Se oversikt: Her er sakene som russiske myndigheter mener er bevis på «russofobi» i Norge

Russlands invasjon av Ukraina har skapt sterke reaksjoner internasjonalt. Norge er ett av mange land som har kommet med sanksjoner mot Russland, og som har hjulpet Ukraina i krigen, både med humanitær og militær bistand.

I etterkant har det russiske utenriksdepartementet publisert en rapport med det de anser som brudd på rettighetene til russiske borgere og landsmenn i utlandet.

Departementet har listet opp 37 land i oversikten. Samtlige land er vestlige, med unntak av Japan. Også Ukraina er med på lista. Det samme er Norge.

– Etter starten på den russiske spesialmilitære operasjonen for å denazifisere og demilitarisere Ukraina, tok Norge en tydelig anti-russisk posisjon, står det i rapporten.

[ Diana (42) og datteren Daria (3) flyktet til Norge fra Ukraina - i hjemladet kjemper familiefaren mot den russiske invasjonen ]

– Russisk propaganda

Jakub M. Godzimirski er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og han har jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 år. Han mener denne rapporten er en del av kommunikasjonsstrategien til russiske myndigheter i forbindelse med krigen i Ukraina.

– Det som det russiske utenriksdepartementet legger ut her er en del av propagandaen rettet mot Vesten, sier han.

Godzimirski mener det er viktig å skille mellom det russiske myndigheter anser som russofobi og det som er kritikk av Russlands utenrikspolitikk.

Samtidig synes han ikke det er overraskende at det russiske utenriksdepartementet lager en slik rapport. For som forskeren påpeker: Det er departementets ansvar å ta vare på sine statsborgere i utlandet.

– Men dette må selvsagt ses i en større sammenheng, med dagens situasjon som bakteppe. Sånn sett er det spesielt at Russland bruker tid og krefter på å lage en slik oversikt, med mindre man ser det i sammenheng med den russiske propagandaen, mener han.

Har blitt nektet å motta tjenester

Det russiske utenriksdepartementet viser til fem konkrete saker som de mener er eksempler på diskriminering av russere i Norge. Oversikten ble sist oppdatert 14. juni.

• Overnattingsstedet Vesterland Feriepark i Sogndal nektet å betjene russiske statsborgere etter invasjonen av Ukraina.
• Hotellkjeden Enter i Tromsø gjorde det også klart at russiske gjester ikke var velkomne hos dem.
• 14. mars ble en 12 år gammel jente overfalt av en person i Sør-Fron kommune, etter at hun snakket russisk på telefon til sin latviske mor. Personen som dyttet henne ropte «jævla russer» da han løp bort fra stedet.
• En russiskfødt kvinne ble avvist av en fysioterapeut på en klinikk i Moss. Rapporten omtaler denne hendelsen som «et klart tilfelle av avslag på å yte medisinske tjenester til innvandrere fra Russland».

[ Flere russere i Norge stiller opp for ukrainske flyktninger: – Føler et stort ansvar ]

Får inn tips fra egne borgere

Sakene over har tidligere vært omtalt av norske medier. Den siste har ikke det:

• En russisk statsborger som jobber som barnehagelærer i en kommune på Nordmøre ble ifølge rapporten kalt inn på teppet av arbeidsgiveren, på bakgrunn av innlegg hun la ut på Facebook om krigen i Ukraina. Det var en kollega som varslet om kvinnens ytringer. Dagsavisen har vært i kontakt med den aktuelle kommunen, som bekrefter at møtet mellom kommunen og den ansatte fant sted. Kommunedirektøren skriver blant annet følgende: «Hensikten med samtalen var å informere henne om våre retningslinjer knyttet til ytringer på sosiale medier og at både ansatte og foreldre i barnehagen hadde reagert negativt på uttalelsene. Kommunen var også i møtet tydelig på hvor sterkt ytringsfriheten i Norge står. Alt i alt var det et tiltak fra kommunen for å ivareta arbeidsmiljøet for alle».

Møtet mellom barnehagelæreren og kommunen skal ifølge rapporten ha blitt tatt opp. Dette var ikke kommunen kjent med før Dagsavisen tok kontakt.

Grunnen til at denne saken ikke har vært kjent for offentligheten før publiseringen av rapporten, er at oversikten til det russiske utenriksdepartementet ikke bare baserer seg på saker fra media og andre åpne kilder. Den baserer seg også på tips sendt inn av privatpersoner.

– Rapporten inneholder og systematiserer meldinger fra hundrevis av våre landsmenn om brudd på deres rettigheter i utlandet, skriver myndighetene.

Rapporten nevner videre at den russiske ambassaden i Norge skal ha fått inn flere klager fra russiske statsborgere om «krenkende holdninger», som de har møtt i det norske samfunnet.

[ Ukrainske Irina (37) begynte å jobbe som frivillig rett etter at hun kom til Norge: – Jeg kunne ikke sitte stille ]

Skryter av Huitfeldt-uttalelse

Kritikken mot Norge er ikke like kvass som mot enkelte andre land i rapporten. Faktisk trekkes det også fram noen reaksjoner fra Norge som russiske myndigheter anser som positive.

Blant annet roser rapporten det faktum at den norske regjeringen sa nei til å blokkere de russiske mediekanalene Russia Today (RT) og Sputnik, tross oppfordring fra EU.

Den trekker også fram at sanksjonene, og de andre reaksjonene fra Norge, har blitt rettet mot russiske myndigheter, fremfor dens borgere.

– På bakgrunn av økende russofobi publiserte det norske Utenriksdepartementet en oppfordring på Twitter om å ta vare på russere i det norske samfunnet og bekjempe hatefulle ytringer. Myndighetenes uttalelser blir bekreftet i praksis, står det i rapporten, med henvisning til dette innlegget signert utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Russiske myndigheter nevner også i rapporten at Kunnskapsdepartementet tok grep og sendte et brev til landets utdanningsinstitusjoner, med beskjed om å være oppmerksomme på hets mot russiske studenter og ansatte, etter meldinger om at det hadde forekommet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen