– Frontsøstrene var ikke ofre

– De norske frontsøstrene var på ingen måte nøytrale sykepleiere og humanitære hjelpearbeidere. De var en helt integrert del av Nazi-Tyskland, og var innlemmet i den regulære tyske hæren på Østfronten. Noen av dem samarbeidet nært med SS-leger, og jobbet i tyske konsentrasjonsleirer, sier historiker Eirik Gripp Bay, som nylig kom ut med boka «Himmlers valkyrjer».

Les også: Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Unnskyldning

Boka hans handler om de rundt 500 norske kvinnene som meldte seg som såkalte frontsøstre under 2. verdenskrig. De gikk inn i det tyske Røde Kors (DRK), og ble sendt ut til Østfronten. Etter krigen ble kvinnene dømt som landssvikere, og ble gjenstand for fordømmelse og hets i det norske samfunnet.

Siden møtte frontsøstrene mer forståelse. Særlig da SV-politikeren Hanna Kvanmo ga ut sin biografi «Dommen» i 1990, der hun fortalte om sin tid som frontsøster i Tyskland.

Og senest i 2015 kom daværende Røde Kors-president Sven Mollekleiv med en unnskyldning. «Jeg vil på vegne av Røde Kors be om unnskyldning for at vi ville ha frontsøstrene dømt for landssvik. Ingen skal straffes for å gi medisinsk hjelp i krig og konflikt», sa Mollekleiv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kvanmos historie

Nå mener forfatter Eirik Gripp Bay at en slik uforbeholden unnskyldning er problematisk, og at det er tid for et mer kritisk blikk på de norske frontsøstrene. Han mener at Røde Kors-unnskyldningen og avdøde Hanna Kvanmos «Dommen» har forsterket et inntrykk av de norske frontsøstrene som naive, apolitiske ofre som bare var opptatt av humanitært arbeid og hjelp til soldater, enten de var venner eller fiender.

– Ubevisst har nok både Røde Kors og Kvanmos bok vært med på å forsterke denne forestillingen om frontsøstrene, mener Bay. Han legger til:

– Det andre perspektivet har manglet. Det tyske Røde Kors var ikke nøytralt og humanitært, men en integrert del av Nazi-Tyskland, sier Bay, som i boka forteller at de norske kvinnene gjerne var rekruttert gjennom SS eller Nasjonal Samling. Mange av dem var også kjærester med tyske soldater eller norske frontkjempere, og var selv overbeviste nasjonalsosialister. Et flertall av frontsøstrene hadde en politisk overbevisning, som de kjempet for, selv om det kostet dem mye. De deltok i en ideologisk og militær kamp mot både de vestallierte og Sovjetunionen, hevder Bay.

– De ville drive humanitært arbeid, men de meldte seg jo ikke inn i det norske Røde Kors. De meldte seg inn i det tyske Røde Kors, som på den tida var nazifisert og redskap for Hitlers regime. Svært mange av søstrene arbeidet også på SS-lasaretter, i samarbeid med SS-leger, eller ved Waffen SS-divisjoner, som «Wiking». Det er ikke dokumentert at de norske frontsøstrene deltok i SS-legenes medisinske eksperimenter, men det kan heller ikke utelukkes. Det er overveiende sannsynlig at mange av dem visste om disse og andre grove krigsforbrytelser, sier Bay.

Massakrer

Noen norske frontsøstre arbeidet i konsentrasjonsleiren Dachau utenfor München.

– De har etter alt å dømme visst om folkemordet på jødene, mener Bay.

– Jeg sier ikke at de norske kvinnene konkret deltok i folkemord. Men de virket på Østfronten, der Tyskland drev en rasistisk utryddelseskrig, og der det forekom grusomme overgrep mot sivilbefolkningen. Man må gå ut fra at frontsøstrene visste ganske mye, ettersom de var stasjonert på SS-lasaretter og i SS-leirer, sier Bay, som mener historien om de norske frontsøstrene i for stor grad er farget av intervjuer de selv har gitt etter krigen.

– Kvinnenes egne beretninger er selvsagt verdifulle kilder. Men de har gjerne handlet om behandlingen de fikk i etterkrigstidens norske samfunn, og om overgrep begått av sovjetiske soldater. De nevner ikke tyskernes massemord på Østfronten, selv om vi vet at dette skjedde helt åpent i de områdene de reiste, sier Bay.

Hans bok baserer seg på nyere forskning fra blant annet Norge, Nederland, Belgia og Tyskland.

– Å omtale frontsøstrene som apolitiske, er å undervurdere dem. De kjempet for det de trodde på, mener han.

Les også: Faren ga Bjørg valget: Enten tar du abort eller så drar du til Tyskland (Dagsavisen pluss - krever abonnement)