Nyheter

Bekymret for økt hogst i Mosseregionen

Grunnet voksende forekomst av barkbiller i Canada den siste tiden, har det blitt vesentlig dyrere å kjøpe trelast i Norge. Dette har ført til økt hogst i Moss og omegn. Nå er Benedicte Lund, kommunestyrerepresentant og førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Østfold, bekymret for økende økosorg blant mossinger.

Kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Benedicte Lund, anmoder staten om å iverksette kompensasjonsordninger for å verne skog i Norge.

Med en kraftig prisvekst på trelast, omtrent 50 prosent, er det gode tider for sagbruk rundt om i landet. Dette kan næringen til dels takke den stigende forekomsten av barkbiller flere tusen kilometer unna for.

Uttørking skapte grobunn

I utgangspunktet er forekomst av barkbiller en stabilisator for skoger. Den gjør så skoger innbefatter trær av forskjellige aldre og arter, og forårsaker naturlig død og påfølgende reproduksjon, skriver det amerikanske landbruksdepartementet.

Men i etterkant av sommertørken i 2018 – som medførte uttørking av trær, og dermed økt sårbarhet – har særlig Canada blitt rammet av alvorlige barkbilleangrep. Når et tre er tørt, svekkes trærnes motstandsdyktighet og gir grobunn for store mengder barkbiller. Barkbillene spiser først på trærne, for så å legge nye egg der. Deretter dør treet.

Disse fenomenene, nemlig tørke og en voksende bestand av barkbiller, har også i økende grad blitt et problem i Norge.

Sammensatt

Canada hatt store problemer med skogbranner og tørke grunnet klimaendringer de siste årene. Det er nettopp dette som har gitt barkbillene gunstige vekstkår, og resultert i utarmingen av trelast fra Canada. Dette har videre ført til galopperende priser på trelast, skriver det amerikanske magasinet Atlantic.

Attpåtil ble tariffer på trelast mellom Canada og USA kuttet fra 20 prosent til 9 prosent i 2020. Og under pandemien har det vært et økende fokus på boligbygging og oppussing verden over, hvilket er to andre årsaker til at det er blitt tæret ytterligere på en knapp ressurs.

Stigende priser

I dagens globaliserte verden har dette innvirkning på norske forbrukere. Siden barkbillen har ødelagt store skogsområder i Canada, har amerikanske kjøpere siktet seg inn mot det europeiske markedet.

Byggmesteren melder på sine nettsider at trelast vil koste opptil 40 prosent mer fra 1. august. Denne prisveksten kommer i tillegg til en 50 til 60 prosent stigning så langt i 2021. Bransjen ser heller ikke for seg at det er bedring i sikte.

Jeg tror det er mange som føler på økosorg når man ser at en skog blir borte.

—  Benedicte Lund, Miljøpartiet De Grønne

Anbefaler mer vern

I en evaluering av skogvern i Norge, stadfestet forskere at man må verne minst 10 prosent av den produktive skogen i landet for å hindre at arter knyttet til skogen dør ut. Per nå er mellom 3 til 4 prosent av Norges produktive skog vernet.

Benedicte Lund, som sitter i kommunestyret for Miljøpartiet De Grønne, forteller Moss Dagblad at flere steder i Mosseregionen har opplevd omfattende hogst. Hun understreker at dette ikke er noe kritikk til skogeierne, men at staten bør gjøre det mer gunstig for dem å verne skog.

– Jeg skjønner godt at skogeiere vil tjene penger. Men for å gjøre verning av skog et reelt alternativ for skogeier, må staten iverksette en kompensasjonsordning hvor skogeier får støtte for ikke å hogge ned verdifulle områder, nevner Lund.

Benedicte Lund, kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for økt hogst i Moss og omegn.

Naturen er felleseie

Det er skognæringen som forvalter det biologiske mangfoldet, rekreasjonsverdien og klimabetydningen som foreligger i norske skoger.

– Det er helt rettmessig at skognæringen skal produsere trevirke, som er en veldig viktig ressurs i vårt samfunn. Men for å kunne gjøre dette på en bærekraftig måte, må man ha en mer helhetlig plan. Hvis man hogger ned en skog, tar det gjerne 70 år før skogen har grodd ordentlig fram igjen, og den samme karbonfangsten er tilbake, sier Lund.

– Samtidig er det viktig å forvalte det biologiske mangfoldet og rekreasjonsverdien som er knyttet til våre skoger.

Skogen er jordas lunger.

—  Benedicte Lund, Miljøpartiet De Grønne

Økosorg

Det har vært omfattende flatehogging på Pytten og Kure på Rygge, i Son og Hølen samt rundt om i Mossemarka den siste tiden. Lund påpeker viktigheten av skoger som rekreasjonsområder for befolkningen i Moss kommune.

– Jeg tror det er mange som føler på økosorg når man ser at en skog blir borte. Dette uttrykket betyr at man får en sorg over at verdens arter, naturtyper, klima og økologiske balanse er truet. I disse dager blir dette uttrykket bare viktigere og viktigere. Vi må rett og slett ta vare på naturen vår. Den kom hit før oss, utdyper Lund.

Under pandemien har rekreasjon i naturen skutt i været. Det er påvist at tid i naturen har en positiv innvirkning på hjernen vår, at stresset minsker og man bekymrer seg mindre.

Kritisk fase

Skogen er en av de viktigste karbonlagrene på jorda. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning, publisert i 2020, blir det slått fast at 32 prosent av karbon som lagres i Norge er i skogene.

– I den kritiske fasen jorda vår er i nå, med en skrekksommer når det gjelder ekstremvær grunnet klimakrisen, må vi ta vare på skogen. Skogen er jordas lunger, hvor essensiell karbonfangst skjer, og derfor må vi bli langt flinkere til å ta vare på den, nevner Lund.

Ny rapport

Mandag formiddag kom en klimarapport fra FNs klimapanel. Rapporten, som er av en svært pessimistisk karakter, advarer mot at temperaturene på verdensbasis vil stige med 1,5 grader de neste 20-30 årene, og det til tross for eventuelt umiddelbare og dramatiske kutt i utslippene. Dette vil føre til mer ekstremvær: Flere perioder med ekstremnedbør og -tørke.

Følgelig understreker rapporten at hvis ikke utslipp faller de neste tiårene, vil et scenario hvor temperaturene øker med 3 grader også være sannsynlig. Dette vil være en katastrofe, melder den britiske avisen The Guardian.

Skog har stor nytteverdi

Det er ingen hemmelighet at skog beskytter mot effektene av klimaendringer. Som denne sommeren har vist, klimakrisen resulterer i mer nedbør; dette gir flom, erosjon og skred. Skog demper derimot flom ved å absorbere vannet og fordele det i naturen. Røttene i skogene er jordas fundament, og hindrer erosjon og skred.

Gammel skog har også dypere røtter enn plantasjeskog. Derfor er det desto viktige å ivareta gammel skog, skriver Sabima på sine nettsider.

Et annet aspekt ved skogen er dessuten at det er hjemmet til tusenvis av dyre- og plantearter som er viktige i vårt økosystem.

Forskjellige typer hogst

Det er flere former for hogst, og valg av form er basert på økonomi og hvilke muligheter det er for senere foryngelse – det vil si videre vekst av trær i skogområdet. Man skiller mellom åpne og lukkede hogstformer.

De to åpne hogstformene er flatehogst og frøtrestillingshogst. Flatehogst, eller snauhogst, innebærer at mer eller mindre alle trær på et område blir hogget ned. Etter flatehogst må området forynges med såing av nye trær. Frøtrestillingshogst menes med at 3 til 15 trær per dekar blir spart for at det er nok frø til overs for en naturlig reproduksjon.

Lukkede hogstformer er blendingshogst, skjermstillingshogst og fjellskoghogst. Lukkede hogstformer sto 7,7 prosent av hogstarealet i 2014, ifølge Norsk Skogeierforbund.

---

Barkbiller

  • I Norge finnes det omtrent 68 typer barkbiller, som er mellom to og åtte millimeter lange. Det finnes 68 arter i Norge, og de er mellom 2–8 millimeter lange
  • Barkbiller lever som regel under barken på døende eller døde trær, og blir derfor ikke karakterisert som et alvorlig skadedyr.
  • I Skandinavia er det bare den store granbarkbillen, som opererer i store mengder, som kan drepe levende trær under et angrep.
  • Billene formerer seg kraftig og etter sommertørken i 2018, har dette ført til at skoger rundt om i verden er truet av barkbiller.
  • Resultatet av dette er at USA har støvsugd det canadiske markedet for tømmer, og prøver å gjøre det samme i Europa. Ifølge E24 har trevirkeprisene økt så mye som 50 prosent.
  • Sommertørken i 2018 henger sammen med global oppvarming, og forskere advarer mot at dette kan være en potensiell fare for skog overalt i verden.

---