Nyheter

Firbente innvandrere som følge av klimaendringer

De siste årene har stadig flere dyrearter etablert seg i Østfold, som villsvin, mink og sørhare. Og i Lakselv har de observert gullsjakal.

Gullsjakal


Se video av sjakalen lenger ned i saken!

Østfold-regionen er ikke ukjent med invaderende dyrearter, og selv om enkelte arter - som rapphøns og fasaner er satt ut av mennesker, har andre arter, som villsvin, kommet på egne ben over grensa.

Men i juli i fjor fikk Statens naturoppsyn melding om observasjon av en mulig mårhund i Lakselv, som ved senere observasjoner viste seg å være en gullsjakal.

Forklaringen på sjakalens innvandring fra Finland til Lakselv i Finnmark, er fra Miljødirektoratet sin side ansett som et resultat av klimaendringer.

Men selv om Østfold er et yndet sted for firbeinte grensekryssere, tror ikke seksjonsleder Morten Vangen i Miljødirektoratet, tror ikke vi får se sjakaler i Østfold med det første.

– Så langt vi har kunnskap om, så har individet som er observert i Finnmark mest sannsynlig vandret inn fra Finland, hvor det også er noen få observasjoner av arten. Gullsjakal er påvist i Danmark, men ikke i Sverige. Sannsynligheten for observasjoner i den sørlige del av landet er derfor liten, sier han til Dagsavisen Demokraten.


Klimaendringer

Men selv om for eksempel villsvin i Østfold er ansett som uønsket, er det ikke alle firbente innvandrere som er ansett som skadelige for lokal fauna.

– Når det gjelder arter som kommer naturlig til Norge så må vi ta høyde for at naturen er dynamisk og må få lov til å tilpasse seg for eksempel klimaendringene. Det betyr at vi må akseptere at naturen endrer seg. Klimaendringene gjør at det er naturlig at mange arter endrer sitt utbredelsesområde, sier Vangen.

Også avdelingsdirektør Ivar Myklebust mener dyrenes vandring påvirkes av klima.

– Naturen må i hovedsak få endre seg i takt med naturlige prosesser og også tilpasse seg klimaendringene. Vi bør ikke uten videre gå aktivt gå inn og stoppe endringer i arters utbredelsesområder. Hvordan vi skal forholde oss til en natur i endring og hvilke konsekvenser det vil få for oss vil uansett bli en viktig diskusjon i årene framover, sier Myklebust i en pressemelding fra direktoratet.

Får ikke “asyl”

Det innebærer ikke et asyl for den fremmede arten.

– I noen tilfeller vil vi likevel ønske å regulere bestanden av en art fordi den gjør stor skade på særlig sårbar eller truet natur, eller har andre skadevirkninger, sier Vangen.

Og nettopp villsvin er en art som har gått hit på egne ben, men som nektes “asyl”.

– Selv om for eksempel villsvin også har vandret inn i Norge, er dette et resultat av utsettinger i Sverige, og dermed ikke en naturlig endring av utbredelsesområdet for arten. Den defineres derfor som en fremmed art. Ettersom denne arten sprer seg raskt, er vurdert til å ha stor økologisk effekt og i tillegg kan bidra til å spre dyresykdommer, er det laget en egen handlingsplan mot villsvin. Målet er færrest mulig villsvin på et minst mulig område.

– Finnes det eksempler på dyrearter som kan komme til Østfold, eller som har kommet i nyere tid, som følge av klimaendringer?

– De fleste pattedyrarter vil ha problemer med å komme til Norge slik vi ligger plassert på den skandinaviske halvøy, med unntak av flaggermus. En fremmed art som kan nevnes for Østfold sitt vedkommende er sørhare, forteller Vangen.



Fakta Gullsjakal

  • Gullsjakal er en slektning av ulv og tamhund. Utseende er likt ulv, men den er mye mindre.
  • Den har først og fremst vært utbredt i et sørligere område fra Italia i vest til Thailand i øst.
  • De siste årene har det vært flere observasjoner lengre nord, blant annet i Finland.
  • Den er ikke en truet art, og bestanden i Europa ble i 2016 estimert til 70.000.

(NTB)