Moss er blitt en attraktiv by for både næringslivet og innbyggerne. Høegh Eiendom har forandret den gamle industritomta til Cellulosefabrikken, slik at området nå står fram som et moderne bolig- og næringsområde.

Dronningens gate 1 er blitt helrenovert, og er forvandlet fra et trist bygg fra 1950-tallet, til et moderne og fint sentrumsbygg.

Neste ut er Olav Thon, som skal fjerne de tradisjonsrike EPA- og Domus-byggene, som i dag er en del av Amfisenteret. Hele området skal revitaliseres med boliger og næringsvirksomhet i skjønn forening.

Dette er positive endringer for Moss sentrum, men når kommunen må samarbeide med steinrike selskaper, er det naturlig at det også oppstår konflikter. Olav Thon bruker sin enorme kapitalmakt til å utsette oppstarten av rivearbeidene på Amfisenteret. Selskapet har fått godkjent reguleringsplanen for sentrumsprosjektet sitt. Men nekter å betale det Moss kommune mener vil bli et økonomisk tap ved bortfall av parkeringsplassen på Domustorvet. Dermed kan de sette prosjektet på vent, selv om en utsettelse gjør situasjonen uforutsigbar for virksomhetene som har tilhold i byggene som skal rives. Det er naturligvis også negativt for kommunen at et slikt stort prosjekt blir utsatt.

Moss Avis har hatt reportasjer om Høegh Eiendom som varsler millionerstatning mot Moss kommune, fordi det politiske flertallet ønsker at den nye brua fra sentrum til Verket skal ha ett felt, og skal brukes til kollektivtrafikk. Høegh bruker sin økonomiske styrke til å hyre inn noen av landets ledende forretningsadvokater for å fremme sine krav.

Høegh Eiendom, som hittil har samarbeidet godt med Moss kommune, bør heller spare advokatpengene og respektere at ei bilbru er i strid med byens miljøvisjoner. Fremtidige hotellkunder kommer seg nok til Verket, selv om bilene må kjøre en liten ekstra runde for å komme fram.