Hvem: Hege Duckert (59)
Hva: Forfatter
Hvorfor: Kommer til Litteraturhuset Fredrikstad/Viken 8. mars for å snakke om boken «Norsk kvinnehistorie på 200 sider»
[ Digital markering av kvinnedagen: – En mulighet til å inkludere enda flere feminister (+) ]
Hei, Hege, har du tid til et revolverintervju sånn akkurat nå?
– Ja! Jeg sitter på trikken med munnbind, og skal av om noen minutter så det bråker litt her. Men bare begynn du!
Jo, jeg leser at du har skrevet en bok om norsk kvinnehistorie. Men hva er det?
– Hehe, ja, altså jeg ville se på de siste 150 årene av norsk historie og hvordan kvinners liv har artet i den perioden, og på hvordan det var å være kvinne i forskjellige tider gjennom historien. Og da ville jeg plukke opp kjente pionérer som alle burde kunne navnet på, pluss mer vanlige og ukjente kvinner. I tillegg ville jeg skrive om det som som har vært med på å styre debatten om hvordan kvinner skal leve, hvilke forventninger man hadde til dem, og til de politiske beslutningene som ble tatt underveis.
... mer vanlige og ukjente kvinner? Hvordan fant du fram til dem?
– Da har jeg brukt tid på å lete i arkiver og bygdebøker. Og jeg har fått hjelp til å spore opp historier, for det jeg har vært ute etter har vært å vise hvordan det var å leve i tidligere tider. Boka åpner med fortellingen om Karoline, historien om en kvinne som giftet seg i 1880 og flyttet fra gården til byen. Før 1888 ble alle kvinner som giftet seg umyndiggjort og kunne ikke ta opp lån eller bestemme over en god del andre aspekter i livene sine, så det var viktig for meg å finne en kvinne som gjorde den reisen fra et fritt gårdsliv, til et umyndiggjort byliv.
Dette kunne jo ikke vært bedre timing, med kvinnedagen like rundt hjørnet!
– Haha! Nei, mandag blir min dag!
... Mann-dag! Men i likestillingens tidsalder, skulle vi ikke også hatt en mannedag?
– Nå er det mange ting vi kunne hatt en egen dag for å markere. Men jeg tror vi fortsatt har kvinnedagen fordi det er så mange ting, så mange kamper vi har hatt om for eksempel like vilkår, at det er viktig å sette søkelys på det. At vi får like muligheter, det er poenget med den dagen. Sånn sett er det vanskelig å si mannedag, for menn har historisk sett ikke måttet kjempe som en gruppe på samme måte i kampen om likestilling. Jeg mener det fortsatt er grunn til reell diskusjon, sett i lyset av det året vi har lagt bak oss, der blant annet helsepersonellet har stått helt i frontlinjen og likevel er noen av dem som får dårligst betalt.
I beskrivelsen nevnes blant annet Fredrikstad-kvinnen Katti Anki Møller, så jeg antar hun er viet plass i historieboka di?
– Å, hun har en så fin statue utenfor biblioteket i Fredrikstad! Vet du at hun er en av bare 80 navngitte kvinner i Norge som får stå på sokkel, og hun har to! En i Hamar, og en i Fredrikstad. Hun har så absolutt en plass i boka, og jeg kan gå så langt som å si at hun er den kvinneskikkelsen som har gjort mest inntrykk på meg! Så visjonær, og så modig. Hvilken kraft! Det hun gjorde, i en tid der moderskap ble romantisert, var at hun gikk rundt og snakket med tjenestejenter og kokkepiker som var blitt ufrivillig gravide, om hvordan livene deres faktisk var ... hun har gjort så mye for å vise hvordan det reelt sett var for gravide kvinner på den tiden.
Jeg har grått mine modige tårer over ting som ligger igjen på gulvet
Er det noe ved arbeidet med boka du angrer på?
– Nei, men det er klart at skal du skrive om en lang historieperiode og få alt inn på 200 sider ... Jeg har grått mine modige tårer over ting som ligger igjen på gulvet. Målet var å sette navn på så mange kvinner som mulig, for kvinner er oftere enn menn omtalt som en kollektiv gruppe. Men det var begrenset med plass og det har vært så mange sprang i tid, at det er mange fascinerende kvinneskikkelser som jeg har måttet utelate.
Hvem var din barndomshelt(inne)?
– Å, nå må jeg tenke. Mange svarer jo Pippi her, men jeg identifiserer meg mye mer med Annika, nabojenta som står litt på siden og ser. Men både Astrid Lindgrens og Anne Cath. Vestly sine jenteskikkelser er lette å se opp til, for de har et så rikt repertoar og er mangefasetterte jenter.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Det er jo kvinnedagen på mandag, og jeg ville ha gått i tog for at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, bakgrunn og funksjonsevne. Akkurat i år er det vel ikke så mange tog, og det er dessuten min store dag med foredrag og mye annet jeg må gjøre i forbindelse med utgivelsen av boken.
[ «Hvor mange år til skal vi markere 8. mars?» ]
Har du et skjult talent?
– Nei, så mange talenter har jeg ikke, at jeg har hatt anledning til å skjule noen. Jeg bruker alt jeg måtte ha av talent hele tiden!
Hvem i Norge fortjener høyere lønn og hvorfor?
– Omsorgsarbeidere! Dette året har, om noe, vist at vi må heve sykepleiernes status og gi dem skikkelig lønn. Og alle som jobber med barn, førskolelærere og lærere. De fortjener høyere verdsettelse.
Hvilke tre personligheter, historiske eller nålevende, ville du invitert til middag?
– Katti Anker Møller! Hun må selvsagt være med. Også vil jeg si Amalie Skram, som var en fantastisk forfatter som så modig beskriver kvinners seksualitet. Og for å få litt fart i sakene, hadde jeg invitert Gina Krog som grunnla Norsk Kvinnesaksforening. Vi hadde fått en livlig kveld!
[ Fant over 600 Katti Anker Møller-brev i Thorsø-arkivet (+) ]
