Toto holder linja

Toto er en institusjon i amerikansk popmusikk. Ei gruppe som kommer igjen og igjen, selv om de har vært med på det meste, og neppe gjør dette for noe annet enn moro skyld. Når Toto kommer til Kongsberg Jazzfestival og det store Kirketorget er det fortsatt som en arenaattraksjon, som 40 år etter starten trekker et langt større publikum enn den generelle medieinteressen for gruppa skulle tilsi. Ikke alle som blir omtalt på disse sidene får NSB til å sette opp ekstratog i forbindelse med konsertene sine.

Toto har spilt i Norge en lang rekke ganger før, de har fylt både Youngstorget og Oslo Spektrum og gitt ut en lang rekke album, riktignok med stadig lenger mellomrom. Men de har sjelden vært til stede på musikksidene i Nye Takter, Arbeiderbladet eller Dagsavisen. I den grad dette for det meste er min skyld skal jeg fortelle hvorfor.

Jeg fikk tidlig et problematisk forhold til Toto. Hovedgrunnen til dette tror jeg er finalen i Trøndersk mesterskap i rock i 1980. Her måtte alle de ti gruppene som konkurrerte spilte én obligatorisk låt i løpet av sine tilmålte 15 minutter: «Hold The Line» av Toto. Et snedig valg for å bestemme hvem som var flinkest til å fylle ut formlene, men for noen av oss var dette det minst viktige å finne ut i norsk rock i 1980. Skulle det først være en obligatorisk fersk låt burde det vært «Rowche Rumble» med The Fall. Mot slutten av en lang kveld ble det bestemt at The Kids var best, og jeg bestemte meg for at jeg aldri ville høre Toto igjen.