– 19 år og veteran, skriver Slottsfjell om deg på hjemmesidene sine. Føler du deg som det?
– Jeg har sett mange komme og gå, og fulgt med på rap-scenen veldig lenge. Så jeg har kanskje en del mer erfaring enn mange andre på min alder. Men jeg er absolutt ingen veteran, jeg har bare sluppet 15 låter de siste fem-seks årene, sier han blygt.
Vi må ta det tilbake til Grünerløkka 2016, da en 11 år gammel gutt med bucket hat og briller rappa på engelsk og samla inn penger til uteliggere og andre trengende. Det var nemlig starten på rap-karrieren til Ari Bajgora, som ofte oppholdt seg i Sofienbergparken, Olaf Ryes plass og Birkelunden på Grünerløkka i Oslo.
Penger, damer og Eazy-E
Ideen til dette fikk han da han gikk på Grønland i Oslo, og observerte romfolk som sto og sang.
– Jeg likte melodien de sang, og slang meg på. Jeg så at folk kom og ga penger, og at de syntes det var fint at en liten gutt med briller sto og rappa sammen med dem.
Da fikk 11-åringen en business-idé, og gikk opp til Birkelunden og gjorde det samme. Pengene delte han med fattige og andre trengende. Det endte med en sak i Aftenposten, som potset en video av det hele.
– Jeg kleiner jo en del når jeg ser igjen den videoen, jeg synes jo ikke jeg er noe teknisk god. Men jeg var jo ikke sjenert, og bare kjørte på.
Og det gikk i «damer, penger, gangster og old school», som 11-åringen sa til Aftenposten.
– Ble det noe damer av det da?
– Ja, etter den videoen ble det jo litt, sier han lattermildt.
Hans største inspirasjon som barn var vestkyst-rapperen Eazy-E fra gangsta-rap-gruppa N.W.A. Vestkyst-rap hørte Bajgora mye på som barn, og som vi gjerne kunne ha gjettet selv når en 11-åring sier «damer, penger, gangster og old school». Eazy-E rappet ikke om annet – og døde tragisk nok av AIDS i ung alder.
Les også: – Å ruste opp Kultur-Norge er å bygge beredskap
Tommy Tee og Flexi Aukan
Så ble det østkyst-rap, og i det Dagsavisen skal til å spørre om Tommy Tee, så ringer den kjente hip hop-mogulen til den unge rapperen, men blir avvist til fordel for Dagsavisen. Det noteres.
Tommy Tee, som Bajgora har laget flere låter sammen med, traff han ikke før under pandemien. Det var andre som plukket han opp tidligere.
– Jeg bodde jo på Grünerløkka, og ble fort kjent som han lille kiden som rappa, og da tar andre kontakt, da. Da er det folk som snakker til deg, også eldre, som ga meg tips om at musikken skal være ekte, at jeg burde skrive om hverdagen min og det jeg sto for.
Så det gjorde Ari Bajgora fra han var 14 år.
Flexi Aukan var en av de første som tok han imot, og var støttende. Og så vanket han en del på Sinsen fritidsklubb og i Trikkehallen på Kjelsås, hvor han stakk innom og ble venn med dem som jobber der. Et annet vennlig ansikt var Noah X, som nå er produsenten til Bajgora og som også jobber i Trikkehallen.
– Jeg føler det er skjebnen. Man møter noen kids fra Kjelsås som kommer til Grünerløkka, som man kanskje bråker litt med, og så inviterer deg til studio og så blir dere venner. Det er det som er så spesielt med Grünerløkka. Du blir introdusert til forskjellige urbane miljøer, som graffiti og rap. Mye er bra og noe er dårlig.
Han mener ikke at Grünerløkka er tøft i seg selv.
– Men når man bor midt i byen i ung alder, så blir man vitne til en del ting. Det er ikke nødvendigvis så veldig gangster, men unge mennesker som kjenner på et ungdomsopprør og mye spenning.
Han fortsetter:
– For sårbare ungdommer som vokser opp på Grünerløkka, Tøyen, Grønland, Torshov og generelt sentrum, så kan det ende dårlig. Men om man er sterk og god i hodet, så er det heller en superkraft.
Engebretsen og Jones
– I låten «Ville Vesten» synes jeg å høre Kenneth Engebretsen-vibes – skikkelig hard Oslo Øst-dialekt?
– Ja, Kenneth Engebretsen har faktisk vært en stor inspirasjon. Jeg liker hvordan han snakker: Rett fra levra, tøff i talen, sier han om den eldre Stovner-rapperen.
Han er fullt klar over at hans egen gjeng også har en utpreget 80-talls østkantdialekt.
– Oppveksten har påvirka oss. Det ligger så naturlig for oss. Det er ingen andre på Grünerløkka som prater sånn som oss. Men gjengen min har sett opp til de gutta som kom før oss, som Jesse Jones og sånn. Så underbevisst begynner vi også å prate sånn.
– Selv om jeg som barn bare har sett engelskspråklige filmer og hørt engelskspråklig musikk, så må jeg likevel høres ut som mest mulig meg. Det handler om å ha eierskap til musikken. Det er vanskelig å snakke om det interne på Grünerløkka, uten å gjøre det på norsk. De fleste på Grünerløkka er jo innflyttere, men for oss som alltid har bodd der, er det en egen lingo.
Les også: Kollektiv, lokalmat, litt bedriftsjåleri og store stjerner under Piknik i Parken i Oslo
Gentrifiseringen av Grünerløkka
Bajgora bor fortsatt der han vokste opp, og er opptatt av utviklingen på Grünerløkka.
– Det er jo helt naturlig at det kommer nye mennesker til Grünerløkka hele tida, det er jo det som er så fint med bydelen. At man har forskjellige folk der. Men det er jo gentrifisering, hvor de skal ta subkulturene våre og gjøre dem mainstream, og som noen blir sure for.
Han forteller videre at han støtter økonomisk vekst i nabolaget sitt.
– Men når man ser at folk fra lavinntektsfamilier ikke har råd til å bo der mer etter 20 år, så må det gjøres noe med det. Hvis ikke blir man dytta lengre og lenger ut. Da er jo ikke Norge for alle, om pengene alene skal telle, sier 19-åringen.
– Skulle hatt patent
Og framtida ser lys ut. Som 19-åring jobber han nå fulltid med musikk, i tillegg til å jobbe med podkasten «Jungeltelegrafen», og å tegne for et arkitektkontor.
Neste uke venter VG-lista for artisten. Så Slottsfjell-festivalen. Så guttetur til Spania. Og så kanskje Kosovo, hvor foreldrene er fra, og som han har spilt tidligere.
Men før det skal han stå på scenen i den samme parken som han rappet i som 11-åring. Definitivt på hjemmebane. Lørdag skal han spille for 8000 deltakere på Piknik i Parken, i nettopp Sofienbergparken:
– Jeg synes det er helt rått. I fjor hørte jeg festivalen fra soveromsvinduet, og i år er det jeg som skal opptre, og andre som høre meg i vinduet. Det er litt kult å være tilbake på hjemmebane. Det er jeg som skulle hatt patent på denne festivalen, avslutter Ari Bajgora, og ler ganske eplekjekt.
Les også: Slik blir festivalsommeren i Norge 2024
