Et dikt om julen

Julen er først og fremst fortellinger

De små

De nære fortellingene

En varm stue en kald desemberdag

Barnet med pannen hvilende mot den kjølige glassruten, mørket utenfor

En tantes varme fang

Hennes åpenbare glede

Hennes hender.

Og en farfars grå dress, grønnskjæret i hans nybarberte ansikt

De små fortellingene som resonnerer i tiden

Og de store

De store og viktige fortellingene hører liksom julen til

Kirkens og julens fortellinger

Gjentakelsen av dem

Scenene som øves inn og spilles ut

Av stadig nye barn, på skoler her hjemme og andre steder

Men også

Historiens, litteraturens og musikkens fortellinger

Som Astrid Lindgren, Charles Dickens, Leo Tolstoj og Johann Sebastian Bach

Og

Massekommersialiseringens, varenes

Pengenes, tallenes

Og børsenes kyniske og forførende

Fortellinger

Realpolitikkens

Ulikhetenes og fattigdommenes fortellinger

Det er i dag tusenvis av mennesker som risikerer eget og familiemedlemmers liv i flukt

I håp om et bedre liv et annet sted

La oss gi dem et bedre liv et annet sted

Gi dem nye fortellinger

Julen er fortellinger om ensomhet

Og om savn

Fortellingene om de som ikke lenger er her

Som har vært borte lenge.

Eller de som nylig har forlatt oss

Julen rommer alt dette

Og helt til slutt

De viktigste fortellingene, de uten ord

Av sannhet stumme