Ingen har noensinne laget en vikingfilm som «The Northman» før

---

5

FILM

«The Northman»

Regi: Robert Eggers

USA, 2022

---

Etter bare to filmer har Robert Eggers markert seg som en av de mest spennende og særegne regissørene i USA, men fyren lager definitivt ikke lettfordøyelig underholdning for alle og enhver. Debuten «The Witch» (2015) dumpet oss inn i et puritansk mareritt fra 1600-tallet, der sataniske heksekrefter er en like selvfølgelig del av hverdagen som kristendommens kvelende tyranni. Oppfølgeren «The Lighthouse» (2019) slang oss ned på dypet i en ramsalt feberdrøm der to forfylla, fjertende sjøulker mister vettet mens de drikker seg sveiseblinde på terpentin. Så hva skjer hvis en såpass eksentrisk filmskaper får rundt åttehundre millioner kroner til å iscenesette et storslagent viking-epos? Vel, garantert noe heeelt annet enn produsentene håpet på.

Viking-epos

Eggers uttalte nylig at etterarbeidet på «The Northman» var det mest smertefulle han har opplevd i hele sitt profesjonelle liv, til dels på grunn av konstant innblanding fra produksjonsselskapet New Regency. Under testvisningene ble publikummet grundig forvirret av regissørens enigmatiske visjon av vikingtiden, så studioet forlangte at han redigerte en mer lettfattelig utgave av filmen. Fortrinnsvis noe som minnet mer om «Gladiator» og «Braveheart». Det er neppe et sjakktrekk å hyre inn Eggers hvis du forventer et kommersielt actioneventyr, men han har mot alle odds klart å forvandle «The Northman» til noe tilnærmet et mesterverk. En mytisk vikingsaga dynket i blod, lava, fluesopp-oppkast og testosteron, som er helt ulikt noe Eggers har gjort tidligere - men samtidig en film bare han kunne ha laget. Regissøren har beskrevet dette som «Andrei Rubelev» møter «Conan the Barbarian», en så bra oppsummering som noe – men filmen har også noen utilsiktede likhetstrekk med «The Green Knight» og dataspillet «Assassin’s Creed Valhalla».

[ Dette er årets påskekrim på TV ]

Björk og Sjón

Eggers skrev manuset sammen med den islandske poeten Sjón, en samarbeidspartner av Björk (som selv dukker opp i en gjesterolle som blind sannsiger). De har kommet opp med et norrønt antiheltesagn basert på legenden om den norske vikingprinsen Amleth (Alexander Skarsgård), som også var inspirasjonen bak Shakespeares «Hamlet». Som barn er den uskyldige lille-prinsen vitne til at hans far, krigsravn-kongen Aurvandil (Ethan Hawke), blir brutalt slaktet av sin Tulsa Doom-aktige bastardbror Fjölnir (danske Claes Bang).

Amleth flykter til sjøs i en robåt, mens han sverger å hevne sin far, redde sin mor Gudrun (Nicole Kidman) og drepe den onde onkelen sin. Mange år senere har Amleth vokst opp til å bli en blodtørst berserker med sixpack-magemuskler og et «hjerte kaldt som stål», et villdyr drevet av hat, frådende raseri og hevnbegjær. Under en plyndringstokt i Russland får Amleth nyss om at onkelen har flyktet til Island sammen med sin nye hustru Gudrun og to sønner, etter å ha blitt styrtet under Harald Hårfagres kristningstokt.

[ Dette er de beste filmene på Netflix ]

Anya Taylor-Joy

Nornene har for lengst vevd skjebnetrådene, og prins Amleth kan ikke lengre utsette sin forutbestemte lagnad. Så han kutter av seg håret, brennmerker seg selv med et slavemerke og sniker seg om bord et slaveskip på vei til Island. En av passasjerene er den slaviske trollkvinnen Olga fra Bjørkeskogen (Anya Taylor-Joy, tilbake fra «The Witch»), som blir det første mennesket Amleth knytter et bånd til siden barndommen. Etter å ha infiltrert onkelens gård som undercover-slave starter Amleth en nådeløs, psykologisk terroraksjon der han hjemsøker Fjölnir som en rasende ånd manet opp fra Hels iskalde mørke. Med alt det innebærer av avbitte struper, oppkuttede tarmer, psykedeliske soppturer, drauger og parterte likdeler dandert som julepynt.

[ Heller bok enn film i påsken? Her er ti gode lesetips ]

I likhet med Robert Eggers tidligere filmer utspiller «The Northman» seg i en verden der folketroen er en håndfast del av den nådeløse hverdagen, og grensene mellom det overnaturlige og naturen er hvisket ut. Han har i kjent stil gjenskapt tidsperioden med en autentisk detaljrikdom (i samråd med historikere og arkeologer), og legger stor vekt på hvordan den fatalistiske, norrøne mytologien styrte alle aspekter av virkelighetsoppfattelsen under vikingtiden. Ja, dette er en mer strømlinjeformet og «normal» film enn «The Witch» og «The Lighthouse», men alt er relativt. Jeg tipper at en del publikummere fortsatt kommer til å slite litt med den formelle stilen, mytiske tilnærmingen og blytunge stemningen – som får god hjelp av et massivt musikklandskap komponert av Robert Carolan og den eksperimentelle electronica-veteranen Sebastian Gainsborough.

[ Sugen på en Oscar-film? Her er årets mest omtalte filmer  ]

Eldar Skar i «The Northman»

Den svenske vikingen Alexander Skarsgård får virkelig kjørt seg her, og gir i enkelte scener inntrykk av å ha blitt presset langt hinsides bristepunktet. Birollene er fylt opp med skuespillere fra hele Skandinavia, og Norge er representert med (den for anledningen neseløse) «Okkupert»-kjenningen Eldar Skar og Magne Osnes.

Robert Eggers er vant til å ha total kreativ kontroll, og har vært brutalt ærlig om sine frustrerende utfordringer med å jobbe med et så høyt budsjett. Til tider får man en følelse av at Eggers spiste sin egen vekt i fleinsopp under manusarbeidet, så i dette tilfellet er det ikke totalt urimelig at produsentene prøvde å snøre ham inn litt. Eller i det minste pirket ham ned fra taket med en rake innimellom. Det er godt mulig at Eggers ble presset av til å kutte ned noen av de utstudert velkomponerte kamerakjøringene sine og kanskje frese opp fortellertempoet mer enn han er komfortabel med, men jevnt over føles «The Northman» fortsatt som en kompromissløs visjon. Det er litt vemodig at ingen har fått muligheten til å lage noe som dette her hjemme i Norge, men for å være rettferdig har ingen noensinne laget en vikingfilm helt som dette før.