– Kulturloven har hatt gode intensjoner, men den har ikke fungert godt nok, sier statssekræter Even Aleksander Hagen (Ap).
Fredag legger regjeringen fram forslag til endringer i kulturloven. De vil sikre ytringsfrihet i kulturlivet og sørge for at kultur tas med i kommunenes planlegging.
– Endringene skal gjøre kulturloven til et sterkere og mer praktisk verktøy for kulturpolitikken på alle nivå, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
To hovedmomenter
I praksis foreslår regjeringen to hovedendringer i kulturloven.
---
- Å lovfeste armlengdeprinsippet.
Regjeringen ønsker å sikre at kultur- og kunstfaglige avgjørelser tas uten direkte innblanding fra politikere. Det betyr at politiske myndigheter skal holde seg på en «armlengdes avstand» i spørsmål om kunstnerisk innhold. Dette skal verne kunstnerisk frihet og hindre at politiske endringer påvirker kunsten direkte.
- Å innføre kommunal planlegging.
Kommunene skal lage en oversikt over status og behov på kulturfeltet som en del av sitt planleggingsarbeid. Det handler om å sikre at kultur blir en naturlig del av kommunenes planlegging, uten at det nødvendigvis prioriteres over andre viktige oppgaver. Hensikten er å gi en tydelig retning for kulturfeltet i kommunene, men uten å pålegge dem spesifikke tiltak.
---
– Det er absolutt de to hovedmomentene, som er veldig etterspurte fra kulturlivet. Det har vært stort engasjement, særlig i kultursektoren, sier Hagen til Dagsavisen.
Kulturloven, som ble vedtatt i 2007, har som mål å definere hva offentlige myndigheter skal gjøre for å støtte kulturvirksomhet. Loven skal sikre at alle har mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve forskjellige former for kultur. Men den har ikke vært tydelig nok, ifølge statssekretæren.
– Rett og slett er fellesoppfatningen at den er for svak. Intensjonen er nå å styrke kulturloven og ha noen klare føringer, sier han.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
En armlengdes avstand
Ytringsfrihetskommisjonen la i 2022 fram hvordan sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske forhold påvirker ytringsfriheten i Norge i dag. De viste blant annet til erfaringer fra andre land, der politiske endringer har truet kunstnerisk frihet.
Et kjent eksempel på inngrep mot kunstneriske uttrykk er det russiske punkbandet Pussy Riot, hvor medlemmer av bandet i 2012 ble fengslet etter en politisk ladet opptreden. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) slo senere fast at fengslingen var et uforholdsmessig inngrep i bandets ytringsfrihet, og understreket at politisk motivert kunst bør beskyttes sterkt i demokratier.
– I verden rundt oss ser vi at den kunstneriske friheten ofte blir utfordret når konfliktlinjene i samfunnet blir skarpere. Det er derfor viktig å sikre armlengdesprinsippet i gode tider. Dette er en forsikring for framtiden, sier Jaffery.
I Norge faller kunstneriske ytringer under den generelle ytringsfrihetsbeskyttelsen i Grunnloven § 100. Denne loven beskytter både ytringer generelt og kunstneriske uttrykk mot inngrep som forhåndssensur og rettslige straffer.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Kommunal planlegging
Forslaget innebærer også at fylker og kommuner skal lage en skriftlig oversikt over status og behov for kultur. De må også sette mål og strategier for kultur som møter utfordringene som kommer fram i oversikten.
– Vi kan ikke pålegge kommunene å prioritere kultur foran andre viktige oppgaver. Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge. Det vi kan bidra til, er å sikre at prioriteringene blir gjort på et solid grunnlag, sier Jaffery.
Det er store forskjeller i hvor mye kultursektoren blir tatt med i lokale planer. En undersøkelse i 2021 viste at omtrent én av fire kommuner mangler en strategi for kulturfeltet, og noen utelater kultur helt fra planene sine.
Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) har stilt noen kritiske spørsmål om at dette potensielt kan være byråkratiserende, sier statssekretær Hagen.
På tampen av 2022 ba for eksempel KS regjeringen om å respektere lokalt selvstyre i den nye kulturloven.
– Vi prøver å imøtegå dette. Vi foreslår en bestemmelse om at kultur skal inngå i kommunale og fylkeskommunale planprosesser, men det skal fortsatt være opp til lokaldemokratiet hvordan det skal løses i praksis.
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
