Kultur
Kvinnekraft og dødsdans
50-årsjubileet til Høvik Ballett er blitt mer aktuelt enn noen kunne forutse. Jubileet gir perspektiver til dagens krise i det frie danse- og scenekunstmiljøet.
Høvik Balletts 50-årsjubileum feires med bok og utstilling samtidig som etablerte dansekompanier og koreografer mister støtten fra Kulturdepartementet. «Mennesket og dansen» var Høvik Balletts første forestilling i 1969.FOTO: RAGGE STRAND
Tredve år etter at pionerkompaniet Høvik Ballett ble nedlagt i 1989 gjentar historien seg. De fikk leve i tyve år. På de årene var de først ute med det meste. Da de skulle feire tyvårsjubileet fikk de avskjed på grått papir. Ikke en begrunnelse, ikke en takk. Nå får de endelig den feiringen de skulle hatt for 30 år siden. 50-årsjubileet markeres lørdag med jubileumsbok og korttidsutstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
For knappe to uker siden skjedde det samme én gang til. Historien gjentok seg da Ingun Bjørnsgaard og Alan Lucien Øyen, to internasjonalt anerkjente koreografer med egne kompanier, fikk beskjed om at de ikke får fornyet driftstøtte fra Kulturrådet.
Det samme skjedde i fjor da Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret ikke fikk forlenget basisstøtten fordi de hadde nådd 12-årsgrensen. Takket være en ekstraordinær bevilgning fra regjeringen fikk de forlenget støtten ut 2020. Oslo Dance Ensemble ble ikke reddet. Kompaniets leder, Merete Lingjærde, valgte å nedlegge da hun fikk beskjed om opphør av basisstøtten. Hun har ikke vært nådig i sine karakteristikker av Kulturrådet og regjeringens politikk etterpå.
