Ekspert: – Trump har totalt forgiftet tiltroen til valgsystemet

Tidligere denne uka underskrev Floridas republikanske guvernør Ron DeSantis på en lov for å etablere en egen politistyrke som skal håndtere valgfusk og annen valgkriminalitet. Det skjer etter at DeSantis har vært under press fra enkelte republikanere om å gjøre en fullstendig gjennomgang av 2020-valget, til tross for at Donald Trump tok en komfortabel seier i delstaten.

Under signeringen sa DeSantis at vanlig politi ikke er utstyrt eller villig nok til å etterforske saker om valgfusk på grundig vis.

Florida ble med det en av de første delstatene i USA med en egen politistyrke som skal fokusere på valgfusk, noe som er et svært sjeldent problem, skriver CNN. For mange republikanere har det imidlertid blitt en stor sak etter presidentvalget i 2020, som Donald Trump hevder ble stjålet fra ham. Det er gjentatte ganger tilbakevist.

Demokrater har gått ut mot opprettelsen av det nye valgpolitiet og argumenterte med at selv guvernøren har sagt at presidentvalget gikk trygt for seg. Den folkevalgte demokraten Yvonne Haynes Hinson mener loven kun vil sette opp ytterligere barrierer for å stemme, og at den er målrettet mot fargede.

– Denne mobbetaktikken vil skremme og forhindre arbeidere, familier og vanlige folk, sa Hinson i en uttalelse.

[ Florida oppretter valgpoliti ]

– Demokratisk forvitring

– Dette er en løsning uten et problem, fordi valgfusk ikke er et problem i USA. DeSantis forsøker å bli trumpismens nye leder ved å systematisk sette Trump-agendaen ut i live, noe Trump selv ikke evnet å gjøre, sier Hilmar Mjelde, som er forsker ved forskningssenteret Norce, til Dagsavisen.

Florida-guvernør DeSantis har gjennomført Trump-politikk i stor skala, fortsetter Mjelde. Det inkluderer blant annet færrest mulig tiltak i møte med koronapandemien, kamp mot det han omtaler som «politisk korrekt» skolepensum og anti-sensur-tiltak mot sosiale medier. DeSantis har også gått inn for innskjerping av Floridas valglov.

– Dette er veldig populær politikk blant republikanske velgere i hele USA, og DeSantis har presidentambisjoner. Han signaliserer høylytt at han tilbyr en slags seriøs trumpsime, men uten alt Trump-kaoset, sier Mjelde.

DeSantis har stått for flere kontroverser den siste tida. Tidligere i april signerte han to lover rettet mot Disney-konsernet, som blant annet skal oppheve Disneys spesialstatus i Florida. Det omtales som politisk gjengjeldelse etter at Disney kritiserte en ny Florida-lov populært kalt «Don’t say gay», som prøver å forby undervisning om kjønnsidentitet og legning for yngre elever. Elever og andre har demonstrert mot loven og Det hvite hus har omtalt den som «ondskapsfull».

Akkurat innføringen av eget valgpoliti vil trolig ha liten effekt, sier Mjelde.

– Floridas valgkretser favoriserer allerede Republikanerne – i trolig så få som 2 av 28 valgkretser er det reell konkurranse mellom de to partiene. Dessuten er Demokratene blitt flinke til å mobilisere velgerne på en måte som kompenserer for strengere valglover. Det så vi nasjonalt i 2020.

Han er mer bekymret for nye lover som gjør det lettere å omstøte et valgresultat etter selve stemmegivningen. Det vil ta til årets mellomvalg og 2024-valget for å se hvordan det utspiller seg, sier Mjelde.

– Men Trump har totalt forgiftet tiltroen til valgsystemet. Mistilliten øker av flere grunner, men Trump er den enkeltfaktoren som har hatt størst destruktiv effekt med sitt fantasi-prat om valgjuks, sier forskeren, og fortsetter:

– USA opplever en demokratisk forvitring. USA kan komme til å veksle mellom dysfunksjonelt demokrati og en mild form for autokrati fra 2024 og framover.

[ Statsviter om USA: «Betydelig risiko for overgang til fullt diktatur» ]

Påstander om valgfusk

Mjelde er ikke den eneste som har advart om hvordan det kan gå framover for USA. Rundt 200 amerikanske professorer og demokrati-eksperter skrev i et opprop i fjor sommer at USAs demokrati er i fare. Bakgrunnen var republikanske forsøk på å endre valglovene på delstatsnivå, ifølge NTB.

Republikanske politikere i Texas, Georgia, Iowa og flere andre delstater har begynt å endre valglovene, og hindring av valgfusk brukes som begrunnelse.

– Det er en kjempesak, som ikke bare rammer Biden og demokrater, men har noe å si for hele det amerikanske demokratiet, har USA-ekspert Jennifer Leigh Bailey ved NTNU tidligere sagt til Dagsavisen om de nye lovene.

Innføringen av nye valglover er møtt med protester det siste året, og motstanderne mener blant annet at lovene gjør det vanskeligere for minoriteter å stemme.

De frykter loven om velgerrettigheter, Voting Rights Act, som ble vedtatt i 1965, er i ferd med å svekkes kraftig. Målet med loven var i sin tid å få en slutt på diskriminerende valgregler. USA har likevel en lang historie med tilfeller der bestemte velgergrupper har blitt forsøkt undertrykt eller hindret fra å bruke stemmeretten sin. Kritikerne mener prosessen har skutt kraftig fart i etterkant av Trumps vedvarende påstander om valgfusk.

En gransking gjort av nyhetsbyrået AP i 2020-presidentvalget avdekket færre enn 475 potensielle tilfeller av valgfusk ut av 25,5 millioner avlagte stemmer i seks delstater der Trump og hans allierte hevdet at motstanderen Joe Biden vant på grunn av valgfusk, skriver NTB.

[ Titusener protesterte mot lover som begrenser muligheten til å stemme i USA ]

Ut mot Florida-lov

De siste åra har det vært flere forsøk på å påvirke utfallet av et amerikansk valg, blant annet ved å stenge eller flytte valglokaler. The Guardian skrev før presidentvalget i 2020 at Texas «ledet» an sør i USA i antall nedstenginger av valglokaler, noe som gjorde det vanskeligere for minoriteter å stemme.

Kritikere av Texas-guvernør Greg Abbott anklaget ham for velgerundertrykkelse etter at han gikk inn for at det kun skulle være ett sted per fylke der velgere kan levere poststemmer. Abbott hevdet at det var for å unngå ulovlig stemming.

I Florida er det andre år på rad at republikanerne har gjort endringer i delstatens valglover. I fjor innførte DeSantis og folkevalgte en lov som kom med nye restriksjoner på poststemmer, som var en het potet før presidentvalget. Før 2020-valget var det både en administrativ bekymring for at noe skulle gå galt i prosessen og en politisk strid. Trump hevdet blant annet at poststemming ville medføre juks, mens motstanderne mente det var politisk motivert kamp fra den sittende presidenten.

I mars slo en føderal dommer fast at fjorårets innskrenking i Florida var både mot den amerikanske grunnloven og som diskriminerte minoritetsvelgere. Delstaten har anket avgjørelsen.

[ Delstat må tegne valgdistriktene på nytt ]

Tegner om kartene

Tidligere i år led president Joe Biden nederlag i Senatet i sitt forsøk på å få plass en ny valgreform. Demokratene foreslo blant annet å gjøre valgdagen til en føderal helligdag og sikre tilgangen til forhåndsstemming og poststemming. Biden sa at han var skuffet over at Senatet «ikke har stått opp for demokratiet».

I tillegg til nye valglover har flere delstater fått kritikk for opptegning av nye valgdistrikter. I januar slo en føderal domstol fast at svarte velgere ble ulovlig diskriminert da republikanerne i Alabama tegnet opp delstatens sju nye valgdistrikter i fjor.

Avgjørelsen gikk inn i en langvarig og betent strid mellom demokrater og republikanere om hvordan nye valgdistrikter tegnes opp. Såkalt gerrymandering, praksisen der et flertall i en delstats folkevalgte forsamling vedtar distriktskart som favoriserer eget parti, har fått ny aktualitet før mellomvalget i november i år. Alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg, det samme er 34 av 100 Senatsplasser.

I Florida har guvernør DeSantis gått inn for et nytt valgkart som kan hjelpe Republikanerne sanke inntil ytterligere fire nye seter i Representantenes hus, ifølge Dave Wasserman ved The Cook Political Report, som analyserer valg og valgkamper i USA.

I likhet med tidligere forslag til valgkart fra DeSantis’ kontor, vil det siste trolig redusere antall valgdistrikter der svarte velgere er i flertall, og dermed gjøre det vanskelig for demokratene å vinne andre steder enn i storbyene og nord for Orlando.

Også i demokratstyrte delstater er det gjort forsøk på å endre valgkart. Denne uka slo en ankedomstol i New York fast at demokratenes nye valgkart bryter med delstatens lov mot gerrymandering. Det betyr trolig forsinkede primærvalg, særlig til Representantenes hus og delstatssenatet.

[ «DeathSantis» utpekes som naturlig Trump-etterfølger: – Veldig enkelt å se appellen ved ham ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om gerrymandering

• Gerrymandering er en betegnelse for «valggeometri», det vil si oppdeling av en stat i valgkretser på en slik måte at et enkelt parti får fordeler ved det.
• Ordet er amerikansk-engelsk, etter Elbridge Gerry, guvernør i Massachusetts og USAs visepresident i perioden 1813-1814. Gerry ble beskyldt for å trekke grensene for valgkretsene på en måte som favoriserte hans eget kandidatur.
• En av valgkretsene ble i en vitsetegning i Boston Gazette påstått å ha form som en salamander; derav ‘gerrymander’.

Kilde: Store Norske Leksikon

---