Kultur

Tilbakeslag for kunstnerlønn

Kulturbudsjettet styrker kunstneres inntekter, mener kulturministeren. Men kunsterforbundene raser.

Bilde 1 av 2

– Dette kulturbudsjettet er triste saker. Og her er kunstnerfeltet temmelig samstemt, fastslår leder Mari Aarre i foreningen Norske Billedkunstnere (NBK).

Siden statsbudsjettet ble lagt fram på torsdag, har den ene kunstnerorganisasjonen etter den andre kommet med skarp kritikk av bevilgningene til kunsterstipender. Dagsavisen har samlet inn reaksjoner fra ti større kunstnerforbund, som har reagert gjennom pressemeldinger og uttalelser til Dagsavisen. Forbundene reagerer særlig på at kunstnerstipender ikke kompenseres for lønns- og prisstigning i forslag til statsbudsjett. Posten for kunstnerstipend foreslås økt med tre millioner, fra knapt 168 millioner i 2016 til knapt 171 millioner for 2017.

Flere av kunsterforbundene reagerer også på manglende tilføring av midler til Norsk kulturfond, og på at midler til de store institusjonene er underkompensert for kostnadsvekst.

Kommentar: Bortreist i gjerningsøyeblikket (Mode Steinkjer)

– Feil

– Denne regjeringen har økt bevilgningene over kulturbudsjettet med 1,3 milliarder kroner, fra 9,5 milliarder i 2013 (saldert budsjett) til 10,8 milliarder for 2017. (Bevilgningene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er da holdt utenfor). Påstanden om at kulturbudsjettet har blitt mindre under denne regjeringen, er feil, sier kulturminister Linda Hofstad Helelland i en e-post til Dagsavisen.

– Oljeprisfallet fører til reduserte statsinntekter, og også kulturfeltet må bidra til den nødvendige omstillingen. Selv om budsjettet vokser også i 2017 er ikke den beregnede lønns- og prisomregningen kompensert fullt ut. Det gir oss et handlingsrom til å prioritere nye satsinger for å skape mer kunst, styrke formidling av kunsten og utvikle flere finansieringskilder for kulturlivet, sier hun videre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Billedkunstnere på bunn

Rapporten om kunstnerøkonomi som ble lagt fram for kulturminister Torhild Widvey i 2015, viste at norske kunstere tjente 15 prosent mindre på kunsterisk arbeid i 2013 enn i 2005. Billedkunsterne lå på bunnen av lista over kunstnerlønninger.

– Vi var i gang med en viktig og etterlengtet treårig lønnsreform for kunstnerstipendene, men nå stopper alt opp. Det er kritisk for kunstnerne, og en reversering av satsingen på kunsteres levekår, sier Mari Aarre i NBK.

– Tildelingene til kunsterstipend veier ikke opp for lønns- og prisvekst. Dette er stikk imot anbefalingene fra kunsterøkonomi-utvalget i 2015, påpeker Sigmund Løvåsen, leder i Norsk Forfatterforening.

– Forfatterforeningen er positive til satsing på kulturnæring. Det er det vi har drevet med i 120 år: Å bedre forfatternes muligheter til å tjene på sitt forfatterskap. Da er det viktig å ha rom for langsiktig utvikling av forfatterskap, og der er særlig innkjøpsordningen viktig. Der er det en reell nedgang, påpeker Løvåsen. På budsjettet er det foreslått en halv million i økning til posten som blant annet omfatter innkjøpsordningene for litteratur, hvor Kulturrådet hadde bedt om 11 millioner.

- Istedenfor å tilføre friske midler til satsingen på kulturnæring, tar regjeringen midler fra kulturfondet og fra stipender, som utvikler kunsten over tid og som skaper innovasjon på grunnplan.

– De langvarige stipendene er lønnsjustert i henhold til forskrift, og reguleres med samme prosentvise økning som gis på et gitt lønnstrinn i lønnstabellen (tabell A) for arbeidstakere i staten. Arbeidsstipendene har fått tilsvarende justering. Det ligger ingen politisk nedprioritering på dette området i vårt budsjettforslag, svarer kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Les også: Filmbransjen: «Et løftebrudd»

«Styrker egeninntekter»

Kulturministeren presenterte sitt budsjett, som inneholder en ny satsing på 70 millioner til kulturnæring, med formuleringen: «Regjeringen styrker kunstneres muligheter for egeninntekter».

– Det er en svært tynn påstand, sier Hans Ole Rian, leder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO).

– I virkeligheten medfører årets kulturbudsjett en nedgang i kunstneres inntekter.

En påstand kulturministeren ikke deler.

– Dette er ikke riktig. Det foreslåtte budsjettet vil ikke påvirke de ansattes lønnsutvikling, svarer hun.

– Underprioritert

– MFO har mange fast ansatte musikere i orkestre og i Den Norske Opera. Her foreslås bevilgningene økt med 1,7 prosent, som er mindre enn beregnet lønns- og prisvekst, og betyr en reell lønnsnedgang for våre medlemmer.

– I budsjettene for de fleste andre departementer innebærer formuleringen «videreføring på samme nivå» en økning på 2. 4 prosent. Kultur er systematisk underprioritert på budsjettet for 2017. Det er et tydelig signal til de som er glad i profesjonell kunst og kultur: Denne regjeringen prioriterer det ikke, mener Rian.

Noe kulturministeren mener er feil.

– Regjeringen mener at ved å styrke formidlings- og salgsleddet i verdikjeden så vil man bidra til å styrke kunstens og kunstnernes økonomiske bærekraft, og har en ny satsing på kulturell og kreativ næring i budsjettet for 2017, sier Linda Hofstad Helelland.

– Vi vil opprettholde den betydelige offentlige støtten til kulturliv og kunstnere. Samtidig, i trangere økonomiske tider, og der det utdannes stadig flere kunstnere, er det helt nødvendig å også arbeide for å utnytte det inntektspotensialet som ligger i deler av kulturlivet. På denne måten øker de totale inntektene til sektoren uten at man blir ensidig avhengig av økning i de offentlige tilskuddene. Dette er nødvendig for å sikre bærekraften i norsk kulturliv på lang sikt, sier kulturministeren.

I dag har kulturministeren innkalt til «kulturpolitisk værvarsel», i regi av Arbeidsforeningen Spekter, for å møte sentrale politikere og aktører i kulturfeltet.

Les også: Stor motstand mot pressekutt

Ti som reagerer

* Norske Billedkunstneres Forbund:  – Triste saker, sier forbundsleder Mari Aarre.
* Norsk Forfatterforening: «Kunstnerøkonomien glemt i budsjettet».
* Musikernes Fellesorganisasjon: «Reelle kutt i alle støtteordninger og ved alle institusjoner» – forbundsleder Hans Ole Rian.
* Norsk Skuespillerforbund: «Realnedgang i bevilgningene til scenekunst» – forbundsleder Knut Alfsen.
* Dramatikerforbundet: «Realnedgang. Det store løftet for kunstnernes økonomi som skulle komme under denne regjeringen, er fraværende også i år» – forbundsleder Monica Boracco
* Norske Dansekunstere: «Det er nå sørgelig tydelig at kunstnerne må se andre steder enn til Høyre for å få anstendige levevilkår» – forbundsleder Peder Horgen.
* Norsk Teater- og Orkesterforening: «Realnedgang for institusjonene for tredje år på rad».
* Norske Kunsthåndverkere: «Helleland står for en frys-politikk over hele linjen. Det betyr i realiteten kutt» – styreleder Lise Stang Lund.
* Norsk filmforbund: – Årets statsbudsjett gir en reallønnsnedgang. Økningene er mindre enn prisstigningen, sier forbundsleder Sverre Pedersen.
* Norske barne- og ungdomsbokforfattere: «Alt står på stedet hvil. En vanskelig kunstnerøkonomi blir ikke bedre med dagens regjering» – leder Bjørn Ingvaldsen.

Kilder: Organisasjonenes pressemeldinger, nettsider og intervjuer med Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen