Drammen

Drammenskino i over 110 år

Drammenskinoen har vært gjenstand for både protester og politiske debatter. Fra å ha mange enkeltstående kinolokaler med én sal er det nå én kino i byen, som til gjengjeld er den femte største kinoen i Norge.

Bilde 1 av 5

Av Drammen byarkiv

Kinodrift i Norge på begynnelsen av 1900-tallet gikk fra å være noe som lignet et omreisende sirkus til en mer kontrollert virksomhet i kommunal regi. Før innføring av filmloven i 1913 kunne hvem som helst drive kino, og det var nok å ha tilgang til et lokale, noen trestoler, en kinoprojektor og en filmsnutt.

I 1917 ble Drammen Kommunale Kinematografer stiftet. Før 1917 hadde Drammen så mange som 14 kinoer. Navnene på mange av de gamle kinoene går igjen i dagens kinosaler på KinoCity; Saga (hovedsalen), Cordial, Palads, Perfekt, Snorre og Kosmorama.

Den første filmfremvisningen i Drammen ble holdt i lokalene til den konservative Arbeiderforeningen, en maidag i 1901. Lokalpressen annonserte kvelden på følgende måte: «Alt i levende naturtro bevegelser, maa ikke forvexles med almindelige lysbilder».

Filmen som ble vist var en såkalt aktualitetsfilm - hendelser fra virkeligheten. Denne maikvelden var blant annet Dronning Victorias begravelse blant de hendelsene som drammenserne fikk se.

Billettprisen var 50 øre for voksen, barn betalte halv pris. Drammen fikk sin første ordentlige kino 10. januar 1906 - Kinematograf-Teatret, som lå et stenkast fra rådhuset, i Engene 6.  Året etter skiftet kinoen navn til Drammen Kinomatograf, og flyttet til Engene 13.

I perioden 1901 til 1906 ble det vist kinofilm i Drammen i forskjellige lokaler rundt om i byen. De ansvarlige for fremvisningen var tilreisende filmfolk - hovedsakelig fra Oslo, og som hadde med seg mobilt filmfremvisningsapparat og filmkopier. Lokale aktører og foreninger stilte med lokaler.

Drammen kommunale kinematografer. Urpremiere på filmen "Fjols til fjells". Fra venstre: regissør Edith Carlmar, kinosjef Robert Halvorsen, Leif Juster, Unni Bernhoft.
Urpremiere på filmen «Fjols til fjells». Fra venstre: regissør Edith Carlmar, kinosjef Robert Halvorsen, Leif Juster, Unni Bernhoft. Foto: Drammen kommune

Les flere byhistorier: Gjemsel og lekser på kirkegården (+)

Kommunal kinodrift

I 1913 ble det innført en filmlov i Norge, der det var bestemt at all filmfremvisning skulle være underlagt kontroll av et statlig filmtilsyn. Innføringen av kinoloven førte til en reduksjon i antall steder for filmfremvisninger. En lovrevidering året etter gjorde at det ikke var tillatt å vise film uten kommunal bevilling.

1. juli 1917 ble kinodriften i Drammen kommunal, men ikke uten heftig debatt i bystyret, der stemmetallet var så pass jevnt som 31 mot 29 for kommunal kinodrift. Økonomisk risiko og spørsmålet om offentlig filmkontroll var to viktige argumenter i kinodebatten. Private kinoeiere takket for seg sommeren 1917 med avslutningsfilm på Paladsteateret; «Hendes lykkeligste Stund».

Drammens Tidende skrev følgende 30. juni 1917: «Nu faar vi da se, hvordan den kommunale kinodriften klarer det, - om den magter at holde programmene oppe, nu da den blir alene paa markedet, uten konkurrance».

Kosmorama, Perfekt, Paladsteateret og Verdenspeilet ble de første kommunale kinoer i Drammen. Den første kommunale kinobestyrer var Borger N. Borgersen, som var kinosjef fra 1917 til 1939.

Utenfor det som var Drammens Verdensteater / Paladsteateret 1907 - 1916.

Utenfor det som var Drammens Verdensteater / Paladsteateret 1907 - 1916.

35 år som kinosjef

Etter krig og frigjøring ble O.P. Bakken utnevnt kinobestyrer, en stilling han hadde frem til Robert Halvorsen ble ansatt fra 1. april 1946. Halvorsen var ansatt i stillingen helt frem til 1981, og fra 1962 var stillingen som «kinobestyrer» byttet ut med «kinosjef». Med sine 35 år som kinosjef i Drammen er Robert Halvorsen den som har innehatt stillingen lengst.  Det er nok ingen overdrivelse å si at han er den som har betydd mest for utviklingen av Drammenskinoen.

Hans innsats for å gi barn og unge et godt kulturtilbud betydde mye for kinodriftens overlevelse på 1950-tallet. «Kinoens barnetime» ble lansert, med «onkel Pelle» (Arnold Christoffersen) som underholdt på scenen med sang, musikk og skuespill. For mange drammensere er fortsatt «onkel Pelle» et navn som huskes med glede. Da barne-TV startet på NRK på 1960-tallet ble ”Kinoens barnetime” lagt ned.

Les flere byhistorier: Minnesmerket på Gamle kirkeplass

I etterkrigsårene ble kinodriftens rolle utforsket, både politisk og kulturelt, og det ble debatt om kinoens kulturelle rolle. Dette banet vei for en ny retning innen datidens kinopolitikk, nemlig å finne aktuelle steder i byen bygge et kinohus på. Kinokultur omhandlet plassering av kinoen i bybildet. Kommunen så på mange løsninger gjennom hele 1950-tallet. I 1963 var det blant annet spørsmål om å få reist en kino på 500 seter i forretningsbygget ved siden av ”sneglehuset” på Strømsø Torg.

På samme tid ble det lagt planer for å gjenåpne nedlagte ”Perfekt” på Bragernes. ”Perfekt” var i drift fra 1908 til 1941, men ble nå omdøpt til ”Snorre” og gjenåpnet i 1948.

Publikum fra kinoens barnetime, 1950-tallet.

Publikum fra kinoens barnetime, 1950-tallet. Foto: Drammen kommune

Kino i skoletiden

I 1965 begynte samarbeidet mellom Drammen kommunale kinematografer og skolene i byen. Vi fikk skolekino, slik som vi kjenner dette i dag, der skoleungdom fikk lov til å se film i skoletiden. Lærerne fikk forhåndsmateriell slik at de kunne drive undervisning i forkant, og stilkonkurranser ble avholdt mellom skolene.

På 1970-tallet kom det en ny trend når det gjaldt kinodrift, og som også fikk betydning for Drammens kinoer. I stedet for å ha én kinosal – som gjerne skulle være så stor som mulig – så bygget man flerkinoanlegg; altså flere kinosaler i samme kinobygg. Dette ga mange fordeler, ikke minst på den økonomiske siden. Kinosjef Robert Halvorsen var på flere besøk til flerkinoanlegg både i Sverige og Danmark, noe som resulterte i en utredning om et flerkinoanlegg på Strømsø, på Torgeir Vraas Plass. Politisk motstand mot kostnader gjorde at planene aldri ble realisert, selv om forarbeidet var kommet så langt at hele prosjektet skulle legges ut på anbud.

Løsningen ble i stedet for at Saga ble bygget om, og stod ferdig som flerkinoanlegg i 1983. Snorre ble lagt ned samme år, noe som gjorde Saga til eneste kommunale kino i Drammen. Saga ble drevet som et flerkinoanlegg frem til slutten av 1990-tallet, da byggingen av KinoCity tok til.

Salen i Saga kino i 1941.

Salen i Saga kino i 1941. Foto: Drammen kommune

Kinopolitisk debatt og KinoCity

Det var stor kinopolitisk debatt på slutten av 1990-tallet om den nye kinoen i Drammen, og det var to viktige spørsmål som måtte avklares. Først og fremst om kinoen skulle være kommunalt eller privatdrevet, og dernest om kinoen skulle ligge på Strømsø eller Bragernes Torg.

Politikerne ønsket å undersøke mulighetene for privat drift, og derfor var kommunen tidlig ute med å peke ut Nordisk Film Biografer i København som potensiell samarbeidspartner. Publikum likte Svensk Filmindustris planer for helprivat kinodrift på Strømsø, mens kommunen ville ha ny kino på Bragernes Torg. Meningsmålinger i Drammens Tidende ble til store oppslag, og lenge var det snakk om to kinoer i Drammen. I et møte i hovedutvalget for kultur gikk man inn for at Nordisk Film skulle drive kino, og bystyret vedtok «dansk kinodrift» i 1999.

Deretter startet kampen om hvor den nye kinoen skulle ligge. Denne debatten ble omfattende og mange forslag til tomter ble lansert: NSB med rutebilstasjonen, Union på Grønland, Bragernes Torg, Sentralbadet, Gamle kirkeplass – for å nevne noen.

Daværende direktør for Nordisk Film var med på møtene om kinoens plassering, og holdt en knapp på Bragernes Torg. I mars kom det klare signaler om at kino på Bragernes var å foretrekke, og samme år ble det vedtatt at den nye kinoen skulle ligge nettopp på Bragernes Torg.

Under sluttforhandlingene om husleie i desember 1999 ble det uenigheter om størrelsen på husleien, og det bredte seg usikkerhet om det var mulig å få en avtale på plass. Nordisk Film mente at utkast til husleieavtale ikke var bedriftsøkonomisk forsvarlig. Først i mars måned året etter ble avtalen sluttforhandlet, og byggingen kunne begynne.

Les flere byhistorier: Bybrann og eventyr i Drammen

Fakta

  • KinoCity Drammen eies i felleskap av det dansk-eide selskapet Nordisk film (67 %) og Drammen kommune (33 %), og åpnet 30. november 2001. Et årlig besøk på 350.000 gjør KinoCity til landets femte største kino.
  • Den mest besøkte kinofilmen i Drammen noensinne er "Flåklypa Grand Prix" (1975), med ca. 60.000 besøk, etterfulgt av "Tatt av vinden" (1939) med ca. 50.000 besøk.
  • I 1946 gikk drammenserne nesten 900.000 ganger på kino, noe som er tre ganger så mange som i 2012. Frem til 1961 lå kinobesøket på mellom 700.000 og 800.000 pr. år, mens Drammen i dag har et gjennomsnittlig antall besøk på ca. 350.000 pr. år.
  • I nyere tid er den best besøkte måneden juli 2009 med 50.000 besøkende, og best besøkte dag var lørdag 5. november 2011, med 5004 besøkende i løpet av ett døgn.

Disse filmene toppet kinostatistikken på KinoCity 2001-2012:

  1. Max Manus 35064
  2. Mamma Mia 32635
  3. Ringenes herre: Atter en konge 31159
  4. Ringenes herre: To tårn 29343
  5. Kon-Tiki 23190
  6. Istid 2 21834
  7. Harry Potter og mysteriekammeret 21754
  8. Hodejegerne 19186
  9. Madagaskar 18066
  10. Harry Potter og fangen fra Azkaban 17540

Mer fra Dagsavisen