Rasmus Hansson, en cola-automat i vranglås

Rasmus Hansson, en cola-automat i vranglås.

For mer enn en måned siden stilte jeg spørsmål til biolog Rasmus Hansson om smertevoldende dyreforsøk. Jeg spurte om hvordan han, i fall lykken stod ham bi til høsten, ville argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot dyreforsøk som medfører smerte, stress og angst. Jeg fikk ikke svar. For bortimot to uker siden gjentok jeg spørsmålet, og fikk opplyst at han ville svare snart, men jeg venter fortsatt.

Siste gang føyde jeg til 4 andre spørsmål: Ville han i tråd med programposten om dyreforsøk også foreslå på Stortinget et forbud mot fangst og ringmerking av fugl? Jeg spurte også om han på Stortinget ville argumentere for partiets standpunkt om forbud mot fangst av hval og sel. Jeg har nemlig fått inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. Hansson har gitt sin tilslutning til vanlig jakt, og en må regne med at småviltjakten ofte er lystjakt. På denne bakgrunn ville jeg vite hvordan Hansson greier å harmonere sitt jaktsyn med partiets prinsipielle syn om ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et uttrykk for solidaritet? Jeg opplyste imidlertid at Hansson synes å være sterkt mot skadeskyting, og ba ham i denne forbindelse oppgi hvilke konkrete tiltak han ville foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell. Heller ikke på disse 4 tilleggsspørsmålene har jeg fått svar.

I avisen Vårt Land 11.7. har Hansson gått i rette med politikere som ikke uttaler seg tydelig. På spørsmål fra avisen om hva han tenker når han hører politikere lire av seg den ene byråkratiske formuleringen etter den andre, svarer Hansson: ”Jeg tenker at de er aktverdige mennesker som er blitt politiske cola-automater.” Vel, det spørs om ikke Hansson er en cola-automat som er gått i vranglås. Kanskje hjelper det at jeg nå slår litt.

Velgerne har krav på å bli informert. Og de organisasjonene som prøver å veilede velgerne, bør ha tilgang til relevant informasjon.

Kåre Knutsen

P.S.

Under overskriften ”Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet” følger her de 5 spørsmålene jeg stilte til Hansson for bortimot 2 uker siden. Her får man et mer utfyllende innblikk i hva saken dreier seg om.

Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet.

Miljøpartiet De Grønne legger stor vekt på dyrevern. Fint! Men det er enkelte uklarheter. Jeg tillater meg å stille fem spørsmål til partiets førstemann på Oslo-listen, biolog Rasmus Hansson.

1. I Arbeidsprogrammet for Miljøpartiet 2013-2017 står det at partiet vil: ”Forby smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst.” Bra. Hvordan vil Hansson, i fall lykken står ham bi til høsten, argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst? Jeg har tidligere spurt Hansson om det samme, men etter det jeg kan se, har jeg ikke mottatt svar. Nå håper jeg å få svar på dette spørsmålet, og likeledes de andre jeg her stiller.

2. Vil Hansson, i tråd med programsitatet i foregående punkt, foreslå på Stortinget at fangst og ringmerking av fugl skal bli forbudt? Den norske forskningen som utøves ved fangst og ringmerking omfatter årlig om lag 250 000 fugler, og de risikerer å bli utsatt for smerte eller stress og angst.

3. I Arbeidsprogrammet for Miljøpartiet står det at partiet vil: ”Forby all fangst på havpattedyr som hval og sel”. Ypperlig. Men jeg får inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. (Miljøpartiet De Grønne. You Tube. Årets grønne debatt, slutten.) Vil Hansson argumentere for partiets standpunkt på Stortinget?

4. Hansson er for vanlig jakt i norsk natur, dersom den ikke fører til reduksjon i bestanden. Han fremhever at jakten skal skje på en tvers igjennom anstendig måte, og en må gå ut fra at han her har skadeskyting sterkt i tankene. Men han godtar altså jakt, og en må regne med at særlig småviltjakten ofte er lystjakt. Mitt spørsmål er hvordan Hansson greier å harmonere sitt jakt-syn med Miljøpartiets prinsipprogram, hvor det fremgår at partiet ønsker å utforme en politikk som er basert bl.a. på ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et utrykk for solidaritet?

5. Hansson bør opplyse hvordan han vil bidra til at jakten blir anstendig med hensyn til skadeskyting. Jeg nevner noen forslag: Skyting mot vilt skal foregå i liggende stilling, og det skal være forbudt å skyte mot dyr eller fugler som er i bevegelse. Disse to forslagene kan selvsagt ikke gjelde når en jeger forsøker å avlive vilt som han allerede har skadeskutt. For å gjøre jegerne bedre i stand til å avlive skadeskutt vilt, skal den nåværende skyteprøven utvides med obligatorisk skyting i stående stilling mot bevegelige mål, både for rifle og hagle. Ettersøkshund skal være tilgjengelig ved alle typer jakt. Videre skal det være harde kondisjonstester umiddelbart før alle skyteprøver, og det skal ikke være anledning til omskyting samme år. Utvidet jaktoppsyn. All skadeskyting som oppsynet oppdager skal politietterforskes. Hyppige rus-tester. Jeg minner om Miljøpartiets prinsipprogram hvor det fremgår at dyrene skal ha ”frihet fra menneskelig påført lidelse”. Spørsmål: Hvilke konkrete tiltak vil Hansson foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell?

Kåre Knutsen