Henrik Martin Dahlsbakken vil være med på å bringe norsk sjangerfilm videre, selv om det kan innebære at han ikke får NFI-støtte.

Vil ta norsk sjangerfilm videre

Henrik Martin Dahlsbakken har aldri fått NFI-støtte til sine spillefilmer. Det hindrer ham ikke i å lage film. Nå kommer «Rett Vest». Siden blir det både varulver og syngende gangstere.

Kultur

 

– Jeg har vært i mange møter med konsulentene. Etter hvert har jeg forstått prosessene. Jeg har blitt litt bitter et par ganger. Og skuffet. Jeg blir nok han fyren som har laget mest filmer uten NFI-støtte.

Mangelen på produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt stopper ikke den produktive regissøren fra å skape mer. Han har laget spillefilmer på lavbudsjett siden debuten «Å vende tilbake». Nå er Henrik Martin Dahlsbakken aktuell med sin fjerde, komedien «Rett Vest», med Ingar Helge Gimle og Benjamin Helstad i hovedrollene.

Les anmeldelsen av «Rett Vest»: En fryd å følge

Kultur nedprioriteres

– Vi lever jo i en tid hvor det fra politisk side er tydelig at kultur ikke prioriteres, i hvert fall ikke filmmediet, sier Dahlsbakken.

– Det å la markedskreftene styre fungerer ikke i Norge, fordi vi ikke har det samme publikumsgrunnlaget her som i andre land. At suksess nesten utelukkende måles etter antall solgte billetter, mener jeg er et misvisende parameter. Film er ikke et stykke kjøtt.

Dahlsbakken, som selv har stått bak grøsseren «Cave», synes også den manglende støtten til skrekkfilm i dag er spesiell. Les Dagsavisens anmeldelse av «Cave» her: Klaustrofobisk grotteskrekk

– Karin Julsrud støttet jo «Villmark» i sin tid, på begynnelsen av 2000-tallet. Da var det mer åpent for sjangerfilm i konsulentordningen, men nå tenker man at slike sjangerfilmer skal inn under markedsordningen. Det kommer jo an på hvem som styrer pengene, men ser man på markedsfilmene når ikke de originale sjangerfilmene opp. Jeg har lyst til å være med på å bringe norsk sjangerfilm videre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selvlært

Han er selvlært som filmskaper. Manus skriver han også selv. Da han ikke kom inn på filmskolen i Lillehammer som 19-åring, fordi skolen mente han var for ung, søkte Dahlsbakken et arbeidsstipend for unge kunstnere, mens han tok enkeltemner i film- og medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Jeg ble sjokkert da jeg plutselig fikk utbetalt en sum penger i måneden. Det er få ganger jeg har begynt å gråte av sånne ting, men det var en milepæl for meg å kunne leve av å lage film. Å vite at noen har troen på meg.

Det var da han begynte å lage film på heltid.

– Og etter det har jeg aldri sett meg tilbake.

Hverdagshumor

I kinoaktuelle «Rett Vest» som har premiere 5. januar, hadde Dahlsbakken lyst til å fortelle en varm historie om far og en sønn som har mista kona og mora, og som må finne sammen på nytt i kjølvannet av hennes bortgang.

– Hun har vært limet i familien, åpenbart, så nå må de finne seg selv på nytt.

Slippe seg selv fri

– Jeg er nysgjerrig på å skildre mennesker uten å problematisere tilværelsen deres, så lenge det ikke er et problem for dem selv, forteller Dahlsbakken.

– For Georg Margrethe, rollen til Gimle, som liker å kle seg i dameklær, er det noe jeg har ønsket å normalisere. Det er viktig for meg, et interessant aspekt. Men filmen handler om noe mer universelt enn som så. Det handler om at for å kunne slippe andre inn, så må du først klare å slippe ditt sanne jeg fri. Dette gjelder flere av karakterene i filmen. For meg har hele prosessen vært søkende på et vis, sier han.

Les også: Færre så norsk film på kino i fjor

Samarbeid viktigst

Selv er regissøren klar på at han ikke prøver å være noe han ikke er.

– Jeg har ikke noe mål om å være «den og den». Jeg er bare grunnleggende nysgjerrig på mennesker generelt og relasjoner spesielt. For å parafrasere Jane Fonda; «Det er viktigere å være interessert, enn å forsøke å være interessant». Jeg tror man ofte i bransjen leter etter geniene man kan hylle. Det er kanskje noe alle drømmer om, men i min verden er geniet dødt. Det geniale man eventuelt oppnår, er det jeg oppnår sammen med menneskene rundt meg. For meg er film samarbeid.

I 2016 kom Henrik Martin Dahlsbakkens «Sensommer». Den fikk terningkast 5 i Dagsavisen: Knugende mystikk

Trygghet avgjørende

Derfor er skuespillerne en av hans nærmeste arbeidspartnere. Så også i prosessen med «Rett Vest».

– Jeg caster ekstremt tidlig, for at skuespillerne skal ha et større eierskap til prosjektet. Slik blir filmprosjektet bygget på tillit, og den er helt gjensidig. Det er for å skape trygghet, sier han.

– Det må føles trygt for at skuespillerne også skal tørre å feile. Fine ting oppstår når man våger noe. Nå har jeg laget fem filmer med både Ingar og Benjamin. De har gjort større og mindre roller, men jeg prøver hele tida å utfordre dem på nye ting. For hver nye rolle, føler jeg vi klarer å grave stadig dypere.

 

Gangstermusikal og varulv-prosjekt

Varulver og syngende gangstere er noen av Henrik Martin Dahlsbakkens ideer til kommende filmer.

De Fredløse

Gangster-musikalen «De fredløse» er den som er nærmest ferdigstillelse og kommer til neste år. Den er basert på samme historie som Tancred Ibsens «To mistenkelige personer» fra 1950, om to landstrykere som dreper to lensmenn.

– Jeg spiller videre på hendelsen, men den ene hovedpersonen er ganske introvert, så han kommuniserer mye gjennom dans, sier Dahlsbakken.

– Da er det i hovedsak hiphop og dans til elektronisk musikk. Det høres litt spesielt ut, men jeg ville gjøre en periodefilm mer tilgjengelig og tidløs, og ikke så stiv som periodefilmer ofte bruker å være.

En Affære

«En Affære» er den av Dahlsbakkens filmer som har fått mest oppmerksomhet i media hittil. Den handler om en nyansatt kvinnelig gymlærer på en videregående skole, som innleder et forhold til en elev, med Andrea Bræin Hovig og Tarjei Sandvik Moe i hovedrollene.

– Denne er nok det beste jeg har gjort til nå, og jeg gleder meg veldig til å vise den fram. Da går jeg over i et helt annet formspråk en tidligere, litt David Fincher-aktig stiluttrykk, for å skildre et sterilt overklassemiljø på Snarøya. Det står som en kontrast til alt grumset som skjuler seg under overflaten, sier regissøren.

Cave 2

Det er også planlagt en oppfølger til skrekkfilmen «Cave», nemlig «Cave 2».

– Det foreligger et manus som er ganske kult. Det er fysisk anstrengende å gjøre sånne filmer, da det er en vinterfilm. Hvis jeg skal gjøre det, blir det først vinteren 2019. Men denne oppfølgeren har helt klart større potensial og en bedre fortelling enn eneren.

«X»

«X» er arbeidstittelen til Dahlsbakkens siste innspilte filmprosjekt, med Mads Sjøgård Pettersen i hovedrollen.

– Den er det få som vet noe om. Jeg begynte på denne like etter innspillingen av «Rett Vest», da improviseringsbiten der ga mersmak. Vi hadde en klar struktur, men alle scener er improvisert fram i dialog med skuespillerne. Sjøgård Pettersen har gjort mange macho roller i det siste, men jeg husker fra han starta sin karriere med «Nord» og «Upperdog», da gjorde han ting han ikke har fått vise så mye senere. Her får han mulighet til det, i rollen som en bryter som prostituerer seg. Jeg har ikke sett noen norsk skuespiller som blottstiller seg på samme vis som Mads gjør i «X», på alle mulige måter. Det krever mye mot.

Varulvfilm

Filmskaperen fra Hamar har dessuten et varulv-filmprosjekt på gang.

– Jeg skriver manuset med en annen forfatter. Det er kanskje det neste jeg skal gjøre, avhengig av finansieringen. Sjangerfilm er noe jeg liker å gjøre. Men så mye mer enn dette kan jeg ikke si, avslutter han.