Nyheter

Likestillingsombudet: – Det er på høy tid å øke mangfoldet i regjeringen

Ingen av statsrådene i den nye regjeringen minoritetsbakgrunn. Vi ville ikke godtatt en regjering uten kvinner, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

– En regjering skal på mange måter gjenspeile befolkningen den representerer. Helt siden Gro Harlem Brundtlands andre regjering i 1986 har kjønnsfordelingen blant regjeringsmedlemmene vært tilnærmet lik, noe som uten tvil har spilt en viktig rolle for kjønnslikestillingsresultatene vi har fått de senere årene, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Etter at arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) trakk seg etter pendlerboligsaken, har ikke regjeringen lenger en minister med minoritetsbakgrunn.

Marte Mjøs Persen byttet departement og overtok Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter Hadia Tajik, mens Terje Lien Aasland gikk inn som ny olje- og energiminister mandag denne uka. Statsminister Jonas Gahr Støre sa de hadde ønsket å få inn en statsråd med minoritetsbakgrunn, men at de dessverre ikke lyktes å finne en med de rette kvalifikasjonene.

– I dag ville ingen akseptert at kvinner ikke er representert i vårt viktigste maktorgan, sier Thon.

Saken fortsetter under videoen

Lang vei å gå

Debatten startet etter at stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam skrev på egen Facebook side at partiet hadde et ansvar for å velge minst én statsråd med minoritetsbakgrunn.

Tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja, og nylig avgåtte leder av AUF i Oslo Varin Hiwa var blant dem som kritiserte mangelen på mangfold i regjeringen.

Hiwa mener partiet bør sørge for at det finnes kandidater med minoritetsbakgrunn på de sikre plasser på valglistene ved neste kommune- og stortingsvalg.

– Når det kommer til det utvidede mangfoldet og regjeringsmedlemmer med annen etnisk bakgrunn, og ikke minst funksjonsevne, så har vi dessverre fortsatt en lang vei å gå. Jeg minner om at Norge i dag har en befolkning der 18% har innvandrerbakgrunn, og at funksjonshemmede utgjør Norges største minoritet. Her mener jeg at partiene må jobbe mye bedre med rekrutteringsprosessene, og slippe til talenter som vår mangfoldige befolkningen vil kunne kjenne seg igjen i, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte måndag Marte Mjøs Pedersen som ny arbeids- og inkluderingsminister og Terje Lien Aasland som ny olje- og energiminister etter ekstraordinært statsråd på Slottet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK

Kun fire statsråder

Da Hadia Tajik ble utnevnt som arbeids- og inkluderingsminister i 2021, var det tredje gang Norge hadde en statsråd med ikke-vestlig bakgrunn. Manuela Ramin-Osmundsen ble Norges første statsråd med ikke-vestlig bakgrunn da hun ble utnevnt til barne- og likestillingsminister for Arbeiderpartiet i 2007, og satt i fire måneder.

Tajik ble statsråd for første gang i 2012, da hun var kulturminister for Arbeiderpartiet. I 2020 ble Abid Raja (V) Norges tredje statsråd med ikke-vestlig bakgrunn, og første mannlige, da han var kulturminister- og likestillingsminister fram til regjeringsskiftet i 2021. Helga Pedersen (Ap) var Norges første statsråd med minoritetsbakgrunn i 2005-2009, da hun var fiskeriminister. Pedersen har samisk bakgrunn.

Under stortingsvalget 2021 ble det valgt inn historisk mange representanter med innvandrerbakgrunn. Fem av dem var kvinner, og Hadia Tajik var blant de elleve representantene.

– Det er på høy tid å øke mangfoldet i regjeringen, for slik jeg ser det så er det ikke nødvendigvis mangel på talenter, men heller mangel på vilje til å satse på det som er annerledes og uprøvd. Vi må ikke undervurdere signalene som sendes ut, når en du skal se opp til, og ha tillit til, aldri ser ut som deg selv, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen