Innenriks

Ber om mulighet til nullutslipp

Tungtransporten vil fortsette å spy ut CO2 hvis dagens politikk videreføres, advarer Torbjørn Johannson i ASKO.

Bilde 1 av 2

Styrelederen i ASKO, som har en flåte på 600 lastebiler, tror det er «helt utopisk» med nullutslipp i tungtransporten uten endringer av ikke minst dagens bompengeordninger.

– Bompengefritak ikke bare for el og hydrogen, men også for lastebiler som går på biodrivstoff, vil være noe som monner, sier Johannson.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Øk CO2-avgiften

Han mener også det er nødvendig å øke CO2-avgiften med 2 kroner per liter. I dag er den i underkant av 4 kroner for mineraloljebasert diesel, mens den for bensin er noe over 5 kroner.

Milliardene som kommer inn ved en slik avgiftsøkning, vil Johannson øremerke et CO2-fond for investeringsstøtte til innkjøp av nullutslippsbiler. Dem er det så langt ikke mange av i transportnæringen.

– Elektrifiseringen av personbilene har kommet langt, men har ikke begynt i tungtransporten, påpeker Johannson.

Ifølge ham har ASKO så langt landets eneste el-lastebil.

Heller ikke hydrogenlastebiler vil bidra til å få ned utslippene fra tungtransporten med det første.

– Vi får levert vår første hydrogendrevne lastebil i disse dager, og ytterligere tre i løpet av året til et pilotprosjekt, men per dags dato er det ingen serieproduksjon av slike lastebiler, påpeker Johannson.

Det samme er forøvrig tilfellet for elektriske lastebiler, kan han opplyse.

Dagens prisnivå gjør det uansett «helt umulig» med et mer omfattende innkjøp av hydrogenlastebiler eller elektriske lastebiler, poengterer Johannson. Skulle ASKO byttet ut hele flåten sin med hydrogenlastebiler, ville det ha medført en merkostnad på over 400 millioner kroner, i forhold til fossildrevne biler.

– Prisen for en hydrogenlastebil er for tiden på cirka 7 millioner kroner. For en elektrisk lastebil må vi betale cirka 4 millioner, og for en fossildrevet lastebil med Euro 6-motor, cirka 2 millioner, opplyser Johannson.

Les også: Høyre vil bygge skole - det kan koste Oslo sentrum 463 parkeringsplasser

Mål om nullutslipp i 2026

– Det er økt etterspørsel etter nullutslippsbiler og serieproduksjon som kan bidra til lavere og mer konkurransedyktige priser. Det vil ikke skje uten betydelige insentiver og støtte fra for eksempel Enova, fortsetter han.

Til tross for det har ASKO store ambisjoner om hurtig reduksjon av egne utslipp. Ambisjonen er at alle de 600 lastebilene deres skal være elektriske eller gå på hydrogen innen 2026. I påvente av at slike serieproduserte biler til en konkurransedyktig pris kommer på markedet, satses det i en overgangsperiode på biodrivstoff, som innebærer lavere utslipp enn fossilt drivstoff.

– Målet er 100 prosent fornybart drivstoff innen 2020. Vi har sagt nei til biodrivstoff med palmeolje, og sliter derfor med å nå dette målet, fordi biodiesel uten palmeolje ikke takler mange minusgradene, opplyser Johannson.

Et annet problem for ASKO er knapphet på bioetanol, biogass og biodiesel med den kvaliteten selskapet stiller krav om.

– Men i sommer hadde vi tilnærmet 100 prosent biodrivstoffandel i vår utgående transport, forteller Johannson.

Like fullt må ASKO fortsatt punge ut med om lag 70 millioner kroner i bompenger i året, fordi lastebiler med fornybar biodiesel på tanken må betale bompenger på lik linje med lastebiler med fossil diesel.

– En videreføring av bompengefritaket for el og hydrogen, og en innføring av bompengefritak for biodrivstoff, vil være avgjørende for å gjøre både nullutslipp og biodrivstoff mer konkurransedyktig, understreker Johannson.

Les også: Snømangel i fjellet kan de gi de høyeste strømprisene noensinne

– Nødvendig virkemiddel

Johannson avviser at han bare er ute etter gulrøtter som gagner ASKO økonomisk.

– Vi i næringslivet må tåle pisken også, sier Johannson og henviser til sitt eget forslag om å øke CO2-avgiften med 2 kroner.

– For ASKO vil en slik økning bety cirka 33 millioner kroner i økte kostnader. Men dette vil være et nødvendig virkemiddel for å bidra til å nå nullutslipp.

I et brev til Stortingets energi- og miljøkomité, fremmer Johannson forslagene om både bompengefritak og økt CO2-avgift. Samtidig påpeker han at ønsket om å begrense veitrafikken for å få ned klimautslippene, ikke er relevant for tungtransporten.

– Tror du ikke på målsettingen om å overføre mye gods fra vei til jernbane og sjø?

– Det er dessverre begrenset hva som er mulig å få overført innenlands. Jernbane er for tiden ikke konkurransedyktig nok. Sjøtransport har enda større utfordringer med hensyn til tid og penger, og nærmest umulig for matvarer, som vi distribuerer, svarer Johannson.

Les også: Asko: Får bygge to vindkraftverk

Nyeste fra Dagsavisen.no: