Barnevernsmotstander truet dommer med søksmål før rettssak mot ham skulle starte

Mandag skulle egentlig en mann i 60-årene møte i Søndre Østfold tingrett, tiltalt for å ha hjulpet en mor med å bortføre datteren fra en barnevernsinstitusjon i Moss. Han dukket aldri opp. I stedet ble dommeren møtt med et skriftlig varsel om sivilt søksmål. Ifølge henne selv leste hun brevet kun fem minutter før rettssaken skulle starte.

Også aktor, politiadvokat Nina Marthinsen i Øst politidistrikt, hadde mottatt samme varsel. I varselet, rettet mot henne som privatperson, trues det med krav om erstatning på mellom fem og ti millioner kroner.

I varselet står det at søksmålet vil bli fremmet dersom mannen skulle bli det han selv kaller «feilaktig dømt».

– Jeg har jobbet i domstolen i snart 25 år, men dette har jeg aldri opplevd før, forteller tingrettsdommer Kjerstin Daler til Dagsavisen.

[ Den tiltalte mannen: – Det er barnevernet som er det mest kriminelle i Norge ]

Kan være straffbart

Hun anser ikke varselet om søksmål som noen hindring for at rettssaken mot mannen kan behandles på vanlig måte. Det gjorde heller ingen av de andre partene, da varselet om søksmål førte til at det ble reist et spørsmål om habilitet før saken skulle starte mandag. Verken aktor eller mannens forsvarer mente at noen av dommerne ville være inhabile som følge av trusselen om søksmål.

Professor Alf Petter Høgberg, ved Universitetet i Oslos Institutt for offentlig rett, mener det sivile søksmålet kan være ulovlig.

– Det å true med å rette et krav på et tosifret antall millioner mot en offentlig ansatt som gjør jobben sin fremstår som sjikanøst, og kan være en straffbar overtredelse av straffeloven § 157 om motarbeiding av rettsvesenet, sier han.

Høgberg har strafferett som et av sine forskningsfelt, og mener varselet om sivilt søksmål kan ha blitt brukt som et virkemiddel for å forsøke å påvirke dommeren og aktor.

– Det er ikke så mange andre tenkelige motiver for fremsettelse av denne typer uholdbare trusler enn nettopp å påvirke rettsvesenets aktører i saken. Det er i visse miljøer en økende tendens til å «personifisere» offentlige tjenestehandlinger, slik at man truer med å forfølge den ansatte personlig når denne bare gjør en jobb hen er satt til av det offentlige, og det er derfor viktig at eventuelle straffbare trusler og forsøk på påvirkning faktisk forfølges, sier han.

[ Par dømt for drapstrusler mot ansatt i barnevernet ]

Hengte ut politiadvokat

Samme dag som rettssaken skulle starte, la en tidligere advokat og nåværende støttespiller til den tiltalte mannen ut minst to innlegg om straffesaken på Facebook. I innleggene beskylder han politiadvokat Nina Marthinsen for å ikke bry seg om grunnloven og menneskerettigheter, men i stedet «være på jakt etter å utføre nye justismord».

Ett av innleggene ble delt av den tiltalte mannen, som omtaler politiadvokaten som en «korrupt morder».

Da Dagsavisen snakket med mannen tidligere i år forklarte han at han hjalp moren med å gjenforenes med datteren, som var under barnevernstjenestens omsorg, for å unngå det han anså som brudd på menneskerettigheten.

Vi kom også i kontakt med ham mandag og spurte blant annet om hvorfor han ikke møtte opp i tingretten. Dette forklarte han var fordi han ikke tror han vil få en rettferdig rettssak.

– Politiet begår justismord på løpende bånd, hevder han.

– Hvorfor har du varslet et sivilt søksmål mot dommeren og aktor?

– Det står i avvergingsloven at hvis jeg kan avverge en ulykke, så må jeg det. Så da gjør jeg det. Jeg ser på det som en overhengene fare at de vil begå justismord. I så fall kommer det et erstatningsansvar, svarer han.

Han presiserte også at den nevnte kommentaren på Facebook var rettet mot aktor Nina Marthinsen.

[ «Anne» levde i et voldelig forhold: – Jeg ble en filledukke på et vis (+) ]

Barnet ble fraktet til Polen

Mannen er, sammen med en kvinne i 60-årene, tiltalt for å ha unndratt en mindreårig fra barnevernets omsorg.

Bortføringen skal ifølge politiet ha blitt planlagt og assistert av mannen. Den mindreårige jenta ble ifølge tiltalen fraktet bort fra Moss og videre med fly til Polen.

Politiet mener den tiltalte kvinnen bisto med å skaffe et oppholdssted for moren og barnet i Polen, samt å gi dem informasjon om hvordan de kunne fortsette å holde jenta borte fra barnevernets omsorg.

Ingen av de tiltalte har noen familiære tilknytninger til barnet. Begge har uttalt seg kritisk om det norske barnevernet i sosiale medier.

[ Dømt for besittelse av overgrepsmateriale av barn - kan slippe fengsel ]

Utsatt på ubestemt tid

Verken mannen eller kvinnen møtte opp til rettssaken mandag.

Helge Karlbom, mannens forsvarer, argumenterte for at rettssaken ikke kunne starte opp, fordi saken ikke ville bli godt nok belyst uten den tiltalte mannens tilstedeværelse.

Elisabeth Jensen, kvinnens forsvarer, forklarte at den tiltalte kvinnen var syk og sengeliggende, men ønsket å forklare seg på videolink. Aktor poengterte at det ikke forelå noen gyldig legeerklæring og at forklaringer fra tiltalte som hovedregel ikke kan gjøres via videolink. Uansett hadde kvinnen ifølge forsvareren ikke et ønske om å stille i retten uten at mannen også var til stede.

– Min klient ønsker å forklare seg, men medtiltaltes forklaring er avgjørende for hennes egen forklaring, forklarte Jensen.

Under møtet ble det kjent at kvinnen har vært internasjonalt etterlyst og at hun nå trolig befinner seg i Polen. Både hun og den medtiltalte mannen er norske statsborgere.

Jensen sa seg ikke villig til å hjelpe retten og politiet med å komme i kontakt med hennes klient.

Det endte med at hele saken ble utsatt på ubestemt tid, da dommeren mente at saken ikke kunne starte opp uten de to tiltalte til stede. Hun oppfordret aktor til å få politiet til å pågripe mannen og be polske myndigheter om en utlevering av kvinnen, slik at rettssaken kan gjennomføres.

Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad