– Fuglen truer det norske artsmangfoldet

Av: Arne Børresen

De to naturvern-entusiastene mener Miljødirektoratet har oversett både hensynet til de eurasitiske fugleartene og det norske artsmangfoldet når det gis tillatelse til å plassere ut 500 fasaner og 500 rapphøns i Torsnes, i Råde, på Kalnes og i Skjeberg.

Les også: Organisasjoner krever jaktforbud etter massedød av ærfugl

Lek med levende liv

– Jeg mener tillatelsen er forkastelig på mange måter. For det første er fasanen, som har Khasakhstan som sitt opprinnelsesland, i liten grad utrustet til å overleve de norske vinterne. Forskning har vist at fasaner dør etter bare noen få sesonger. For det andre så truer den vårt artsmangfold. For det tredje mener jeg det er avskyelig at fuglene skal brukes til underholdning og lek med levende liv av hundeeiere som er opptatt av jakt. Usmakelig, rett ut sagt, hevder den profilerte HiØ-biologen Jan-Ingar Båtvik.

De 1000 fasanene og rapphønene fuglehundklubben i Østfold har hentet inn til Norge etter klarsignal fra Miljødirektoratet er alle alet opp i Sverige hvor kulturen for de eksotiske fuglene er langt mer utbredt enn i Norge.

– Å slippe ut 1000 fasaner og rapphøns i Råde, Sarpsborg og Fredrikstad truer bestanden av både reptiler og amfibier, påpeker kulturlandskaps-eier Svein Åstrøm i Torsnes og biolog ved HiØ, Jan-Ingar Båtvik. Foto: Arne Børresen

Truer reptiler og amfibier

– Hva som bekymrer oss aller mest er de negative konsekvensene disse fremmedartene skaper for allerede truede bestander her hjemme. Både rapphøne og fasan er primært vegetarianere, men som hønsefugler flest tar de gjerne mark, noe insekter, amfibier og reptiler om de finner. Nå er alle reptiler og amfibier fredet i Norge, og bestandene av disse artene har gått dramatisk tilbake de siste tiårene. Både storsalamander og slettsnok er i tillegg på den norske rødlista. Og da er det særlig de små individene det går utover, det vil si neste generasjon. Hos amfibier er det larvestadier i vann og kanskje særlig unge individer på land som er byttedyr for disse hønsefuglene. Salamandere har også en periode på høsten hvor de går på land utpå sensommeren for så å overvintre frostfritt. De returnerer ikke til vannet før neste vår. Under slike forflytninger er de særlig sårbare for predasjon fra blant annet store hønsefugler, forklarer Jan-Ingar Båtvik, og Svein Åstrøm legger til:

– Jeg har fått støtte av Fredrikstad kommune til å trygge og forsterke et ti måls stort kulturlandskap her på Roppestad i Torsnes. Følgen av fasan- og rapphønsutsettingen kan jo bli at Roppestad-dammen – som er et av de sentrale elementene i det mange hundre år gamle landskapet – tømmes for salamandere og andre amfibier. Kommunen burde derfor få stoppet eller reversert denne fasanpraksisen umiddelbart.

Les også: Friskmelder pelletsstrender

Påklaget av Fredrikstad kommune

Naturforvalter Line Hansen Alsaker i Fredrikstad kommune sier imidlertid til Demokraten at kommunen ikke har noen hjemmel til å forby fasan- og rapphønsutsettingen når Østfold Fuglehundklubb allerede har fått en slik tillatelse fra Miljødirektoratet. I et brev til Miljødirektoratet sendt 28. juli, skriver Hansen Alsaker likevel:

«Vi kan ikke se at naturmangfoldslovens paragraf 8-12 er lagt til grunn for vurdering av hvert område fuglene skal settes ut i. Miljødirektoratet har således ikke gjort en vurdering av hvilken påvirkning fuglene vil ha på naturmangfoldet i disse områdene. Kommunen har et stort ansvar i forvaltning av naturverdiene innenfor kommunegrensene, og dette er et ansvar vi ser på som viktig og av stor betydning for arter og naturtypers overlevelse her», understreker naturforvalteren som også påpeker at kommunen heller ikke har mottatt noe kart over hvor fuglene skal settes ut.

Les også: Gjellestadskipet: Nå vet vi hva ringen er

– Har tillatelse

Seniorrådgiver Jo Anders Auran i Miljødirektoratet bekrefter overfor Demokraten at han har mottatt en sterk bekymringsmelding fra biolog Jan-Ingar Båtvik og et påklagingsbrev fra Fredrikstad kommune.

– Jeg ser helt klart at Båtvik kan ha noen poenger når han snakker om frykt for artsmangfoldet og for fuglenes egen velferd. Men nå er det altså slik at Miljødirektoratet over mange år har gitt tillatelse – innenfor det gjeldene rammeverket – til å sette ut i snitt 7-8000 slike fugler hvert år. I Sverige finnes det til sammenligning flere millioner fasaner, opplyser Auran.

– Har Østfold Fuglehundklubb alle tillatelser i orden?

– Så fremt de følger kravene som er gitt i vedtaket fra oss – ja. Et av kravene er at de respektive kommuner og grunneiere blir informert av klubben om når og hvor utsettingen skal skje osv.

– Hva kan du si om klagen Fredrikstad kommune har sendt dere?

– Den kan vi ikke si mye om fra vårt ståsted ettersom det er Klima- og Miljøverndepartementet som skal behandle den, poengterer Jo Anders Auran.

– Skyter ikke fuglen

Dan Karlsen Wang, leder for de 350 medlemmene i Østfold Fuglehundklubb, er kjent med de mange protestene som strømmer inn fra både fagfolk, kommuner og ulike interesseorganisasjoner.

– Jeg kan tildels forstå engasjementet, bortsett fra at jeg tar sterk avstand fra påstanden om at vi driver lek med levende liv. Vi fyrer ikke av et eneste skudd, verken mot fasanene eller rapphønene. Vi bruker de kun i konkurranseøyemed; det vil si at vi med fasanene i skogen jobber oss fram til å finne de beste fuglehundene som senere kan brukes på annen jakt, forklarer Karlsen Wang.

– Men er det ikke et poeng at fasaner og rapphøns er å betrakte som fremmedelementer – eller fiender – i det norske artsmangfoldet?

– Vel, jeg har aldri hørt før nå i nyere tid at dette skal være et problem. Meg bekjent har vi i hundeklubben holdt på med fasanimport siden 1950. Det har så langt jeg vet fungert bra både for oss og fasanene. I Østfold er det dessuten sjelden vi har streng kulde vinterstid, påpeker Dan Karlsen Wang.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.