SØMNA (Dagsavisen): Langt sør i Nordland ligger en av de største landbrukskommunene i fylket, Sømna.
Kommunen oppgir at de har flest melkekyr og storfe i Nord-Norge, og er den kommunen i fylket med mest fulldyrket jord som kan pløyes.
Og med mange bønder, betyr det enda flere dyr. Kyr, sauer og griser beiter rundt de små bygdene i kommunen, og om vinteren fores de med høy og silogras.
Igjen får man melk, kjøtt – og møkk.
Masse møkk.
Vil være i forkant
Møkka blir brukt til gjødsel som kjøres ut på jordene, som gir den gjenkjennelige dufta av å være på landet.
Men bøndene på Sømna har skjønt at dette kan brukes til noe mer. I januar 2020 gikk 52 bønder sammen og dannet et samvirke de kalte «Sømna Biogass SA». Planen: Ved å kjøre lastebiler rundt på gårdene, som samler møkka og kjører det til en biogassfabrikk, kan dette gjøres om til et bedre og billigere gjødsel enn kunstgjødsel, og samtidig produsere energi. Anlegget er estimert til å koste mellom 410 og 430 millioner.
Den tanken slo an.
I tillegg til støtte fra kommunen og nabokommuner, gikk Nordland fylkeskommune i desember inn med 8,5 millioner kroner i støtte. I forrige uke ble det kjent at Innovasjon Norge gir 100 millioner kroner i lån og tilskudd til anlegget. Det ligger også en søknad inne hos Enova, som kan gi støtte i millionklassen.
For Sømna har anlegget potensielt en stor klimagevinst. Ifølge tall fra konsulentselskapet Carbon Limits kan anlegget sørge for 30 prosent kutt i klimagassutslippene i kommunen, og det beregnes 50 prosent kutt i klimagassutslippene fra landbruket.
For landbruket i Norge har store klimagassutslipp.
– Da gjelder det å være i forkant. Da må vi komme med smarte løsninger, i stedet for å sitte igjen med hatløsninger, som reduksjon i kjøttproduksjon, sier Steffen Hass, odelsgutt ved Sletten gård.
For Hass tenker at Sømna, som en liten distriktskommune, også må bidra til målet om at Norge skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
– Alt skal kuttes med det halve, sier han, og sier det meste av utslipp i kommunen er det landbruket som står for.
– Hvis vi er flinke nok, kan vi være den første kommunen i Norge til å komme i mål med klimamålene. Det er kjempeartig. Er det rart jeg gliser? sier Hass.
---
Dette er biogass
Biogass dannes når organisk materiale, som gjødsel, matavfall og planterester, brytes ned i et oksygenfritt miljø. Gassen består hovedsakelig av metan, og når den forbrennes dannes CO2 og vann.
Miljødirektoratet fremhever våtorganisk avfall, avløpsslam, fiskeslam, husdyrgjødsel og annet organisk materiale som de viktigste råstoffene til biogassproduksjon.
Etter biogass-prosessen, har man et restprodukt som er flytende masse og kalles biorest. Massen er næringsrik, og egner seg som gjødsel til planter.
Kilde: Miljødirektoratet.no
---
Busser og skip
Selv om biogass kanskje er ukjent for folk flest, har de fleste benyttet seg av gassen eller vært i nærheten av det.
Busser i Oslo og Trondheim går på gass, samt kystrutens Havila-skip.
I tillegg benytter langtransport-firmaet ASKO biogass på flere av sine lastebiler, som kjører opp og ned de norske veiene.
[ Store deler av Oslos klimasatsing går bokstavelig talt opp i røyk ]
Daglig leder i Sømna Biogass SA, Kristian Warholm, sier målet i hovedsak er å sørge for at bøndene kan spare inn på utgiftene til kunstgjødsel, og på sikt erstatte det fullstendig. Det vil gi innsparinger på flere hundre tusen kroner per bonde, i tillegg til kutt i utslippene fra både husdyra og traktorer, som slipper å kjøre like langt for å gjødsle jorda. Bioresten skal nemlig plasseres ut i lagre, spredt rundt i kommunen slik at all dyrket mark har tilgang på et lager av biorest til gjødsling.
– Jeg liker biff, melk og ost. Det at vi kan dokumentere at disse produktene blir produsert på bare halvparten av dagens utslipp, gjør det enda mer spiselig, sier han.
Men Warholm ser også mulighetene for mer.
Anlegget som er tenkt i Sømna vil kunne produsere 100.000 tonn biorest, og 98 gigawattimer (GWh) med gass. Men hva betyr det?
– Det er cirka det samme som 9,8 millioner liter diesel. Så se for deg en lastebil, som kjører normalt sett rundt 100.000 kilometer i året og bruker fire liter på mila. Det tilsvarer 0,4 GWh, hvis den lastebilen går på gass. Så med den produksjonen vi skal ha her, så har vi nok biogass til 247 lastebiler, sier han, etter et raskt regnestykke på kalkulatoren.
Han kaller Sømnamodellen for «unik» av flere grunner, blant annet at den er driftet på et samvirke av bønder, som går sammen om én, enkelt stor fabrikk – i stedet for å ha flere, små biogassfabrikker på hver gård.
I tillegg vil bedriften samle fiskeslam og bioavfall hos oppdrettsselskap, som også går inn i miksen, og er med på å danne biorest og gass.
Ordføreren i bygda, Hans Gunnar Holand (Sp), sier kommunen ønsker å være blant de ledende kommunene i klimaregnskapet.
– Vi liker å være fremst i kjeledressen, sier han.
– Å være de som tar tak i utfordringene og finner løsninger som er tilpasset vårt lokale næringsliv. Her har de som står bak Sømna Biogass, sammen med kommunen, bidratt sterkt til å finne en løsning, som nå også tilskuddsaktører har stor tro på, sier han, og viser til støtten fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge.
Han tror biogass som erstatter for kunstgjødsel er for lite anerkjent som en miljøvennlig produksjon av landbruksprodukter.
– Og som drivstoff er det underkommunisert som en løsning på hvordan man skal løse fremtidens drivstoffutfordringer, spesielt på tyngre kjøretøy, sier han.
Forsker: – Sprekt
Linn Solli ved NIBIO forsker på biogass, og sier prosjektet i Sømna er «sprekt».
– De satser stort. De har fått bevilget ganske mange millioner, så dette er noe som Innovasjon Norge har stor tro på, sier hun.
Solli sier utslipps-tallene som blir presentert er optimistiske, men mulig.
– Men om det skjer første eller andre året, det kan man ikke gi noen dokumentasjon på. På Sømna har de regnet på dette, basert på tall som igjen er basert på forskning og faktiske målinger. Det er en komplisert mikrobiologisk prosess, og det er mange ting som kan gå galt, det er ikke til å legge skjul på. Men at det er mulig, det mener jeg at det er.
Hun sier også at tanken bak å samle opp fiskeslam er viktig for fremtiden, og at biogass er en god måte å behandle avfallet fra oppdrettsnæringen.
– Men hvordan er markedet for biogass, og hva kan man gjøre med det?
– Med gassen kan man gjøre det så enkelt som å brenne den og produsere varme. Man kan og ha en prosess som produserer elektrisitet, eller oppgradere til drivstoff. Nå er det ikke mange fyllestasjoner i Norge enda, men at markedet blir gradvis blir større også her til lands kan man trygt si, sier hun.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Internatliv: − Jeg så mye mobbing, og det var helt forferdelig ]
[ Fattigdommen i Norge: – Det skumle er at det er en villet politikk ]