Operaen risikerer å måtte kutte kostnader etter inntektssvikt

De andre store nasjonale scenene i Oslo, Nationaltheatret og Det Norske Teatret, opplevde begge besøksøkning i 2018. Men Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika gikk tilbake, viser årsregnskapet og styrets årsberetning for 2018, som er oversendt Kulturdepartementet.

I 2018 feiret Operaen 60 år som institusjon og ti år siden innvielsen av praktbygget i Bjørvika. I jubileumsåret gikk imidlertid publikumsbesøket tilbake, fra 383.323 i 2017 til 376.975 i 2018. Publikumsbelegget gikk ned fra 89 prosent til 86 prosent.

Nedgangen i billettinntekter er på hele åtte millioner, 93.253.143 i 2018 mot 100.374.813 i 2017.

Samlede egeninntekter, som omfatter sponsorinntekter, bidrag fra samarbeidspartnere, billettsalg, leieinntekter m.m., sank med hele sju prosent, fra 172 millioner til 160.5 millioner.

Les også: Frykt og opprør i Bjørvika

Årsberetning

«Nedgangen skriver seg hovedsakelig fra reduserte billettinntekter som følge av lavere salg og nedgang i inntekter fra sponsorer og samarbeidspartnere» heter det i styrets årsberetning.

«Hovedårsaken til nedgangen i fjor var at vi hadde 10 færre opera- og ballettforestillinger på Hovedscenen», kommenterer operadirektør Geir Bergkastet.

Han overtok sjefsstolen 1. august 2017, og i hans første fulle år som operadirektør ble det tilbakegang i egeninntekter, for første gang siden 2013.

Nedgangen i antallet forestillinger på hovedscenen forklarer Bergkastet med at det var flere store nye produksjoner.

Samtidig som Bergkastet tiltrådte som ny direktør, tiltrådte Annilese Miskimmon som ny operasjef etter en turbulent periode.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krevende

Feiringen av tiårsjubileet i 2018 med flere større arrangementer førte til merkostnader, påpeker styret i sin årsberetning.

Årsregnskapet viser at sponsorinntektene gikk ned med tre millioner, fra 17.5 til 14.5 millioner kroner, og styret påpeker at sponsormarkedet er vanskelig.

«Sponsormarkedet er krevende, ikke minst innen kultursektoren, men vi ser også flere muligheter. Vi er i sonderinger med mulige nye samarbeidspartnere» svarer Bergkastet på spørsmål om Operaen framover må regne med et lavere nivå av sponsorinntekter.

Ifølge Bergkastet har billettsalget gått bedre inn i 2019, og DNOB vil øke antallet forestillinger:

«Så langt har vi en fart som tilsier høyere billettinntekter for 2019, men det er for tidlig til å si noe bastant. At vi over flere år ikke har fått fullt ut kompensert for lønns- og prisvekst i statsbudsjettet, kombinert med press på egne inntekter, gjør at vi trolig ser mot en strammere økonomi i 2020 som kan medføre kostnadskutt», skriver Bergkastet. Operadirektøren vil foreløpig ikke si noe mer om hva slags kostnadskutt det kan være snakk om.

«Dette skal vi jobbe med inn i høstens budsjettprosess. Men strategien vår er å opprettholde det kunstneriske handlingsrommet så langt det lar seg gjøre», skriver Bergkastet.

Driftsresultatet før pensjonskostnader (se under) endte på 93.7 millioner kroner, mot 124.9 millioner i 2017.

Etter pensjons- og finanskostnader gikk Operaen en million i pluss, sju millioner mindre enn i 2017, som var første år med svarte tall etter flere år med gigantunderskudd.

Les også: Operaen fra rødt til svart

Statsstøtten utgjorde 624,7 millioner kroner i 2018 (opp fra 611 millioner), rundt fire femtedeler av Operaens driftsmidler, med en femtedel egeninntekter.

Nå flest mulig

Operaens styre vedtok høsten 2018 en ny strategisk plan, med hovedmålet: «Vi vil gjøre kunst viktigere i folks liv» og dermed nå ut til flest mulig. Operaen skal ha mål om høye egeninntekter og få inn nye publikumsgrupper.

«Vi har lagd en bred handlingsplan, fordi vi må lykkes på flere områder for nå disse målene. Den kunstneriske utviklingen er naturligvis i sentrum, «Billy Budd», «Dido og Aeneas» og «Barokk bevegelse» er eksempler på forestillinger som har satt spor nå i 2019. Vi jobber også med et større streaming- og digitaliseringsprosjekt for å nå ut til de som ikke kan besøke oss her på huset», forteller operadirektøren.

Les også: Må lete etter Opera-innsparing

De store utgiftene til den lovfestede tidligpensjonsordningen for dansere og sangere har de siste årene tynget Operaens økonomi og ført til store driftsunderskudd.

Pensjon lar vente på seg

Pensjonsordningene som omfattes av operapensjonsloven utgjør 56 prosent av de samlede pensjonsforpliktelsene, som netto var på 150.7 millioner for 2018. Pensjonskostnadene gikk ned i 2018 med hele 23,8 millioner til 92,2 millioner, hovedsakelig grunnet økt avkastning på pensjonsmidler.

«Styret ser fortsatt med bekymring på de høye pensjonsforpliktelsene og de høye kostnadene knyttet til dagens operapensjonslov», skriver styret i sin årsberetning.

Helt siden 2012 har kulturdepartementet lovet ny operapensjonslov, og med jevne mellomrom varslet at en ny lov skal sendes på høring, men ennå er ingenting lagt fram for Stortinget. Etter sterke uenigheter mellom departementet og de ansattes organisasjoner er det nå igjen tatt initiativ fra departementet til drøftinger.

«Departementet har invitert DNO & B og fagforeningene til å igangsette et partssammensatt arbeid for å gi innspill til løsninger. Fagforeningene jobber med noen ytterligere avklaringer før arbeidet kan starte» skriver operadirektør Geir Bergkastet i e-post til Dagsavisen.

Les også: Pensjonen fortsatt i det blå