Nyheter

Mor i tårer om forholdene på flyktningmottak: – En fornærmelse mot barna

Sultne barn, muselort, muggsopp og mangel på medisiner. Slik beskriver de ukrainske flyktningene forholdene på Hvalsmoen-flyktningmottak i Hønefoss.

I løpet av helgen kom 200 ukrainske flyktninger til transittmottaket Hvalsmoen i Hønefoss. Mottaket skal ta imot totalt 350 flyktninger den nærmeste tiden.

Dagsavisen Fremtiden har gjennom en tolk gjort avtale med å snakke med et par av de nyankomne krigsflyktningene. I oppgangen til den ene boligblokka venter 20–30 ukrainere. Alle ønsker å fortelle om det de mener er uverdige boforhold på flyktningmottaket.

– Vi får for lite mat og mat som ikke er bra for oss, og barna gråter fordi de er sultne. Det mangler frukt, grønt, fiber og proteiner. Mange sliter med diaré som følge av kostholdet, forteller en kvinne. Én av mødrene sier at sønnen hadde diaré i tre dager før legen kom.

– Jeg ba om saltløsning eller vitaminer for magen, men legen sa at vi ikke har krav på noe.

De fleste Dagsavisen Fremtiden har snakket med ønsker å være anonyme, men har latt seg avbilde.

flyktningmottak Hvalsmoen

Etterlyser medisiner

Etter at en større gruppe flyktninger kom på lørdag, hevder flyktningene at de ikke har hatt varmtvann til verken klesvask eller oppvask. Den potensielle smittefaren bekymrer dem.

– Vi er redde for å bli syke, forteller én av flyktningene.

En av kvinnene har ankommet med moren sin, som er 89 år og har diabetes. Hun sier at hun fra første dag har bedt de ansatte om medisiner og mat som moren kan spise.

– Jeg kjemper for henne. Det er først i dag hun har fått glukosemåling, men hun går fremdeles sulten.

Flyktningene har nå vært på Hvalsmoen i seks dager, og sier at de ved ankomst fikk beskjed om at de ansatte ikke var klare til å ta dem imot.

– De beklaget for manglende mat første dag, men de siste dagene har ikke kvaliteten på maten blitt bedre.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

Hevder barna går sultne

Flyktningene vi snakker med hevder at de eneste medisinene, bleiene og hygieneartiklene de har fått er av frivillige. Frivillige kommer også med mat, fordi flyktningene mener maten i kantinen er for dårlig. På spørsmål om hvilken hjelp de har fått av de ansatte er svaret et unisont «ingenting».

– Det er bare frivillige som gjør at vi klarer oss fra måltid til måltid, sier en av dem, og flere nikker samtykkende.

Kvinnen har flyktet til Norge med to av barna sine. Den eldste datteren er igjen i Ukraina. Hun sier at blant de 200 flyktningene som har ankommet er 80 barn.

– Tusen takk til de frivillige og det norske folk. Våre barn hadde dødd av sult når de ikke spiser maten de får servert her, forteller hun, og øynene blir fylt av tårer.

– Jeg gråter fordi det er en sånn fornærmelse mot barna. De har gått gjennom krig. De har smeltet snø for å overleve, og nå har de kommet til Hvalsmoen for å få mat som ikke er spiselig. I Ukraina gir vi ikke slik mat til griser engang. Jeg har gitt havregrøt fra mine barn til andre barn fordi de var så sultne, forteller hun.

– Hvis jeg spør får jeg ett egg til barna, og det i skjul. De lager én liten pannekake per barn. Kun én. Det er en fornærmelse.

De forteller om beboere som går sultne, fordi de ikke rekker å få servert mat før matserveringen stenger.

– En av de eldre konene sto og gråt fordi hun hadde spurt om brød til kveldsmat, men hun fikk det ikke. Det går ikke an å servere 200 mennesker på én time, men de som står bakerst i køen blir likevel kastet ut når tidspunktet for matservering er slutt.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

Muggsopp, mus og insekter

Men det er ikke bare måltidene som bekymrer flyktningene. Flere viser bilder av muggsopp på veggene, muselort på rommet, insekter på kjøkkenet og mus som piler bortover oppholdsrommet.

– Jeg fikk helt sjokk da jeg så hvor skittent rommene var da vi ankom. Da jeg spurte om vaskeutstyr, fikk vi noe på deling for å kunne vaske rommene bedre, forteller en av kvinnene.

Vi blir tatt med inn i «blokk c». Dette er en av de tre største boligene på området, og beboerne regner dette som blokka med dårligst forhold. Vi blir møtt av en intens lukt i oppgangen. Lufta er svært tett og lukta minner umiskjennelig av muggsopp.

– Vi har vasket den synlige muggsoppen, og lufter så godt vi kan.

Det er ikke første gang noen varsler om dårlige forhold på Hvalsmoen. I 2015 bodde rundt 850 flyktninger på Hvalsmoen, da de tok i bruk flere boliger på området. Samme år publiserte VG bilder av døde, inntørkede frosker i trimrommet, søppel strødd utover vaskeromsgulvet og oppholdsrom med ødelagte møbler og seige, skitne gulv. I 2019 ble mottaket lagt ned, og har stått tomt de neste 2,5 årene.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

Røyklukt i veggene

Etter besøket i oppgang c blir vi tatt med til blokk A. En kvinnelig beboer forteller at dette blir regnet som «VIP-lounge», for beboerne har toalett tilknyttet rommet, og slipper derfor å gå ned i kjelleren for å bruke toalettet eller dusje.

Her er luftkvaliteten tilsynelatende bedre i oppgangen, og vi blir vist inn i en av rommene. Her bor en ung mor med sin 6 år gamle datter. På bordet står det spedbarnsmat. «Seks måneder»

– Det er til datteren min, for hun liker ikke maten hun får i kantina.

Det lukter stramt av gammel røyk i rommet, selv om vinduet står oppe.

– Det er mye bedre nå enn det var da vi kom, forteller kvinnen.

– Jeg så at noen var inne og vasket rommet to ganger, så de gjorde sitt beste, men når det er så skittent, hjelper det ikke med vanlig vask. Hun er opptatt av å formidle at hun tror de ansatte gjør sitt beste, men mener mottaket var uforberedt på å ta dem imot.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

– Akseptable forhold

Det er kanskje ikke så rart, for så sent som 11. mars opplyste UDI til Ringerikes Blad at de ikke kom til å åpne Hvalsmoen igjen, uten å kunne opplyse om årsaken til dette. Få dager senere kom kontrabeskjeden, og driftsoperatør Hero AS, Norges største og mest erfarne drifter av asylmottak, hadde halvannen uke på seg til å skaffe 20 ansatte.

Bente L. Dalåker er regionsjef i Hero. Til Dagsavisen Fremtiden forteller hun at hun onsdag var på Hvalsmoen, og synes alt så bra ut.

– Det er veldig trist at de opplever at de ikke får nok mat, men også litt rart. Jeg spiste selv lunsj på Hvalsmoen i går, og så at det var mye mat igjen, sier hun, og mener Hvalsmoen har vanlige oppstartsproblemer for et mottak.

Til NRK hevder Dalåker at det ikke har vært mangel på verken bleier eller andre ting flyktningene har klaget på.

Hun mener standarden er slik den skal være på et asylmottak drevet av Hero.

– Ut fra den standarden som UDI godtar, og de tiltakene som huseier har gjort, så er forholdene akseptable.

Borghild Fløtre, direktør for mottak og retur i UDI sier til NRK at de skal følge opp klagene fra flyktningene med kontroll av mottaket, men vil ikke love at standarden skal være like god over hele landet når flyktningstrømmen tar seg opp.

– Vi vil nok oppleve fremover at flyktninger vil oppleve at det er lav standard.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen