De siste hundre årene har mennesker ryddet skog i en rasende fart. Vi har gjort det for tømmer, for bebyggelse og transportmidler, og for å legge til rette for jordbruk, plantasjer og beitemark.
Vi har fjernet om lag en tredjedel av verdens skog. Det betyr også ødeleggelser av dyrenes leveområder, og med det utryddingen av en rekke dyrearter. Ifølge WWF, er utslippene fra disse ødeleggelsene den nest største kilden til utslipp av klimagasser.
En av måtene vi kan forhindre skadelig avskoging på, er å verne skogsområder. Det har også Norge vedtatt å gjøre. I 2016 bestemte Stortinget at 10 prosent av norsk skog skal vernes.
Per 2021, er andelen vernet skog 5,1 prosent.
[ Forventer mer gull med grønnere skoger ]
En ekte Hundremeterskog
Nye boligfelt og asfalt på den ene siden. Norges lengste elv på den andre. I midten ligger den lille Narnteskogen. Et såkalt sentrumsnært skogsområde. Det er et av disse grønne pusterommene man finner overalt i Norge, og som er våre egne hundremeterskoger.
Ved første øyekast er det ikke så mye som imponerer her. Fargepaletten går for det meste fra grått til svart. Nakne trær. Døde trær. Nedfallstrær. Det er fortsatt litt tid igjen til den lille skogen blir helt grønn.
– Noen synes kanskje at dette er stygt, sier Jonas Qvale, mens han ser seg rundt.
Han står ved siden av en hvit sykkel, på plassen der det for nesten et halvt århundre siden var et teglverk. Han sparker vekk litt løv fra bakken, og viser at skinnene som ble brukt til å frakte tegl fortsatt ligger der.
[ Kronikk: Narnteskogen er viktig for naturmangfoldet ]
Etter at industrien forsvant, tok skogen over. Altså det motsatte av det man er vant til å høre om.
– Det er ikke stygt, tvert imot. Det her er naturens gang. Nedfallstrærne gir et rikt insektliv, og her trives fuglene. Det er vakkert, synes jeg.
Qvale er bymiljølistepolitiker i Fredrikstad. Han har alltid vært glad i naturen. Han er også musiker og selverklært lydnerd. Han tar opp lyder fra naturen og bruker det i musikken og lydinstallasjoner. Lyder fra trær og vann, frosker og padder.
Bare et lavt sus avslører at vi er noen titalls meter fra bilveien. Her inne er det fuglekvitter som dominerer. Qvale forteller at vi mennesker produserer så mye støy, at det har endret måten fugler kvitrer og kaller på.
– Noen fugler har måttet legge ropet sitt i et annet toneleie, fordi frekvensen deres er opptatt.
Narnteskogen er en slags holdeplass for fugler. På den andre siden av elva er det også en liten skog. Dette grønne beltet som strekker seg over Glomma, er helt unikt i Fredrikstad.
[ Debatt: Regjeringens klimaplan spiller på lag med landbruket ]
Noen fugler har måttet legge ropet sitt i et annet toneleie, fordi frekvensen deres er opptatt.
— Jonas Qvale, politiker og selverklært lydnerd
Frivillig vern unngår konflikter
Norge har hatt en tradisjon med skogvern siden slutten av 1800-tallet, men verningen ble først til en organisert prosess i 1980, med stortingsmeldingen «Vern av norsk natur». Utover 90-tallet ble store barskogområder vernet, gjennom statlige vedtak.
Det var myndighetene som valgte ut hvilke områder som var verneverdige. Skogeiere følte seg lite inkludert i prosessen, og flere av vernevedtakene havnet i retten. Det førte til at vernearbeidet kunne trekke ut over flere år, og noen av prosessene varte i nesten to tiår. Derfor inngikk Norges Skogeierforening og staten en avtale om frivillig vern.
– Nå er det skogeierne som tilbyr skogareal til vern, og de har mulighet til å trekke seg helt frem til kontrakten er signert.
Det forteller Kristin Lugg. Hun jobber med naturforvaltning hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, og arbeidet hennes består i å jobbe frem nye områder for vern. Hun forteller om at nærmest alt vern nå foregår gjennom den frivillige verneordningen.
– Når grunneier har tilbudt skogareal, blir det gjort en vurdering om området er verneverdig. Deretter får de tilbud om en erstatningssum, avhengig av hva verdien av eventuelt skogsbruk er i det området.
Den frivillige verneordningen har ført til at mer av pengene som er satt av til skogvern nå går til disse erstatningssummene, heller enn lange rettsprosesser.
Om skogsområdet er stort, kan det gi vern. Har derimot skogen spesielt vernverdige dyrearter, trær eller planter, har størrelsen mindre å si.
[ Pøbelgrana får herje videre ]
Estetikk eller villskap
– Ser du hakkespetten der?
Jonas Qvale peker mot en klynge trær. Fuglen hopper rundt på trestammen, og straks kan man høre den umiskjennelige lyden av et sultent nebb.
– Den er glad det står noen døde trær her, vet du. Her ute er det en evig resirkulering, som vi må lære av.
Nede ved elva ligger en godt brukt sti, bygd ut slik at det er plass til både syklister og gående. Mange er ute denne solfylte dagen.
Her ute er det en evig resirkulering, som vi må lære av.
— Jonas Qvale, Bymiljølista
Området Narnteskogen ligger i, er solgt til et bygg- og anleggsfirmaet ArcaNova. De har nylig fått konsesjon for området etter en vurdering i kommunen. I kommunens arealplan er det fastsatt at det ikke skal bygges boliger her. Det er likevel rom for å gjøre endringer som kan få konsekvenser for dyre- og planteliv her, mener Qvale.
– Det er hele tiden et press på det, å bytte ut nedfallsskog med såkalt fine flater. Park, rasteplass, belysning. Det er jo ikke helt i tråd med det området her. Hvor mye skal vi tilrettelegge for mennesker?
ArcaNova har bygget boligområdet som grenser til Narnteskogen. I en e-post til Dagsavisen Demokraten forteller konsernleder Ruben Hansen at disse boligene bygges etter deres Future Living-konsept, med hus som får lokal energi fra solcellepanel og solfangere.
Han forteller at endringer i området må gjøres i samråd med kommunen, men at de allerede har fått positive signaler på arbeid de ønsker å gjøre her.
– Hvorvidt det skal legges til rette med benker og liknende i tilknytning til Glommastien må avklares med Fredrikstad kommune, tilsvarende om det skal etableres en ny gangvei og åpen bekk gjennom sydenden av området. Sistnevnte ville åpnet opp området noe mer, styre trafikken gjennom området til gangveien, og lage en bedre drenering av området.
Langs elvekanten ved Glommastien står det fortsatt stokker igjen fra tilleggskaia der båtene kom og hentet tegl. Skogen er full av levninger fra industrien, som har blitt i ett med den rotete skogen.
– Vi har vårt perspektiv, og vår estetikk. Men naturen er vill, ikke perfekt, sier Qvale.
Han tar en avstikker fra stien. Skyver grener til side og tråkker seg igjennom kratt. Foran han står et stort tre med tykke greiner. En av dem ligger helt inntil jorda. Små, grønne grener vokser opp av den mørke stammen.
– Det er jo helt utrolig å se, så mye nytt!
[ Grensehandel med store CO2-utslipp på kjøpet ]
– En viktig naturtype
Naturforvalter Kristin Lugg kjenner også til den lille skogen, som rommer både kulturarvminner og sjeldne trearter.
– Skogen er allerede vurdert til å være en svært viktig naturtype, i form av at den er en intakt edelløvskog med både gråor og hegg i kantsonen ved Glomma, forteller hun.
Denne skogstypen prioriteres til å være så viktig at arealet ikke har noen betydning. Dersom de nye eierne foreslår Narnteskogen som et område for vern, vil det altså være muligheter for at Narnteskogen kan få status som naturreservat.
Tre andre skogsområder i Fredrikstad har nylig blitt vernet gjennom den frivillige verneordningen. Områdene er ikke særlig store, men har andre verdier og ligger i nærheten av andre vernede områder.
– På den måten lages et nettverk av naturområder der ulike dyrearter forflytter seg, forteller Lugg.
Sånn som det er nå, skal det ikke gjøres noe i Narnteskogen uten det har blitt diskutert og vurdert i kommunen. Qvale ønsker likevel at det skal komme på plass et sterkere vern.
– Jeg er bekymret over hvor godt vernet er, men kommunen lover at ingenting skal gjøres her. Vi må høre på fageksperter, og la skogen være i fred.
Men konsernleder i ArcaNova, Ruben Hansen, tror ikke vern er veien å gå.
– Vi mener at vi som utbygger og privat aktør, i samspill med kommune og offentlige myndigheter i fellesskap må finne gode løsninger som ivaretar gode hensyn for både rekreasjon og miljø, opp i mot behov av en kombinert bærekraftig utvikling som hensyntar alle forhold. Vi tenker at bærekraft i denne forbindelse handler om å finne best mulig løsninger for samspill mellom mennesker, miljø og dyreliv, og tilgjengeliggjøre naturen på en god måte for gode naturopplevelser og rekreasjon, skriver Hansen.
Flere har funnet veien inn til den overgrodde, gamle teglverksplassen når Qvale kommer tilbake til sykkelen sin. To barn utforsker de gamle sporene fra tiden med industridrift.
– Jeg tror det er bra for alle at naturen blir bevart, sier han.
Om en liten stund vil den mørke skogen bli malt i grønne farger. Hvilke andre forandringer som skal skje med den lille museumsskogen, gjenstår å se.
