Som leder for hovedutvalg for helse og mestring i gamle Rygge i årene før fusjonen, var det selvsagt å ta med virksomhetslederne i møtene våre. Media var ikke til stede, så diskusjonene kunne gå ganske fritt rundt gleder og utfordringer. Innspillene var ikke bare nyttige i budsjettarbeidet, men de ga oss også innsikt i behovene til de ulike brukergruppene og de kompliserte utfordringene tjenesteapparatet sto overfor, bla. på rus og psykiatrifeltet.
Tilliten mellom kommunalsjefen og virksomhetsledere var generelt var høy. Virksomhetsledere kunne dele små og store utfordringer med politikere «over bordet», selv om dette ikke var klarert med kommunalsjef på forhånd. Vi hadde ressurspersoner som Jon Aga og Jan Otto Syvertsen som kunne bidra inn med sin kompetanse. Denne ytringskulturen og tillitsrelasjonen bidro til at vi fikk saklige og gode diskusjoner om reelle problemstillinger lederne sto i, som vi igjen kunne bringe inn i kommunestyret.
Alle ansatte ble fulgt opp i jevnlige medarbeiderundersøkelser som en integrert del av kommunens kvalitetsstyringssystem. Vi politikere kunne jevnlig se «den psykososiale tilstanden» blant ansatte. Det var parametere for ledelse, sosialt klima og psykologisk trygghet.
Moss sin nye arbeidsgiverstrategi fra 2022 er klinkende klar og overraskende ambisiøs – ansatte i Moss skal ha en kultur som oppleves trygg nok til å tenke annerledes, stimulere til initiativ og prøving og feiling. Ja ikke bare det, den sier også at ansatte skal tenke som innovatører!
Mange honnørord i en vedtatt strategi gir lite mening og verdi i sanntid, særlig i lys ledelsesguruen Peter Druckers kjente postulat – at «culture eats strategy for breakfast».
Jeg har de siste åra hørt altfor mange historier om «gamle Rygge-ansatte» som har slutta pga. en «sånn gjør vi det i Moss»-holdning. De har rett og slett gitt opp! Det kan ha vært nye rapporteringer og lengre tjenestevei, følelsen av å ikke kunne ytre seg uten å bli møtt med represalier og utfrysing, og ikke minst,- en type ledelse og et system, hvor veien opp til det øverste ledernivået oppleves umåtelig lang og kronglete. Et medbestemmelsesapparat «nedringte» tillitsvalgte, som nærmest har gitt opp og er lei av å være varslingskanal for frustrerte medlemmer.
Til ingen forkleinelse og heller ingen anklage, men i vår nye og fusjonerte kommune kan det se ut til at det er gamle Moss som har vunnet fram i måten ting skal gjøres på. Sånn gjør vi det i Moss!
Det er på sin plass at Lise-Lotte står fram i avisa. Når andre varslingskanaler ikke fungerer, er offentlig varsling siste brutale utvei. Det er også bra og nødvendig at Jens Olav, Linn og Vigdis står fram om arbeidsforholdene i hjemmetjenesten. Og at Torunn rett ut sier at hun følte seg som «nyttig idiot» når hun trådte til som leder av brukerrådet ved Ekholt sykehjem.
Når ansatte opplever misnøye over tid, vil det til slutt gå ut over tjenestene kommunen leverer. Brukerne er de nærmeste til å oppleve frustrerte ansatte – det være seg på en eldrebolig, i hjemmetjenesten og på helsestasjonen. Vi politikere har vært opptatte av tjenestene som leveres og at budsjettene holdes. Vi har vært mindre opptatt av hvordan tjenestene skapes og de folka som daglig utfører pleie og omsorg. Vi tar raskt rollen som «mediekåte» ombudsmenn når ting går galt, men glemmer at vi også er øverste arbeidsgiverledd, med ansvar for ansattes trivsel og motivasjon.
Administrasjonsutvalget i Moss hører vi lite om. Utvalget er sammensatt av erfarne politikere, kommunens ledelse, tillitsmannsapparat og verneombud. Her skal ledelse, arbeidsmiljø, kultur og organisering settes på agendaen. At en medarbeiderundersøkelse ikke er satt på agendaen før nå, fire år etter fusjonen, er for meg en gåte. Her bør politikerne mene noe om både resultatene og hvilke tiltak som bør settes i verk, og ikke bare få en «orientering» av en av kommunens ansatte.
Hva skal vi si til realiteten av at et helsehus er organisert med 50 ansatte pr. leder? Er dette forenelig med «nærledelse», som det heter i arbeidsgiverstrategien?
Kommunen er avhengig av indre motiverte ansatte som gis mulighet til å ta avgjørelser i dialog med bruker og ev. pårørende. De som er tettest på er de som ofte vet løsningen. Dette innlegget er ikke ment å være tilbakeskuende, sutrende og etterpåklokt- at «alt var så bedre før». Heller ikke er det ment å svartmale situasjonen i Moss, kritisere ledere som gjør så godt de kan, og heller ikke velmenende politikere. Men det er et visst alvor i her. Hvis Moss skal kunne beholde dyktige ansatte som f.eks. Lise-Lotte, og brukerrepresentanter som Torun, så er vi avhengig av ledere som i større grad angir retning og mål, åpner opp for innspill og innovasjon, og i mindre grad detaljstyrer hvordan oppgaver skal gjøres. Og vi trenger politikere som er på ballen og følger med i timen!