Innenriks

Tror ikke på klemme-eksplosjon rett etter gjenåpningen

Vi savner å klemme, men betydningen klemmen har for stressreduksjon og følelse av nærhet til andre kan erstattes, mener psykologi-professor: – Vi henger oss opp i klemmingen som et symbol på alt vi går glipp av.

– Det er ganske tydelig nå, at en kan leve et helt voksent liv uten å bli berørt av noen. Om en savner noen er det ganske kjipt, men en dauer ikke, sier professor Siri Leknes ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun er likevel tydelig på at det er mange som begynner å bli slitne av den dramatisk reduserte mengden mellommenneskelig kontakt, hun selv blant dem. Helseeffektene kan også være omfattende: En kjent psykologistudie fant at ensomhet er like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. I en undersøkelse fra mars oppga annenhver Oslo-innbygger å føle seg ensom. Ensomheten var størst blant dem som bor alene.

– Det er dårlig for folkehelsen over tid, sier Leknes.

I forskningen på effektene av ensomhet, forteller hun, er det imidlertid ikke sammenheng mellom hvor ensom en føler seg, og hvor mye sosial kontakt en har – man føler seg ensom når man får mindre kontakt enn man ønsker seg.

84 prosent av nordmenn savnet å klemme personer utenfor egen husstand, viste Norsk koronamonitor i februar. I en undersøkelse fra samme tid, rangerte briter klemming som det de savnet fjerde mest.

– Om en får en ordentlig god klem fra noen som en er glad i, og ønsker å klemme, så får du mye avslapning, og en stressreduserende effekt, i hvert fall så lenge klemmen varer, sier Leknes.

Personen avgjør, ikke selve berøringen

Den positive effekten får du imidlertid ikke om klemmen er uønsket:

– Det viktigste som bestemmer hva som skjer med kroppen, er om en ønsker den klemmen eller ikke. Vi tenker automatisk at «jeg savner en klem», men en savner en klem fra dem en er glad i – ikke fra en stinkende person, som ikke vasker seg. Det viktigste med en klem er hva det betyr – ikke om noen kommer fysisk inntil deg eller ikke, sier Leknes.

– Så den fysiske berøringen er i seg selv ikke så viktig?

– Det er ikke den som bestemmer hva som skjer i kroppen.

– Så om det er riktig person du vil, men ikke kan klemme, finnes det noen andre uttrykk for nærhet som kan fungere som erstatning?

– Personlig vil jeg si at svaret er nei. Mange opplever også at svaret er nei, etter å ha testet det i et år. Men det er fremdeles mye en kan gjøre, som kan gjøre at folk føler seg verdsatt, til en viss grad nære, sier Leknes, og understreker at det er mye annet i vår kultur som vi hadde satt pris på, men gjør lite av – danse, gå på konsert, synge sammen, eller andre aktiviteter som gir en god fellesskapsfølelse.

Går an å leve hele livet uten å savne berøring

– Det er ingen tvil om at, for mennesket som art, så er berøring ekstremt viktig. Det er en av de viktigste måtene spedbarn orienterer seg, og sørger for at de får det de trenger, sier Leknes.

Etter barndommen blir fysisk berøring mindre utbredt – og også mindre viktig, forteller Leknes, og understreker at det vil være individuelle og gruppebaserte forskjeller. Leknes peker på personer med autisme-diagnose, som ofte opplever nærberøring som ganske problematisk. Likevel kan de ha oppleve like stor nærhet, og like liten ensomhet, som andre personer, som har mye fysisk kontakt.

– Om en savner berøring er det ikke bra, men det går an å leve hele livet uten å savne berøring, sier Leknes, og forteller også at hun vet om mange som synes det er «kjempedeilig å slippe å klemme, når de møter fremmede».

– Fysisk kontakt er ikke en uerstattelig måte å oppleve nærhet?

– Det er helt klart ikke den eneste måten å få den følelsen på, om du ikke er en baby.

Alle gjør så godt de kan for å erstatte klemmene, men:

– Om vi tenker at det var det eneste vi ikke kunne gjøre, og alle de andre restriksjonene var opphevet, tror jeg livet hadde blitt utrolig mye bedre for veldig mange.

– Vi henger oss litt opp i klemmingen, fordi det er i alle fall ikke lov. Det er et symbol på alt vi går glipp av.

—  Siri Leknes, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Kan ta tid å kvitte seg med avstandsinstinktet

Selv når restriksjonene blir færre, blir klemming ikke en like naturlig del av tilværelsen, tror Leknes. I Australia er smitten lav, og gjenåpningen på mange måter i gang – en kan nå gå på konsert, danse på utesteder – men det er lite klemming, ifølge Leknes’ australske kolleger.

– Det tar kanskje litt tid å kvitte seg med det instinktet om at, nå må man holde avstand.

Så er det kanskje verdt å understreke at, selv om det er lite smitte, er ikke pandemien over for australierne heller.

– Du tror ikke at klemmingen eksploderer i «det sekundet pandemien avlyses»?

– I noen miljøer vil den det, men for mange vil det nok ta sin tid, tror Leknes.

Redusert berøring fra partner og nær familie forverrer helsen

På en måte erstattelig, men uansett dypt integrert – selv om Leknes mener nordmenn er mer tilbakeholdne med fysisk kontakt enn andre folkeslag. «Når vi blir eldre, spiller berøring en viktig rolle i dannelsen og vedlikeholdet av voksne, sosiale relasjoner», skrev psykologiforsker Susannah Walker i The Guardian i februar.

– Kan fraværet av fysisk kontakt føre til at etablerte venner flyter fra hverandre under pandemien?

– Kanskje i gjennomsnitt, men ikke nødvendigvis, og ikke for alle, svarer Leknes.

En studie utført under koronakrisen, som ennå ikke er fagfellevurdert, fant at mangel på intim berøring, med en partner eller nær familie, var forbundet med forverret psykisk helsetilstand. Imidlertid er det den mest utbredte typen berøring under pandemien.

– Personlig synes jeg noe av det hardeste er at det har en viss kostnad å ta sosiale initiativer. Om en ønsker seg mer kontakt, er den enkleste måten å spørre noen – men nå må en tenke gjennom 400.000 restriksjoner og regler, hvem en har truffet når. Det er et berg av ting en må tenke på, sier Leknes.