En underskriftskampanje er også lansert med mål om å hanke inn nok signaturer til at endring av Michigans grunnlov for å sikre retten til abort, skal stå på valgseddelen i november. Flere tusen underskrifter er samlet inn, men over 425.000 trengs innen 11. juli. Totalt bor det om lag 10 millioner innbyggere i staten.

Abortforkjempere samlet seg utenfor delstatsforsamlingen i Lansing etter lekkasjen fra høyesterett.

– Mange innbyggere skjønner hvor stor fare tilgangen til abort i Michigan er i, og de er oppildnet og klare til kamp, sier Ashlea Phenice, kommunikasjonsrådgiver i interesseorganisasjonen Planned Parenthood Advocates of Michigan, til nettsida MLive.

Planned Parenthood er også en av organisasjonene som jobber for reproduktiv helse, og hvor det er mulig å få utført en abort.

Republikansk jubel

Etter lekkasjen fra høyesterett var det flere republikanere i Michigan som jublet, blant dem kandidater som vil utfordre Whitmer om guvernør-jobben.

– Hvis det stemmer, mener jeg at høyesterett handlet rett ved å la innbyggerne i Michigan bestemme selv. Som guvernør vil jeg sikre at Michigan er en stat som respekterer livets ukrenkelighet, tvitret Kevin Rinke, som er en av flere republikanske kandidater.

I mai sørget en midlertidig forføyning i en lavere domstol for at abortretten i Michigan enn så lenge består også hvis høyesterett skroter dommen Roe versus Wade som sikrer retten til abort i USA i dag. Republikaneren Pamela Hornberger har gått ut mot dommeren og kritisert de som bruker en «så polariserende» sak for å sanke stemmer. Først når eller hvis Roe versus Wade skrotes, vil det være mulig å ha en seriøs debatt om veien videre for Michigan, sier hun til The Detroit News.

Væpnede demonstranter og trusler

I tillegg til den pågående kampen mot abortloven fra 1931, har Michigan vært i sentrum for flere dramatiske hendelser de siste årene. I 2020 ble flere medlemmer av en høyreekstrem militsgruppe pågrepet for å ha planlagt å kidnappe guvernør Gretchen Whitmer. Tidligere samme år tok tungt bevæpnede demonstranter seg inn i Michigans delstatsforsamling i protest mot koronarestriksjonene Whitmer innførte. Bildene gikk verden rundt.

Tre menn står med våpen ved en trapp.

De folkevalgte var samlet, og Pohutsky forteller at selv om det var skremmende der og da, var det først seinere at det virkelig gikk opp for henne hva som faktisk hadde skjedd.

– Jeg tror at mange av oss prøvde å skyve det unna fordi vi kom oss trygt ut, sier hun.

Da det skjedde satt hun på galleriet inne i Representantenes hus, og forklarer at de møtte låste dører da de prøvde å flykte ut via utganger som fører mot kontorer. De visste ikke at dørene var låst, og de ble fanget der oppe mens demonstrantene prøvde å ta seg inn i kammeret. Til slutt var det noen som fikk låst opp dørene og de folkevalgte kom seg ut. Kanskje rundt en måned seinere fant de ut at noen av folkene som hadde prøvd å komme seg inn i Representantenes hus, var de samme som hadde planlagt å kidnappe og drepe guvernør Whitmer.

– Da de skjønte at guvernøren ikke sitter i Lansing var planen deres å holde oss som gisler og drepe oss på TV for å prøve å lure henne ut, ifølge Pohutsky.

Etter det ble det flere både drapstrusler og forfølgelser. Det ble spesielt ille etter presidentvalget i 2020, forteller hun.

– Det har vært skummelt, og det startet med stormingen 30. april.

Strengere våpenlover

Det kom samtidig enkelte endringer i kjølvannet av stormingen. Før var det lov å åpent bære våpen inne i delstatsforsamlingen. Det er ikke lenger lov – nå må våpnene bæres skjult.

Demonstranter, flere av dem med våpen, tok seg etterhvert inn i delstatsforsamlingen i Lansing 30. april 2020.

Andre hendelser har imidlertid ikke blitt møtt med politisk endring.

Etter at en 15 år gammel elev skjøt og drepte fire andre på en skole i Oxford i Michigan i november 2021, var det lenge et håp om strengere våpenlover i delstaten, sier Pohutsky. Men igjen stakk den politiske sammensetningen i delstatsforsamlingen kjepper i hjulene. Pohutsky har likevel tro på at det er mulig å få til endring, men tviler på omfanget.

– Men det handler ikke bare om lover. Det er også en våpenkultur i dette landet. Vi har bestemt at friheten til å ha en AR-15 er viktigere enn friheten til å vite at når et barn går på skolen, så vil de komme hjem igjen. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal komme oss rundt det, sier hun.

AR-15 er en type halvautomatiske våpen som er brukt i de fleste masseskytingene de siste årene.

Våpendebatten har for alvor blusset opp igjen etter at 19 barn og to lærere 24. mai ble drept i Uvalde i Texas i den dødeligste skoleskytingen på ti år i USA. Demokrater har krevd endringer, deriblant strengere bakgrunnssjekker og forbud mot halvautomatiske våpen. Republikanerne i Senatet har så langt satt ned foten for debatter eller avstemninger om økt våpenkontroll.

Et flertall i Representantenes hus stemte onsdag for å blant annet heve aldersgrensa for å få kjøpe halvautomatiske våpen. Det er ikke ventet at restriksjonene får det nødvendige flertallet i Senatet.

Nå håper Pohutsky at både abort og våpenkontroll blir viktige saker for velgerne i mellomvalget i november. Men hun er redd for at det store antallet masseskytinger ender med at folk rett og slett mister fokuset etter hvert. USA har så langt i år hatt over 200 slike skytinger, som defineres ut fra en hendelse der fire mennesker eller flere blir drept eller såret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen