Drammenskinoen har vært gjenstand for både protester og politiske debatter. Fra å ha mange enkeltstående kinolokaler med én sal er det nå én kino i byen, som til gjengjeld er den femte største kinoen i Norge.

Kinobransjen frykter konsekvensene om ikke tolkningen av én meters-regelen endres. – Ta grep nå, sier de og advarer mot ubotelig skade for norsk kinokultur.

Det handler ikke bare om publikumsbegrensing, men om mangel på film og kinoens framtidige rolle som kulturbærer, skriver Mode Steinkjer.

Regissøren av storfilmen «Irishman» ber pent: Ikke se filmene mine på mobil.

– Jeg synes ikke massemediene adresserer den volden vi har i samfunnet, enda den eksisterer rundt oss hele tiden, mener mesterregissør Park Chan-wook, som nå gjester Oslo. Han mener volden bør skildres mer på film.

Norsk filminstitutts varslede sparetiltak som følge av ABE-reformen, kan komme til å ramme rekruttering av unge talenter og det offentlige ordskiftet rundt norsk film og filmkunnskap.

Filmfestivalen i Tromsø sitter på nøkkelen til hvordan film kan formidles til de store massene. Det gjelder bare å forstå hvilke dører den kan brukes på.

Med rekordstort besøk og 15 millioner i overskudd i fjor demonstrerer kinoen sin posisjon – 100 år etter at kommunen kom inn som eier. – En veldig god løsning, kaller sjefen dagens eierdeling.

– Arbeiderpartiet vil ikke støtte vedtak som svekker norsk film, kino eller tilbudet til det norske folk, sier Arild Grande (Ap).