Nyheter

Flere russere i Norge stiller opp for ukrainske flyktninger: – Føler et stort ansvar

Mens Russland bomber og dreper ukrainere, forsøker noen russere i Norge å gjøre noe godt for dem. De vil ikke la deres identitet bli styrt av handlingene til en stat villig til å drepe sine naboer.

Etter flere års konflikt, invaderte Russland nabolandet Ukraina den 24. februar. Det ble starten på en krig som til nå har ført til at rundt 1.800 sivile har blitt drept, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). De antar at tallet egentlig er langt høyere.

Ifølge samme kilde har over 4,5 millioner mennesker flyktet fra landet. Så langt har over 11.000 av dem søkt om asyl i Norge, ifølge UDI.

Krigen har ført til splittelse mellom russere og ukrainere. I Norge forsøker nå noen russere å bygge bruer, i stedet for å sprenge dem.

Jeg skammer meg over å være russisk på grunn av det som har skjedd.

—  Evgenia Egorova

En av dem er Vladislav Kazanskiy. Han startet opp et prosjekt kalt Suppe(r)kraft, etter inspirasjon og oppfordring fra to ukrainere i Norge.

Prosjektet går ut på å lage mat til ukrainske flyktninger. På menyen står den tradisjonsrike retten borsj. Den kommer opprinnelig fra Ukraina, men er også populær i Russland og andre deler av Øst-Europa. Nå binder den russere og ukrainere sammen.

De frivillige, hovedsakelig norsk-russere, har så langt tilberedt et hundretalls liter med varm suppe og servert den til ukrainske flyktninger på ulike mottak.

– Vi har delt ut over 500 porsjoner, eller «smil» som vi kaller det, forteller Kazanskiy.

Marina Jansen og Vladislav Kazanskiy bærer ut en av kjelene med suppe som skal leveres til flyktningmottak i Oslo.

Varme måltider fra varme hjerter

Suppegjengen har fått låne det velutstyrte kjøkkenet til Geitmyra matkultursenter for barn, en ikke-kommersiell stiftelse som jobber for at barn skal få sunne matvaner. Foruten fasilitetene, bidrar senteret også med alle råvarene til den frivillige matlagingen.

– Dette er et fantastisk prosjekt som det var lett for oss å si ja til. Det er veldig givende for oss å kunne være med på dette, forteller Brita Nummedal, prosjektleder på Geitmyra.

Hver helg møttes en gruppe frivillige på Geitmyra i Oslo for å lage litervis med varm borsj. Alle som er her tar avstand fra krigen og viser solidaritet med Ukraina. Evgenia Egorova forteller at det føles forferdelig å være russer om dagen.

– Jeg skammer meg over å være russisk på grunn av det som har skjedd. Det jeg kjenner som Russland finnes ikke lenger, sier hun.

– Det har på en måte blitt skittent å være russer. Jeg har tenkt: «Skal jeg slutte å snakke russisk med barnet mitt?», forteller Marina Jansen.

Maria, som ikke ønsker at vi bruker hennes etternavn, har russisk far og ukrainsk mor. Hun føler mye at det samme som hennes to kollegaer på kjøkkenet.

– Jeg ble redd for møte aggresjon fordi jeg er født i Russland og snakker russisk, forteller hun.

Ukrainske flyktninger har også stilt opp som frivillige til matlagingen, deriblant Natalia Trohimenko.

Deler kjøkkenet med ukrainere

Nå står de tre side om side med ukrainske flyktninger for å lage mat. En av dem er Natalia Trohimenko (38). Hun forteller at det ikke har noen betydning for henne at personen på den andre siden av bordet er født i Russland, landet som har ført henne på flukt. Her er alle mennesker. Mennesker med samme ønske: Å hjelpe andre.

– Jeg ville ikke sitte stille og ikke bidra. Jeg ville gjøre noe, forteller flyktningen.

Trohimenko var på ferie i Egypt da krigen brøt ut. I stedet for å returnere til hjemlandet, dro hun til Norge hvor hennes søster holder til. Etter å ha registrert seg på ankomstsenteret i Råde, bor ukraineren nå privat hos en russisk familie, som har gitt Trohimenko og hennes datter midlertidig husly. Denne familien driver også med annet frivillig arbeid rettet mot ukrainske familier med barn.

Flyktninger som Trohimenko har først og fremst blitt invitert til den frivillige matlagingen for å skaffe seg litt arbeidserfaring, noe som kan komme godt med når de skal integreres i det norske samfunnet og søke på jobb senere.

Dagen da Dagsavisen følger gjengen, lager de rundt 35 liter med suppe, fordelt på to kjeler. En blir sendt til Scandic Helsfyr, mens den andre blir kjørt til Thon Hotel Gardermoen. To steder som for tiden brukes som mottak av UDI. Til sammen har disse hotellene plass til 1.570 flyktninger om gangen.

Dagsavisen fikk ikke bli med på selve serveringen, da UDI ikke ga oss adgang, men initiativtaker Kazanskiy forteller at suppen har blitt tatt godt imot hver gang de har kommet.

Dette bildet ble tatt av en av de frivillige under en tidligere servering. Ifølge initiativtaker Vladislav Kazanskiy blir suppen godt tatt imot hver gang.

– Barn sulter på mottak

Den siste tiden har det blitt skrevet flere medieoppslag om at flyktninger på asylmottak har dårlig tilgang til god og sunn mat.

– Vi får for lite mat og mat som ikke er bra for oss, og barna gråter fordi de er sultne. Det mangler frukt, grønt, fiber og proteiner. Mange sliter med diaré som følge av kostholdet, fortalte en kvinnelig beboer på Hvalsmoen mottak til Dagsavisen tidligere denne måneden.

Det har også Kazanskiy lagt merke til. Han håper prosjektet hans kan bidra til å gjøre situasjonen litt bedre for ukrainere.

– Det handler om å gi et varmt og hjemmelaget måltid til dem som trenger det mest, sier han.

Når han ikke metter flyktninger med suppe, tar Kazanskiy seg også tid til å hjelpe ukrainske flyktninger på andre måter.

Mens han var på reise i utlandet, lot han en flyktning bo i leiligheten hans i Oslo.

Vladislav Kazanskiy startet opp prosjektet Suppe(r)kraft i Norge etter inspirasjon fra ukrainere. Til nå ha de servert flere hundre måltider til flyktninger på Østlandet.

En brubygger

Kazanskiy kommer opprinnelig fra Murmansk, men har bodd i Norge i snart 30 år nå. Både han og mange andre av de norsk-russiske frivillige vi har snakket med ønsker egentlig ikke å lage noe stort poeng ut av at de er russere. De gjør ikke dette fordi de vil renvaske Russland eller bedre landets rykte. Ei heller for deres egen skyld.

De gjør det fordi de har et genuint ønske om å hjelpe.

Samtidig innrømmer Kazanskiy at det også ligger noe mer bak.

– Jeg føler et veldig stort ansvar for det som skjer, både som russer og menneske, sier han.

– Jeg håper og tror at vi på et eller annet tidspunkt klarer å bygge noen bruer som er ødelagt av krigen. Kanskje dette prosjektet kan bidra til det, legger han til, før han presiserer at han utelukkende snakker om brubygging mellom mennesker, ikke den russiske staten.

– Jeg ønsker ikke å tegne et bedre bilde av Russland enn det landet er. Det fortjener dem ikke, sier han.

Den største motivasjonen er likevel klar. Dette handler først og fremst om det menneskelige. Å gi noe varmt og godt til noen som trenger det.

– Når jeg ser barna smiler fordi de får et hjemmelaget måltid, er det helt uvurderlig, sier Kazanskiy.

Norsk-russiske Evgenia Egorova (til venstre) sammen med de ukrainske flyktningene Diana Sapiega og Natalia Trohimenko.

Selger kunst til inntekt for ukrainere

Det finnes flere russiske grupperinger i Norge som hjelper ukrainske flyktninger. De er løst organisert og har ingen lederskikkelser, men består blant annet av enkeltpersoner som er ansvarlige for pengeinnsamlinger via Spleis, Vipps og lignende.

Elena Eilrich (43) har funnet en kreativ måte å samle inn penger til disse aksjonene på.

Eilrich, som opprinnelig kommer fra Tomsk i Sibir, er hobbykunstner i Oslo og bestemte seg for å bruke ferdighetene sine for noe godt. Nå selger hun akvarellmalerier til halv pris og gir alle pengene til innsamlinger rettet mot ukrainske flyktninger, samt direkte til personer i nød i Ukraina.

I løpet av to uker samlet hun inn nærmere 12.000 kroner.

– Jeg er overveldet over responsen, forteller hun.

Den Oslo-baserte hobbykunstneren Elena Eilrich har bodd i Norge i over 16 år, men kommer opprinnelig fra Russland. Nå selger kun kunstverk til inntekt for ukrainske flyktninger.

– Vanskelig å bære skylden

Selv om hun har bodd i Norge i over 16 år, føler hun seg fortsatt russisk. Hun har også familie og venner derfra. Forholdet til enkelte av vennene er nå anstrengt, fordi de forsvarer Russlands invasjon av Ukraina.

Eilrich er åpen om at pengeinnsamlingen også er for hennes egen samvittighet. Som russer føler hun et slags ansvar for å hjelpe.

– Jeg har gjort dette for min egen del også. Det gjør situasjonen litt lettere for meg. Det er vanskelig å bære den skylden over hva Russland har gjort, sier hun med henvisning til krigen.

Selv tar hun sterk avstand fra den.

– Jeg vet at jeg personlig har lite med dette å gjøre, men tanken av at mitt land har gjort dette er tung å bære, forteller hun.

Vi er ikke imot å få hjelp fra russere, men da må vi være sikre på at de er på vår side.

—  Tetyana Bondarenko, leder av Ukrainsk Forening Øst-Norge

Første gang hun jobber som frivillig

Mariia Stepanova er en annen norsk-russer som har engasjert seg i saken. Hun kommer opprinnelig fra St. Petersburg, men har bodd i Norge i nesten ni år. Hun var en av de første frivillige som dro til Hvalsmoen flyktningmottak i Hønefoss, der det ble rapportert om dårlige forhold for flyktningene.

Stepanova opprettet en Spleis-aksjon for å samle inn penger til flyktningene på mottaket. Takket være innsamlingen har hun levert ut masse forskjellig utstyr til beboerne der. Mat, morsmelkerstatning, bleier, hygieneartikler og tegnesaker er noe av det hun har delt ut på de mange turene til mottaket.

Stepanova har aldri jobbet som frivillig før. Dette er første gangen hun har stilt opp på denne måten. Nå er hun en del av en gruppe på over 140 medlemmer, bestående hovedsakelig av nordmenn med bakgrunn fra Russland og tidligere sovjetland, som samarbeider om å gi hjelp til ukrainske flyktninger.

Det var ikke vanskelig for Stepanova å finne motivasjon.

Hun kjenner mange ukrainere og synes det er trist at det har blitt krig mellom hennes eget hjemland og Ukraina. Krigen er med på å splitte de to landenes innbyggere, og det er en utvikling hun ikke liker.

– Krigen separerer oss, selv om det ikke er folkene som er ansvarlige for den, sier hun.

Russiskfødte Mariia Stepanova (innfelt) har flere ganger levert utstyr til ukrainske flyktninger på Hvalsmoen flyktningmottak i Hønefoss. Det har blitt kjøpt inn takket være bidrag fra flere privatpersoner i Norge med russisk bakgrunn.

Skuffet over at de er så få

Natalia Ravn-Christensen, talsperson for Den ukrainske forening i Norge, mener ukrainere setter pris på all hjelpen de får – også fra russere.

– I det store bildet er de bare mennesker. Om de er russere eller ikke er ikke så viktig, sier hun.

Samtidig er hun skuffet over hvor få russere som har gjort en innsats for ukrainske flyktninger i Norge.

– Vi er takknemlige for dem som hjelper. Det er modig av dem å stå fram og ta tydelig avstand fra det russiske regimet. Men de er skuffende få, sammenlignet med hvor mange russere som er her, sier Ravn-Christensen, som særlig skryter av det frivillige arbeidet til polakker i Norge.

Hun tror ikke innsatsen til en liten gruppe russere i Norge vil bedre noe av det ødelagte forholdet ukrainere har til Russland.

– Så lenge de er så få, vil det ha liten effekt, mener hun.

Vil ikke ha hjelp fra alle russere

Tetyana Bondarenko, leder av Ukrainsk Forening Øst-Norge, mener ukrainske flyktninger ikke kan takke ja til å motta hjelp fra alle russere.

Hun viser til at andelen russere som støtter krigen i Ukraina er stor, i hvert fall i Russland, og at det her i Norge finnes russiske miljøer hvor ukrainske flyktninger ifølge Bondarenko blir trakassert og det gis støtte til krigen i Ukraina.

Hun mener det også er ødeleggende at den russiske ambassaden i Norge nylig delte et innlegg på Facebook der det hevdes at massakren i Butsja ikke ble begått av russiske styrker.

Alt dette gjør at ukrainere må vurdere nøye hvem de mottar hjelp fra, mener Bondarenko.

– Vi vet at det finnes russere som er greie, men de er veldig få, spesielt i nord. Vi er ikke imot å få hjelp fra dem, men da må vi være sikre på at de er på vår side. Hvis de ikke støtter krigen i Ukraina og mener at Krim-halvøya ikke tilhører Ukraina, er det i hvert fall helt utelukket, sier hun.

Etter å ha hatt kontakt med russere her i Norge, forsto jeg at det ikke er alle russere som hater oss og ønsker oss døde.

—  Nadia Polypanova, ukrainsk flyktning

Roser den norsk-russiske hjelpen

Nadia Polypanova er en av de ukrainske flyktningene som har mottatt hjelp fra russere i Norge. Hun var den som fikk bo gratis i leiligheten til Kazanskiy da hun kom til landet.

Det syntes hun var overraskende.

– I Norge har jeg for første gang sett russere som hjelper ukrainske flyktninger, forteller hun.

Hun skryter også av nordmenn og måten hun har blitt tatt imot av det norske samfunnet på.

– Da jeg kom til Oslo var jeg positivt overrasket over nordmenns holdninger overfor ukrainske flyktninger. Til tross for at norsk klima er barskt og kaldt, er menneskene varme og vennlige. Det at mange er villige til å hjelpe flyktninger, gjør vårt opphold her hyggeligere og hjelper oss å bli kjent med landet raskere, sier hun.

Nadia Polypanova kom seg trygt til Norge etter å ha flyktet fra krigen i Ukraina. Hun snakker varmt om måten hun ble tatt imot på av norsk-russere.

Polypanova har både venner og slektninger fra Russland. Deres holdninger til krigen er helt annerledes enn i Vesten. Flyktningen forteller at hun ble oppringt av en russisk slektning som sa at krigen var Ukrainas skyld og at den var velfortjent. På internett har hun lest hvordan russere sprer fornærmelser mot ukrainere.

Det gjorde at hun ikke forventet å bli tatt imot på den måten hun ble av russiskfødte Kazanskiy i Norge.

– Nok en gang har jeg skjønt at det finnes ulike mennesker i ethvert land, og at det finnes ulike grader av menneskelighet. Etter å ha hatt kontakt med russere her i Norge, forsto jeg at det ikke er alle russere som hater oss og ønsker oss døde, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Russere i Norge

  • Det befinner seg 22.895 russiske innvandrere og norskfødte barn med russiske foreldre i Norge.
  • Det er flere innvandrere og norskfødte barn enn fra land som Danmark, Tyrkia og India.
  • Norsk-russerne er en av innvandrergruppene i landet med høyest andel kvinner.
  • Bare 69 prosent av russiske innvandrere i alderen 20 til 64 år er sysselsatt. Det er en lavere andel enn innvandrere fra de fleste europeiske land.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

---