Av: Ingjerd Schou (H), visepresident i Stortinget
Den nye langtidsplanen for Forsvaret staker ut en god kurs for Rygge de neste årene. Rygge blir en av Luftforsvarets tre viktigste baser, på linje med Ørlandet og Evenes.
I 2018 gjenopprettet regjeringen 134 Luftving på Rygge, med ansvar for blant annet 335 skvadron og Hercules-flyene. I fjor ble helikoptrene på Rygge organisert i en ny avdeling, kalt SOAS 339 Skvadron (Special Operation Aviation Squadron).
Helikoptrene på Rygge er med dette en egen komponent under Forsvarets spesialstyrker, sammen med Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen.
Særlig viktig er Rygge dermed for vår nasjonale antiterrorberedskap. Som hjemmebase for Bell-helikoptrene er Rygge avgjørende for at Forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp hurtig kan rykke ut og stanse alvorlige anslag mot landet eller pågående, livstruende vold.
Fra 2024 vil regjeringen dessuten anskaffe nye og bedre helikoptre til spesialstyrkene. Også nye helikoptrene får Rygge flystasjon som hjemmebase.
De neste årene skal helikopterskvadronen på Rygge videreutvikles som en integrert del av Forsvarets spesialstyrker, til bruk i Forsvaret av Norge, støtte til sivil sektor ved behov også deltakelse i internasjonale operasjoner.
Rygge forblir viktig for mottak av alliert støtte, under øvelser eller i krise og krig. Rygge skal utvikles til en godt beskyttet base som kan benyttes i alle konfliktnivåer, med evne til mottak av både egne og allierte forsterkninger.
Luftforsvarets ledelse og de taktiske transporthelikoptrene videreføres på Rygge. Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) og Luftforsvarets trenings- og sertifiseringssenter videreføres på Rygge.
For få år siden var Rygge truet av kraftige kutt i personell og oppgaver. Under Solberg-regjeringen peker utviklingen i stedet oppover. Rygge flystasjon blir en av Luftforsvarets tre viktigste baser.