---
5
TV-SERIE
«Pam & Tommy»
Hulu/Disney+
---
Den bredt anlagte TV-serien om Pamela Anderson og Tommy Lee beskriver tyfonen av et forhold dem imellom og hvordan verdens mest beryktede sexvideo kom på avveie. Og den er på alle vis veldig mye på en gang. Blant annet er den et bevis på at 1980-tallsnostalgien har nådd et metningspunkt. Akkurat idet moten, klubbestetikken, musikken og sjargongen fra 80-tallet har infisert absolutt alt annet, gjenstår det bare en ting: Stjernesmellen mellom «Baywatch»-stjernen Pamela Anderson og tidenes harrytass av en heavy metal-krøsus, selveste Mötley Crüe-trommeslageren Tommy Lee.
Det som i begynnelsen framstår som et komisk og nesten søtt kjærlighetssirkus i Los Angeles-rockens førstedivisjon, skal gjennom de åtte episodene endre karakter til noe helt annet. Serien blir er et sviende oppgjør med internettgenerasjonens første minefelt, samt et skarpt blikk på særlig den amerikanske kjendisdyrkelsen hvor alt privat er fritt vilt. Her vil mange sette latteren i halsen etter hvert som den ene døra etter den andre åpnes til en fjern, likevel skremmende nær tidsepoke. Men i særlig grad er det en serie som gjør at Pamela Anderson, etter nærmere tre tiår, til slutt står igjen med æren i behold.
[ Med skrekkdramaet «Yellowjackets» har regissør Eva Sørhaug gått til topps i amerikansk TV-bransje ]
Lily James («Downton Abbey», «Mamma Mia», etc.) løfter serien betraktelig gjennom en fantastisk rolletolkning av Anderson. Hun var «nabojenta» fra Canada som ble oppdaget ved en tilfeldighet, og via Playboy og andre modelloppdrag endte hun opp som 80-tallets aller største postermodell i rød badedrakt på «Baywatch». «Pam & Tommy» er ikke nådig mot Hugh Hefner og andre bransjehauker, eller til menn i det hele tatt, iberegnet paparazzier, «Baywatch»-staben, produsenter og talkshowguder som Jay Leno. Likevel framstiller den ikke alt svart-hvitt. Styrken til «Pam & Tommy» er at den inngående viser hvordan Pamela Anderson ble et offer for krefter hun umulig kunne kontrollere, Tommy Lee blant dem.
[ Dette er de beste filmene på Netflix akkurat nå ]
«Pam & Tommy» er skapt av Robert Siegel, som lagde «The Wrestler». De tre første høyoktane episodene, osende av nittitallsnostalgi og dekadanse, er regissert av Craig Gillespie, mannen bak «I, Tonya» og «Cruella». Han etablerer den viktige sidehistorien med håndverkeren Rand Gauthier (Seth Rogen), håndverkeren som jobber med å renovere bløtkakevillaen til den gjennomtatoverte, utagerende og grenseløse Tommy Lee (Sebastian Stan) omtrent på det tidspunktet da Pamela Anderson har kommet inn i hans liv. Lee er en vandrende, men sjarmerende katastrofe, dynket i dop, selvforherligelse og brun frokostsprit. Han behandler håndverkerne som skitt under skoa. Rand får sparken, og tar hevn ved å robbe Lee for innholdet i en safe. Han får med seg våpen, penger og smykker. Og en videotape.
For å gjøre en lang historie kort, i serien for øvrig fortalt med satirisk snert og ironisk distanse, har Rand «gode» venner i pornobransjen. Snart er en av tidenes villeste kjendisskandaler et faktum. Særlig skildrer «Pam & Tommy» hvordan objektiveringen i kjendisjournalistikken rammer spesielt kvinner på nedlatende, sexistisk og latterliggjørende vis. I så måte var åttitallet og begynnelsen av nittitallet en lovløs tidsalder, hvor underholdningsbransje, mediekonkurranse, pornoindustri og (mangelen på) juss og etikk ble mikset sammen til en spekulativ og luguber cocktail. For eksempel er det et er to personer på det som er tidenes mest kjente videofilm på avveie. Men bare den ene personen, Pamela Anderson, ble satt i den offentlige gapestokken og dratt gjennom et juridisk blodbad blottet for medfølelse mens millioner kjøpte VHS-en og – fra 1997 – lastet ned videoen da internett for alvor ble allemannseie.
[ Ny Black Panther-film får norske spesialeffekter ]
De første episodene har en lettere form som handler om hvordan Lee og «Baywatch»-stjernen Anderson møttes, giftet seg etter bare fire dager på en strand i Cancún, og fortsatte bryllupsfesten mens record-knappen på kameraet lyste rødt. Det er under denne heisaturen at Tommy Lee på et tidspunkt krangler med sin egen påståelige penis (i dataanimert versjon), i en mye omtalt scene som enkelt kan beskrives som surrealistisk, langt over kanten til pute-TV. Penisen insisterer på å fortsette å ligge rundt, mens hjernen til Tommy åpenbart har funnet sitt livs kjærlighet. Det skjer et mørkt taktskifte gjennom de siste fem episodene, alle regissert av kvinner (Gwyneth Horder-Payton, Hannah Fidell, m.fl.), som virkelig borer ned i de udiskutabelt ubehagelige sannhetene.
Opprinnelig ble historien dokumentert gjennom en artikkel i Rolling Stone Magazine i 2014, som gikk opp bakgrunnen til Rand Gauthier og hva som skjedde etter at han stjal tapen. At han mistet kontrollen over tjuvgodset så det sang etter unnskylder på ingen måte alt det andre som «hevnen» hans ødela, og smerten han påførte dem som ble blottlagt på filmen. Selv A-kjendiser i den skitneste enden av glamourskalaen har krav på beskyttelse.
Seth Rogen, en av initiativtakerne til serien, spiller Gauthier som en enkel og stakkarslig fyr som graver seg lenger og lenger ned i problemene han steller til for seg selv, gjennom lyssky avtaler med mafialedere og pornobaroner.
Parallelt transformerer Lily James bildet av det uskyldsblendende, hvinende, smilende og yppige sexsymbolet som iscenesetter seg selv i det bildet omgivelsene forventer av henne, til å bli et helt menneske som emosjonelt sakte knuses under offentlighetens dobbeltspill, inkludert innspillingen av katastrofefilmen Barb Wire og mediefråtsingen i skilsmissen fra Tommy Lee. Det er nesegrus tilbedelse i den ene enden, tankeløs heksejakt, svik og fordømmelse i den andre.
[ «Don’t Look Up» føyer seg inn i en svært lang rekke filmer om slutten på verden slik vi kjenner den ]
Tommy Lee er en drittsekk, og Sebastian Stan gir han mye «bad boy»-karisma, mens bandet Mötley Crüe knapt er med i denne serien. Serieskaperne har heller ikke kunnet bruke musikken deres, men i stedet kompenserer de med datidens aller største hits, noe som gir serien en herlig energi. Mötley Crües ville historie er for øvrig er godt belyst i boken og biografifilmen «Dirt», men mot slutten av «Pam & Tommy» er det en nøkkelscene med hele bandet i Seattle, vel å merke veldig konstruert, men likevel et symbol på at en ny tidsregning har tatt til. Det gjelder musikk- og underholdningsbransjen, men også kvinnesyn og etikk.
Det er verdt å merke seg at Pamela Anderson ikke har gitt sin velsignelse til TV-dramatiseringen. Det er betenkelig, gitt den massive oppmerksomheten hennes vanskeligste periode i livet uvilkårlig vil få med denne serien, men Lily James spiller henne med respekt og varme og serieskaperne gir henne endelig den oppreisingen hun har krav på.
,
