Frustrasjon i Fellesforbundet etter «tannløse» kraft-vedtak i LO

Stemningen blant de såkalte «kraftopprørerne» i Fellesforbundet var på et bunn-nivå da LO-kongressen ble oppsummert på representantskapsmøte i forbundet denne uka.

Etter at LO-kongressen ble preget av diskusjoner om strømprisene og kraftpolitikk, endte LOs øverste organ med å vedta dette:

«LO mener det må være en overordnet ambisjon at vi igjen får en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som fører oss tilbake til normale norske kraftpriser i Syd-Norge.

Inntil prisene er stabilisert er det viktig at statens strømstøtteordning videreføres og at det vurderes etablering av ordninger for deler av næringslivet som ikke har tilgang til langsiktige industrikraftordninger. Lange fastprisløsninger må videreutvikles.»

[ Arnstad: Sp har ikke sagt ja til hybridkabler ]

Kurere pest med paracet

– Strømstøtte er vel og bra, men skal vi altså fortsette å kurere pest og kolera med plaster og paracet? Jeg beklager at det ikke kom tydeligere signaler fra LO-kongressen. Ingen retning ble gitt, oppsummerte Atle Tranøy fra Stord, en av de virkelige tungvekterne blant norsk industris tillitsvalgte.

Tranøy var en av flere som tok opp at de langsiktige konsekvensene av å sitte stille i båten mens strømpriskrisa herjer, kan bli store.

– Hva er de politisk konsekvensene av å liberalisere kraftmarkedet, og å forlate prinsippet om at kraften skal bygge landet? Skal våre kraftressurser være gjenstand for en fullstendig liberalisert markedsstyring eller skal de være en strategisk ressurs?

[ LO-kongressen 2022: Her er de 10 viktigste vedtakene ]

– Ingen forutså krigen i Ukraina

Fellesforbundet hadde invitert LOs sekretær Are Tomasgaard, som skal representere LO i den regjeringsnedsatte Energikommisjonen, til representantskapet.

For mens LO-kongressen stemte ned både forslag om å ta Acer ut av EØS-avtalen, regulering av fyllingsgrad i vannmagasinene og å innføre strukturelle tiltak for å ta politisk kontroll over kraften, ber heller LO om at Energikommisjonen «ser på hvordan det norske kraftsystemet kan sikres mot energikriser”.

Tomasgaard påpekte overfor representantskapet at kraft er en politisk potent tema, og at han ikke har alle svarene.

Saken fortsetter under bildet

– Ingen forutså krigen i Ukraina og den enorme påvirkningen den har på Europas kraftmarked. Markedet krasjer i møte med en krig. Det er mange løse tråder. Hvor mye skal vi regulere på grunnlag av den akutte krisen krigen har utløst? Europa er i dyp krise nå, skal vi bryte avtaler om kraft som vi nettopp har inngått? Jeg er livredd for at vår industri ikke vil ha noe europeisk marked, sa Tomasgaard.

[ Olje- og energiministeren: – Ingen vil ha nye master, vind på land eller ny vannkraft. Men alle vil ha billig strøm! Det er komplett umulig å gjennomføre ]

Frykter dyrekjøpt seier

Mens industriens talsmenn og mange av forslagene fra Fellesforbundet på kraft og strøm led nederlag på LO-kongressen, er vedtakene blitt omtalt som en seier for Arbeiderpartiets ledelse og energiminister Espen Barth Eide.

Hans uttalelse til NTB om at «jeg tror det er ganske marginale grupper som har gjort ganske mye ut av seg», falt ikke i god jord blant Fellesforbundets fremste tillitsvalgte.

– Prisene er et stort problem for mange, også LOs medlemmer. Det er forventet at vi er en tydelig stemme. Men dette var lite handlingsrettet og en skuffelse. Også regjeringen hadde hatt godt av et dytt fra LO for mer kraftfulle tiltak. Strømprisene kan rett og slett knekke regjeringen, og det er en særdeles alvorlig situasjon, sa Steffen Høiland fra Sauda og Fellesforbundet i Nord-Rogaland.

Han karakteriserte kongressens vedtak som relativt tannløse, og hadde håpet på noe mye mer konkret.

[ LO-kongressen: Kommentar: Det var verdens minste nyhet som ble veldig stor ]

– Vi savner vilje til å gjøre noe

Heller ikke Christian Justnes fra Agder, som i likhet med Steffen Høiland er medlem i Arbeiderpartiet, satte pris på å bli karakterisert som nærmest en radikaler i et marginalt miljø med en smal agenda.

Bekymringen for at hele regjeringsprosjektet kan velte og i alle fall glemme fornyet tillit fra velgerne om tre år, var stor blant dem som tok ordet på representantskapet.

– Det er en viss frustrasjon å spore over at vi ikke kom noen vei med strømprisene på LOs kongress. Ikke minst har dette en sosial dimensjon, sa Justnes. Han påpekte at kraftsystemet tydeligvis er sårbart.

– Vi savner vilje til å gjøre noe. Vi kan ikke sette vår lit til en sommer med mye regn og vind. Det sies at vi i dag har politisk styring over kraften. Ja vel? Per i dag bruker vi den i hvert fall ikke, sa Justnes.

[ Strømopprørere tapte på LO-kongressen ]

Keiserens nye klær

Det var mange som etterlyste konkrete løsninger fra LO og Tomasgaard. Blant dem var Joachim Espe i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo:

– Det blir som keiserens nye klær når LO-kongressen ikke kommer med et eneste svar. For eksempel stemmer den ned konkrete forslag om å regulere tømming av vannmagasinene og krafteksporten. LO-kongressen ga null i forhold til de verktøyene vi trenger og sluttresultatet var kjemisk fritt for forslag som monner, uttalte Espe.

[ Kommentar: Mer norskprodusert strøm kommer ikke av seg selv ]

Strid om kablene

Mye av striden rundt strømprisene har vært knyttet til utenlandskablene som eksporterer norsk strøm til markeder i Europa.

– Uhemma overføringskapasitet til et marked med høye priser vil smitte. Det må vi ta tak i. Hvilke grep kan vi ta? Vi må tørre å diskutere elefanten i rommet, markedssystemet og den frie flyten av kraft. Slik det er nå, priser vi ut vårt eget næringsliv, sa Steffen Høiland.

Atle Tranøy påpekte at kabler er nødvendig hvis Norge skal nå sine mål om å bli en stor aktør innen fornybar energi. Problemet er ifølge Tranøy at Norge fraskriver seg muligheten til å regulere flyten i kablene, ved å knytte seg til EUs system der kraften skal selges der prisen er høyest.

– Systemet er nå satt på sin første skikkelige prøve, og har vist seg fullstendig uegna.

Tranøy var provosert over det han opplevde som såing av tvil om kraftopprørernes solidaritet, både med Ukrainas folk og et Europa i kraftkrise.

– Men ethvert land verner om sine fortrinn, hvorfor skal vi frasi oss våre naturgitte fortrinn?

[ Støre advarer mot Acer-utmeldelse: – Vi kan ikke kutte båndene til Europa ]

Frykter løpet er kjørt

På representantskapsmøtet kom det også fram en sterk utålmodighet for å løse strømproblemene.

Bjørn Sigurd Svingen, som kommer fra industrien på Raufoss, var redd det kan være for seint dersom prisene en gang i framtida går ned når kraftproduksjonen har tatt seg opp både i Norge og på kontinentet.

– Industrien blør, og det er nå. Det er vel og bra med plaster og paracet, men hvis det en gang i framtida skulle dukke opp en enkeltmannspakke så kan det være for seint for mye av den konkurranseutsatte industrien. I min bedrift alene forsvinner 15 millioner fra bunnlinja bare i år, påpekte Svingen.

Han frykter at løpet er kjørt for mye av industrien når mange langsiktige kraftkontrakter skal reforhandles.

– Skal vi i det hele tatt ha konkurranseutsatt industri i Norge? Dette utfordrer frontfaget, som hele LO snakker så varmt om, i langt større grad enn noen sykepleiere og lærere.

Saken ble først publisert på FriFagbevegelse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen