Nye takter
Animerte fyrer
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Terkel i knipe»: Premiere i dag
Det har blitt laget moralistisk og pedagogisk barnefilm her i landet siden 70-tallet. Da er det viktig å få en motvekt en gang iblant filmer som er unntaket fra regelen og som sørger for at vi unngår ensrettingen sier Aksel Hennie.
«Terkel i knipe» er gladvold med glimt i øyet smetter Esben «Dansken» Selvig inn.
Sammen står de to skuespilleren og hip-hoperen bak den norske versjonen av den danske animasjonsfilmen «Terkel i knipe» som hadde norsk premiere i går. Dansken står for fornorskningen av språket mens Aksel har regi på og gestalter alle de rundt 20 stemmene. Akkurat som den danske stand-uperen Anders Matthesen gjorde i originalen.
Matthesen er stor i Danmark og karakterene var allerede vel etablert der før filmen kom sier Espen. Han er veldig spent på hvordan filmen om sjetteklassingen Terkel som både opplever å bli mobbet på skolen og neglisjert av de voksne rundt seg vil bli mottatt i Norge.
Humortradisjonen er ikke den samme i Norge som i Danmark. Der nede er humor rundt vold vel etablert mens det knapt går an her i landet. Filmen vil nok bli oppfattet som mye drøyere i Norge enn i Danmark sier Dansken som ellers er kjent fra hip-hop-gruppa Klovner i kamp.
Umoralsk film
Det er et ganske drygt stykke fra amerikansk Disney-tegnefilm til «Terkel i knipe». Mens Disney byr på søte politisk korrekte figurer og en klar moral er persongalleriet rundt Terkel mildt sagt fargerikt både i språkbruk og (u) moral.
Disse figurene er ikke svart-hvitt-karakterer der de enten er snille som en gullfisk eller slemme som en hai. De er mye mer menneskelige mye mer tatt på alvor mener Aksel.
Dermed ender for eksempel mobbeofferet Terkel selv opp som en mobber som driver et annet offer i døden.
Filmen sparker i alle retninger og kan brukes til hva som helst. Jeg vil både ha publikum som har drukket Fernet Branca før de går på kino og barn og foreldre som ser dette sammen og deretter snakker om temaene som blir tatt opp sier Aksel.
I Danmark ble «familievoldsfilmen» om Terkel en stor suksess og brukt både som vorspielfilm og utstyrt med pedagogisk temahefte til bruk i barneskolen.
Kreativ banning
Espen har prøvd å vise «Terkel» til norske venner i dansk versjon. Det gikk dårlig. Ikke skjønte de slangen og ikke skjønte de referansene.
Hele prosjektet måtte fornorskes. Det kunne ikke oversettes ord for ord men tilpasses norsk kultur forteller han. Dermed er Terkels gatespråksnakkende kamerat Jason fra Lambertseter akkurat som Aksel mens Terkels kjederøykende mor høres ut som en krysning av Ester Pirelli og Kåre Valebrokk.
Det føltes ekstrem frigjørende å være kvinne tuller Aksel.
Banningen har vært en særlig utfordring. Norsk har en fattigere slangkultur og her går det i «faen» «helvete» og «fitte». I Danmark er det mer kreative ordkombinasjoner og kulturbilder forklarer Espen.
Dermed ble det en utfordring å oversette et ord som «eskimonarkoluddersønn» som spiller på at det finnes mange grønlendere med rusproblemer i Danmark.
Jeg måtte finne en annen minoritet for Norge. Dermed ble det «samisk skippagurrahoresønn» på norsk.
Og til høsten?
Da blir det nynorsk på begge to svarer Aksel. Jeg skal spille «Svart mjølk» på Det Norske Teatret. Og Klovner i kamp skal gi ut plate: «Ørnen tek ikkje unga».
Terkel og hans gatespråksnakkende kamerat Jason fra Lambertseter: gladvold med glimt i øyet.