Klima og miljø er et vanskelig tema. Nær sagt alle hevder at de ønsker å bedre klimaet. «Alle» vil få ned CO2-utslipp, og renske havet for plast. Men dette er ikke den vanskelige delen av debatten, for her kan de fleste være enige. I alle fall i festtalene. Når det kommer til praktisk handling er det annerledes. To leserbrev fra lokale politikere som står et stykke fra hverandre, begynner sine innlegg omtrent likt: «Alle er enig om at vi må begrense CO2-utslipp», skriver Jørn Ramberg fra Moss Høyre. «Alle er enige i at vi ikke må gå over 1,5 grader global gjennomsnittsøkning», skriver Benedicte Lund fra Moss MDG. Så starter de en debatt om gjenåpning av flyplassen på Rygge.
Jørn Ramberg vil gjenåpne flyplassen. Mens Benedicte Lund synes det er helt greit at det ikke blir en gjenåpning. «Så beklager Rygge Flyplass, MDG heier ikke på dere!», skriver hun. Og kan dermed vinke farvel til de omkring 42.000 velgerne som har meldt seg inn Facebook-gruppen «Venner av Rygge».
Det er ingen saker i Mosseregionen som skaper slikt engasjement som striden rundt flyplassen på Rygge. Selv om flyplassen i sin tid ble etablert for å gjøre det enklere for næringslivet å fly, er det ganske klart at det først og fremst er chartertrafikk folk forbinder med en eventuell flyplassåpning. Spørsmålet blir da om en gjenåpning av Rygge flyplass vil føre til mer eller mindre CO2-utslipp.
I dag må alle flyreisende fra Østfold og Bohuslän i Sverige kjøre til Gardermoen, Torp ved Sandefjord eller Landvätter i Göteborg for å kunne dra med fly. Mange kjører bil, og bidrar dermed til økt trafikkbelastning og ytterligere CO2-utslipp, blant annet rundt Oslo og Göteborg. Det er lite trolig at det totalt i Norge blir langt flere flypassasjerer ved at flyplassen på Rygge gjenoppstår. Men det kan minske trykket på blant annet Gardermoen. Skal det bli færre flypassasjerer fra Norge, er det nødvendig med en atferdsendring. Motarbeiding av «Nye Rygge flyplass» vil ikke føre til særlig miljøgevinst.