Kultur

Filmvåren: Kvinner lager film for barn

I den norske filmvåren er det ingen kvinnelige regissører som lager spillefilm for voksne.

– Dette er klassisk: Kvinner lager dokumentar eller barnefilm, menn lager spillefilm, kommenterer regissør Katja Eyde Jacobsen.

I dag åpner kulturminister Linda Helleland filmfestivalen i Tromsø, som starter med heldagskonferanse om norsk filmpolitikk. Blant innlederne er Katja Eyde Jacobsen, filmregissør og rektor for Nordland film- og kunstfagskole. Hun skal snakke om likestilling i filmbransjen med utgangspunkt i sitt nye prosjekt «Det annet kjønn», som hun beskriver som en feministisk spillefilm.

Sist uke presenterte Norsk filminstitutt de norske kinofilmene for første halvår 2018. Av de 13 filmene er det ingen spillefilmer for voksne med kvinnelig regissør. Det er kvinnelig regissør på en dokumentar og to barnefilmer. Utenom barnefilm var det i hele 2017 bare to norske spillefilmer regissert av kvinner: Iram Haqs «Hva vil folk si», som endte opp som en av fjorårets mest sette norske filmer, og «Hoggeren» av Jorunn Myklebust Syversen.

– Norsk filminstitutt har vært for dårlige til å få fram kvinnelige filmskapere, mener Katya Eyde Jacobsen.

Les hva Dagsavisen skriver om «Hva vil folk si»: Når oppgjøret blir personlig (Dagsavisen pluss)

Kjønnsdiskriminerende

– Det handler ikke bare om hvordan man kan rekruttere flere kvinner. Mange kvinnelige filmskapere står og stanger hodet i veggen og får ikke prosjektene sine gjennom NFI-systemet, spesielt innenfor spillefilm.

– #metoo-kampanjen handler om mer enn menn som tafser på unge kvinner, det har også åpnet for at kvinner deler personlige erfaringer med større strukturelle problemer og systemer som opprettholder kjønnsdiskriminerende holdninger. Her er det gjort for lite i norsk filmbransje, sier Katja Eyde Jacobsen.

Hun debuterte som regissør med spillefilmen «Yatzy» i 2009, basert på en ungdomsbok av Harald Rosenløw Eeg. Først neste år er hun klar med oppfølgeren «Det annet kjønn», en hybrid av dokumentar og fiksjon.

– Mine erfaringer med å lage film innenfor dette systemet gjorde at det ble viktig for meg å finne andre måter å lage film på. Systemet og strukturen var lagt opp til at alle filmer følger samme prosess, og at prosjektet nærmest skal være ferdig før innspilling. Jeg opplevde at jeg manglet innflytelse gjennom produksjonsprosessen og lanseringen, sier Jacobsen.

– Vi trenger en diskusjon rundt søknadsprosessene i NFI og hvordan kvalitet måles, om det egentlig er objektivt eller om det også her er ubevisste strukturer som blir opprettholdt. Når man får høre at prosjektet «ikke er aktuelt nok» «ikke er bredt nok» eller bare «ikke når opp i konkurransen», kan det være vanskelig å vite hva dette egentlig betyr, sier Jacobsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frustrerende

Norsk filminstitutt arrangerte i november et seminar om bedre kjønnsbalanse i norsk film, under tittelen «Let’s talk about sex». Her var blant andre direktøren for Svensk Filminstitutt, som fortalte om hvordan SFI jobbet med likestilling, og om hvordan de hadde nådd målet om 50 prosent kvinnelige regissører. Etter seminaret fikk NFI kritikk fra flere filmarbeidere for å ha for uklare tiltak.

– Det frustrerende med å ta opp denne debatten er at NFI hver gang kommer med en statistikk som viser «nesten 40 prosent kvinneandel». Men ser man på hvilke historier som fortelles, hvor mange kvinner som får lage film basert på eget meningsinnhold, egen fortelling, eget manus, er det nesten ingen, sier Jacobsen.

– Folk har kanskje vært redde for å kritisere NFI, siden alle til enhver tid har hatt en søknad inne i systemet, men noe er i ferd med å skje. Det viste reaksjonene etter NFI-seminaret om likestilling i høst. Kvinnelige filmskapere organiserer seg og deler erfaringer, det tydeliggjør behovet for endringer.

Langt unna

– Vi er langt unna der vi ønsker å være, sier Sveinung Golimo, avdelingsdirektør for produksjon og utvikling i Norsk filminstitutt.

– Filmvåren isolert sett gir ikke et riktig bilde av situasjonen, men jeg er enig i at det må gjøres mer for å få fram flere kvinnelige regissører, kommenterer Golimo til kritikken fra Katja Eyde Jacobsen.

– Vi har over lang tid hatt fokus på den dårlige kjønnsbalansen i filmbransjen i Norge. Vi har kommet et stykke og er på andreplass i Europa når det gjelder andel kvinnelige regissører de siste fem årene, understreker han, og viser til statistikk fra organisasjonen Femmes de Cinema, der Norge har 29 prosent kvinnelige regissører på kinofilmer mellom 2012 og 2016.

– Uansett er dette langt fra våre målsettinger. Derfor jobber NFI for full likestilling i norsk filmbransje. Målet er 50/50 innen 2020, sier Golimo.

Han viser til at NFI i 2017 la fram en handlingsplan for bedre kjønnsbalanse, og påpeker at NFI særskilt jobber med talentutvikling blant annet gjennom programmet Nye Veier, der kjønnsbalansen er god. Golimo påpeker også at spillefilmene «Når jeg faller», «Rett vest» og «Norske byggeklosser» er laget uten produksjonstilskudd fra NFI, og at det er tre kvinnelige regissører blant årets 13 norske filmpremierer til sammen.

– Vi ønsker en god kjønnsbalanse, men det skal ikke løses ved at kvinner skal regissere noen typer filmer og ikke andre, sier Golimo. Han forteller at NFI har gitt produksjonstilskudd til Anne Sewitskys storfilm om Sonja Henie «Isdronningen», og «Sump» av Camilla Strøm Henriksen, som begge ventes å ha premiere andre halvår 2018.

Den norske filmvåren

Spillefilmer

«Rett vest» (5. januar). Regi: Henrik Martin Dahlsbakken

Les Dagsavisens anmeldelse her: En fryd å følge (Dagsavisen pluss)

«Los Bando» (16. februar). Regi: Christian Lo

«Utøya - 22. juli» (9. mars). Regi: Erik Poppe

«Norske byggeklosser» (21. februar). Regi: Arild Frölich

«Now it’s dark» (2. mars). Regi: Arild Østin Ommundsen

«Når jeg faller» (13. april). Regi: Magnus Meyer Arnesen

«Vann over ild» (8. juni). Regi: Jørn Utkilen

Dokumentarfilmer

«Per Fugelli - siste resept» (26. januar). Regi: Erik Poppe

«Hatets vugge» (9. mars). Regi: Håvard Bustnes

«Røverdatter» (16. mars). Regi: Sofia Haugan

Barne-/familiefilmer

«Brillebjørn på bondegården» (23. mars). Regi: Maiken Marstrander

«Operasjon Mørkemann» (23. mars). Regi: Grethe Bøe-Waal

«Benjamin Falck og dødsdolken» (29. juni). Regi: Martin Sofiedal

Mer fra Dagsavisen