Bøker
Keiserens nye krim
Noe er galt i kongeriket Sverige, mente Jan Arnald. Han tok pseudonymet Arne Dahl, skrev ti krimbøker for å vise fram hva og fikk kjempesuksess.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I disse dager kommer «En midtsommernattsdrøm», Arne Dahls femte krimroman, på norsk. Det er historien om en polsk sykepleier som ble funnet med en øks gjennom hodet, en TV-kritiker som tilsynelatende har tatt livet av en søppel-TV-sjef, en død konemishandler, og et æresdrap som kanskje ikke er det likevel. Det svenske rikskriminalpolitiets spesialenhet for internasjonal voldskriminalitet, bedre kjent som A-gruppa, får en travel midtsommeruke, med ny sjef og nye medarbeidere, og en av sine egne under intern etterforskning.
Samarbeidet i A-gruppa er en motkraft mot det mørke, voldelige, urovekkende kriminaliteten som omgir dem. De er verken forfylla, trøtte eller desillusjonerte slik politiet ofte er i kriminalromaner, men vanlige, intelligente mennesker som gjør en god jobb, sier Jan Arnald, som altså bruker forfatternavnet Arne Dahl når han skriver krim.
Hemmelig
I Sverige er A-gruppeserien blitt en enorm salgssuksess. Der var det lenge en hemmelighet hvem som skjulte seg bak pseudonymet Arne Dahl, og spekulasjonene gikk høyt. Var han kanskje en politi? En kriminell? Eller en allerede etablert forfatter?
Det siste stemmer. Før han begynte på krimkarrieren har litteraturviteren Arnald skrevet andre, «tyngre» bøker, og vært redaktør for flere litterære tidsskrift. Han skriver fremdeles i begge sjangere.
Jeg ønsket at bøkene skulle leses i lys av seg selv. Hadde jeg gitt dem ut under mitt eget navn, hadde de sikkert blitt lest som eksperiment fra min side. Det ville jeg ikke.
Dessuten ønsket han et oppgjør med kjendisfokuset:
Da jeg begynte å skrive, var nesten hele bestselgerlista dominert av bøker skrevet folk som var kjent fra TV eller sport eller hva som helst kjendiser uten stort å melde. Jeg ville gjøre det motsatte, se om det gikk an å være hemmelig i en tid da kjendisstatus betyr så mye. Jeg fødtes på nytt, forklarer han.
Åpner seg
Men hovedpoenget var å si noe om samfunnsendringene, i Sverige, Europa, verden, rundt årtusenskiftet. Bøkene er skrevet mellom 1999 og 2007, og omhandler tiden fra 1997 til 2006.
Det skjedde, og skjer, mye viktig i denne epoken. Ting som også ettertida vil si er viktige. De nordiske samfunnene, hvor vi tidligere har sittet trygt beskyttet i våre hjem, åpnes mot verden. Sverige, som tidligere kanskje har vært det mest reserverte landet, meldte seg inn i EU. Samtidig begynte vi å se følgene av at muren hadde falt, av at Øst veltet på en måte over oss på måter vi ikke var i stand til å forutse. Globaliseringen og internasjonaliseringen blir mer og mer omfattende, noe som også gjør seg utslag i kriminaliteten. Jeg hadde lyst å si noe aktuelt og akutt om samfunnet, og fant ut at krim var en naturlig sjanger, sier Arnald.
Trist og sint
Tidligere bind i serien har blant annet handlet om trafficking, det vil si handel med østeuropeiske jenter for prostitusjon i Vesten, om legemiddelindustriens umoral i Afrika, og om internasjonal narkotikahandel.
Det er triste og tunge tema du tar opp?
Ja. Men det er mye som faktisk føles galt i verden i dag, og som vi trenger å rette blikket mot. Det virker som om kriminaliteten både blir mer omfattende og mye grovere. Kanskje handler det litt om at pressen i større grad er på plass for å dokumentere, men jeg tror ikke det er bare der det ligger.
Mye av romanfigurenes sinne, er Arnalds eget.
Fordelen med å være forfatter, er at man kan spre sin egen vrede på flere figurer. Jeg har for eksempel stor sympati med TV-kritikeren i «En midtsommernattsdrøm», han som virkelig hater søppel-TV. I akkurat den boken har vi dessuten en morder som myrder av det han mener er moralske grunner. Det gjør saken ekstra interessant hvor går grensene mellom rett og galt?