– Drabantbyene er ikke eksotiske lenger

– Dette er en universell historie om vanlige mennesker som bor i Groruddalen. Livene våre ligner alle andre i Norge, sier Karen Øye (18). Hun spiller hovedrollen i ungdomsfilmen «Alle utlendinger har lukka gardiner», basert på romanen ved samme navn (se ved siden av), som ble en sensasjon da den kom ut i 2015.

Filmen har premiere fredag, og både Karen Øye og regissør Ingvild Søderlind er spillefilmdebutanter.

Les også: Anmeldelse «Alle utlendinger har lukka gardiner»: Rått og upolert om oppvekst og seksualitet

«Alle utlendinger har lukka gardiner» forteller om livet til 15-årige Mariana på Romsås i Oslo, der både språk, omgangskrets og omgivelser reflekterer de flerkulturelle drabantbyene i Groruddalen.

Etter Maria Navarro Skarangers bok, har det kommet en bølge av fortellinger fra Groruddalen, i bøker, tv-serier, film og teater: Stovner-bestselgeren «Tante Ulrikkes vei» er blitt dramatisert på Det Norske Teatret, der den avløste suksessoppsetningen «Blokk til blokk» fra Romsås.

Les også: Hva er det som skjer, bro?

NRK har de siste årene laget ungdomsseriene «17» og «18» samt «Skitten snø» basert på Mahmona Khans bøker. På kino har vi sett Groruddalen i Dag Johan Haugeruds prisbelønte langfilm «Barn», Iram Haqs oppvekstskildring «Hva vil folk si», og Netflix-produserte «Battle». «Tante Ulrikkes vei» utvikles nå til spillefilm av Iram Haq.

– På tide

– Det er jommen på tide. Jeg vet ikke hvorfor dette ikke har kommet før. De flerkulturelle drabantbyene er ikke eksotiske lenger. Nå er de en selvsagt del av fortellingene om Norge, sier regissør Ingvild Søderlind.

Karen Øye (18) fra Trosterud spiller hovedrollen i «Alle utlendinger har lukka gardiner». Foto: Mimsy Møller

– Jeg håper filmen bidrar til denne utviklingen. Det er veldig mange som bor i Groruddalen, de fortjener å bli hørt, sier Karen Øye.

Hun kommer selv fra Trosterud, litt lenger nedi dalen fra Romsås, der filmen er spilt inn, med lokale ungdommer i mange av rollene.

Karen Øye har ingen skuespillererfaring fra før, og fikk rollen etter å ha søkt reklamefilmjobber gjennom et castingbyrå.

Serhat Yildirim fra «17»og «18» spiller den andre hovedrollen, som Marianas drømmegutt Ali2. Cengiz Al fra «Skam» spiller Marianas storebror.

Cengiz Ai fra «Skam» spiller storebroren i «Alle utlendinger har lukka gardiner». Foto: SF Studios/Miso Film

– Boka hadde jeg lest da jeg var 15 år, og jeg likte den godt. Så da jeg fikk telefon fra castingbyrået, følte jeg at dette var en rolle jeg måtte få, sier Karen Øye.

– Vi visste med en gang vi så henne at det var Karen vi ville ha i hovedrollen, sier Ingvild Søderlind.

– Det var den første boka jeg hadde lest som jeg virkelig kjente meg igjen i. Jeg så meg selv i hovedpersonen, i følelsene hun gjennomlevde og situasjonene hun var i. Og så er boka veldig morsom. Humoren var som rett fra min egen oppvekst på Trosterud. Rett på sak, ganske drøy ...

– Veldig direkte, frekk i kjeften, sånn som man snakker i drabantbyen, fortsetter Ingvild Søderlind, og fastslår:

– Ingen blir krenket i drabantbyen. Det er når man ikke snakker om forskjellene, at man blir redde for hverandre. Boka og filmen er uten berøringsangst.

Vanlige liv

– Gjengproblemer må tas fatt i. Jeg er ikke naiv overfor utfordringene. Men da kan man se «18», for eksempel, den er kjempebra, og den er en annen type filmfortelling. Vår agenda med denne filmen var å vise de vanlige livene i drabantbyen, sier Ingvild Søderlind.

– Jeg er født og oppvokst på Trosterud og bor der fortsatt. Jeg kjenner ingen som er blitt æresdrept. Jeg kjenner ingen som er med i gjenger. Bryter Trosterud sammen? Ikke i det hele tatt! mener Karen Øye.

– Vi er ikke redd for å ta opp problemer. Poenget med filmen er ikke å fremstille Groruddalen som perfekt. Men filmen viser hvordan det er her, det er derfor jeg kjenner meg igjen, sier 18-åringen.

Fulle hus

De siste dagene har Søderlind og Øye presentert filmen på førpremierer i blant annet Bergen og Trondheim, og opplevd at filmen treffer også langt fra Romsås.

– Det var fulle hus i Bergen og Trondheim. Det var fantastisk å oppleve så overveldende respons utenfor Oslo, sier Ingvild Søderlind.

– Ungdommene på visningene så ut som de kom fra samme type miljø som meg, bare et annet sted i Norge, sier Karen Øye.

Feministisk

De understreker at filmen også har et feministisk ståsted og kvinner i nøkkelroller også bak kamera.

– «Alle utlendinger har lukka gardiner» er en klart feministisk film. Mariana er en handlende, sterk jente, det er ingen prinsessehistorie. Den hander om at man ikke skal føle skam for sine egen seksualitet, stå opp for det man vil være, ikke sitte og vente på at noen skal komme og fri til deg. Man kan fikse det sjøl. Så gjør du noen feil på veien, men gå for den du vil ha, sier Ingvild Søderlind.

– Dagdrømmene til Mariana er veldig juicy. Det har mange gutter reagert negativt på. Etter prøvevisningene har de liksom kommet med pekefinger og sagt at «det var unødvendig å vise». Det syns ikke vi! sier Karen Øye.

Maria Navarro Skaranger. Foto: Mimsy Møller

Forfatteren: Det er mye klining i filmen

Å se filmen var som å bli 15 år igjen, synes forfatter Maria Navarro Skaranger om «Alle utlendinger har lukka gardiner».

– Det er både smigrende og overveldende at min bitte lille debutantbok er blitt film, sier Maria Navarro Skaranger.

Les også: Første roman på drabantby-norsk

Hun var 20 år da hun ga ut romanen «Alle utlendinger har lukka gardiner» i 2015, skrevet på drabantby-dialekt, med uortodoks ordstilling og lånord fra mange språk.  «Her er ikke multikulturelt et ord bare for festtaler, men hverdagslig normalt», skrev Dagsavisens anmelder. Boka solgte over 10.000 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris.

– Jeg syns filmen var kjempebra. Jeg så den sist uke, og ble positivt overrasket og lettet. Det er veldig mye klining i filmen, det er det ikke i boka. Jeg blir flau av å se sånt. Det var som å bli 15 år igjen, sier Maria Navarro Skaranger.
Maria Navarro Skaranger fulgte opp debuten med romanen «Bok om sorg» i 2018, som ble tildelt Natt & Dags Osloprisen for beste bok. Nå har Skaranger mammapermisjon, og tar opp skrivingen igjen i løpet av året.

– Jeg hadde ikke forventet så mye respons på debutboka. Forlaget forberedte meg på at det kunne bli stille rundt boka, og at debutanter ikke kunne forvente mange anmeldelser, så eksploderte det. Det er gøy at boka fortsatt blir lest og brukt i skolen. Jeg blir kjempeglad er når ungdommer kommer til meg og sier at de egentlig ikke leser så mye, men at de leste og likte «Alle utlendinger har lukka gardiner». Det er det største komplimentet jeg kunne fått.

– Jeg har ikke hatt så mye med filmen å gjøre, jeg har lest manus et par ganger underveis og kommet med råd når jeg er blitt spurt. Jeg eier boka, den kan stå for seg selv. Det ville vært rart for meg å gå tilbake til bokas univers og jobbe med det igjen over så lang tid som det tar å lage en film, sier hun.

– Mariana i filmen er en enda sterkere jente enn Mariana i boka. Dette er 2020-versjonen av Mariana. Boka foregår i 2008, ungdommene i 2008 er litt annerledes enn de er i 2020. I 2008 var alle styggere og råere enn i 2020 – var de ikke?