Maria Navarro Skaranger debuterer med en hel roman skrevet på «kebab-norsk». Det funker overraskende bra, siden hun heldigvis også har en historie å fortelle. FOTO: HILDE UNOSEN

Første roman på drabantby-norsk

Allerede før utgivelsen har debut­romanen til Maria Navarro Skaranger (20) vakt oppsikt. Med et nytt språk ­forteller hun om oppvekst på Romsås.

Kultur

– Hun er en ganske vanlig ungdom. Det er språket som er uvanlig.

Det sier Maria Navarro Skaranger (20) om hovedpersonen i sin debutroman «Alle utlendinger har lukka gardiner», som utgis denne uka på Oktober forlag. Forlaget betegner romanen som noe helt nytt i norsk sammenheng, og boka er allerede solgt for utgivelse i Danmark. Den handler om livet til tenåringsjenta Mariann som bor med familien på Romsås. Når Skaranger skriver om en time på ungdomsskolen, kan det for eksempel høres slik ut:

  «Noen snitcha og sa Omar hadde cheeta på norsken siden han fikk 5 og derfor Solveig sa han heller skulle ha foredrag om kvinnehistorien i Norge, og idag Omar tok helt av med powerpoint i timen, og foredrag uten manus og egentlig det var veldig bra, men så sa han kvinner er som vaser fordi vi er skjøre og svake og Isa reiset seg fra stolen og kalte han for islamist og igjen det ble bråk så vi fikk gå tidligere fra timen».

– Jeg bruker på en måte kebabnorsk. Jeg hørte mye av dette rundt meg på Romsås, særlig denne typen ordstilling, sier Skaranger.

Hun er oppvokst på Romsås, med norsk mor og chilensk far.

– Stemmen i boka er en 13 år gammel jente, som heter Mariann. Det er ikke meg. Boka er fiksjon. Det er en roman, understreker Skaranger.

Jubel på Romsås

Utdraget over var blant det hun leste opp på lanseringsfest sist uke, til stor jubel fra venner og kjente fra Romsås. Fra scenen hilste hun til «ghetto-gjengen fra Romsås, som er min store inspirasjon».

– «Ghetto-gjengen» er bare vennegjengen min fra Romsås. Vi kaller oss det for å gjøre narr av hvordan Romsås framstilles i media: At folk i Groruddalen er redde, ungdommer dropper ut av skolen, folk blir ranet, gamle damer tør ikke gå ut – det er ikke sånn det er på Romsås. Man blir lei stigmatiseringen av Romsås, fastslår Navarro.

Boka ble til da hun var elev ved skrivekunst-linja på Nansenskolen  2013–2014. Flere forlag ville gi ut manuset til den unge forfatteren.

– Jeg begynte å skrive på denne måten fordi det var gøy. Det var det året jeg gikk på Nansenskolen, jeg satt der med musikken jeg hadde hørt på i oppveksten på Romsås, pratet med vennene mine fra Romsås, og så på bilder fra Romsås. Først skrev jeg noen dikt på denne måten, så anbefalte skrivelærerne meg å skrive historier. Språket formet tekstene, sier Navarro.

Doruller og kaketæsjer

Som inspirasjonskilde nevner Maria Navarro Skaranger romanen «Ett öga rött» (2003, til norsk 2005) av Jonas Hassen Khemiri (se ved siden av). Også her var jeg-fortelleren en ungdom med flerkulturell bakgrunn, som brukte et hybridspråk fra drabantbyene.

– «Ett øye rødt» har jeg lest mange ganger. Jeg kjenner meg veldig igjen i det Khemiri skriver. Han har fått til en god stemme i boka, synes Skaranger.

Boka hennes er bygd opp av korte fortellinger – «Ramadan», «Alle skal ha svømming», «Kaketæsjer».  Her møter vi for eksempel Busra «med ny Gucci-bag som hadde henne fått i Tyrkia», Doraldo og Doralda – «nå vi bare kaller de dorullene», og «feite marokkanere i Burberry som står og røyker utenfor senteret».  Hovedpersonen og folkene rundt henne snakker en blanding av norsk, amerikansk, og diverse lånord fra ulike opprinnelsesland.

– Det er en type slang man ofte slår over i. Det er ikke nødvendigvis sånn ungdom snakker i alle situasjoner, men i boka må språket være gjennomført. Så det er riktig å si at jeg har konstruert dette språket. Men folk kjenner seg igjen i det. Det merker jeg. Dette er nærmere et muntlig språk blant ungdom jeg har pleid å omgås, enn vanlig bokmål.

 

 

– Nyskapende

– Tydelig at hun er inspirert av Khemiri. Men på norsk er dette språklig nyskaping.

Det mener Andreas Østby, forlagsredaktør og oversetter. I 2005 lagde han «Kebabnorsk ordbok», på bakgrunn av arbeidet med oversettelsen av svenske Jonas Hassen Khemiris banebrytende roman «Ett öga rött». Den ble skrevet på et blandingsspråk kalt «Rinkeby-svensk» (svensk drabantby). Da intervjuet Østby Oslo-ungdommer for å få til et norsk hybridspråk som klang riktig. Ti år etter kommer Maria Navarro Skaranger med en hel roman på det Østby gjenkjenner som kebabnorsk.

– Det fungerer umiddelbart. Karakteren står tydelig fram gjennom språket, mener Østby.

– Mange bruker dialekt for å gi en autentisk skildring av hjemstedet, for eksempel Prøysen. Det er gjort i enkelte oversatte romaner. Men jeg har ikke sett noen gjøre dette på norsk før, fra en urban norsk virkelighet. Det er interessant at Skaranger gjør dette, sier Østby.

– Språket i romanen hennes har en del engelske lånord, det har innflytelse fra hip hop, amerikansk språk, og noe som er typisk kebabnorsk. Jeg ser at det er et ungdomsspråk mer på syntaksen enn på ordvalget.

– Forlagene har lenge vært på utkikk etter den store innvandrerromanen. Men det litterære miljøet er fortsatt veldig hvitt, særlig innen skjønnlitteratur.

 

 

– Multietnolekt

– Jeg kjenner igjen mye av dette fra det vi har studert i flerkulturelle miljøer, sier Toril Opsahl, førsteamanuensis i norsk som andrespråk ved UiO, som har deltatt i forskningsprosjektet UPUS, om urban språkutvikling.

På forespørsel fra Dagsavisen har hun lest et utdrag av Skarangers roman, publisert i tidsskriftet Beijing Trondheim.

– Vi kan kalle dette en multi-etnolektisk samtalestil. Det er noe annet enn kebabnorsk, en term flere ungdommer var negative til. For språkbrukerne er dette et forsøk på å skape et felles identitetsuttrykk, hvor man tar med det man har, fra ulike land og bakgrunner, sier Opsahl.