Mer diesel på bålet

---

5

FILM: «Furiosa: A Mad Max Saga»

Regi: George Miller

Australia/USA – 2024

---

På tide å spraylakkere tennene med metallmaling, tre på seg den naglete lærsuspen, gire opp i tredje og frese ut i den glohete ødemarken på jakt etter Valhall igjen. For nå snakker vi saker: Den etterlengtede oppfølgeren til en av dette årtusenets mest eksplosive actioneventyr, «Mad Max: Fury Road», som var en triumf på alle fronter; som ble et popkulturelt fenomen og sanket seks Oscar-statuetter. En personlig favoritt som bare har vokst i de ni årene som har passert siden premieren, og med rette regnes som en ikonisk klassiker.

Årsaken til at ingen har klart å matche «Fury Road» er forholdsvis enkel: det krever enormt mye arbeid under ekstremt vanskelige føreforhold for å skape noe sånt som dette. Problemene under innspillingen nådde nærmest bibelske høyder, og kaoset ble kartlagt i boken «Blood, Sweat & Chrome: The Wild and True Story of Mad Max: Fury Road» - der hovedrolleinnhaver Tom Hardy fortalte at han ble «evig merket» av produksjonen, mens motspilleren Charlize Theron avslørte at hun fortsatt sliter med traumene etter denne påkjenningen. Det er fint få der ute nå som er villig til å presse alle hinsides bristepunktet for å skape minneverdig film, og det er rimelig å dra i tvil at George Miller i en alder av snart åtti år fortsatt er i besittelse av energinivået, lidenskapen, utholdenheten og galskapen til å iscenesette en fullverdig fortsettelse av «Fury Road».

De første trailerne av «Furiosa» antydet at digitale spesialeffekter ville bli en mer merkbart del av dealen, noe som til dels viser seg å stemme. Men fremfor å gjenta gamle bragder har Miller skapt et ganske annet beist med «Furiosa», som er mer vidtspennende, karakterdrevet og staver ut en del ting som bare var en del av subtekst, verdensbygging og visuell historiefortelling i «Fury Road».

Les også: Harry Hole i Oslo: – Som et downtown Detroit (+)

Resultatet er kanskje ikke en kreativ action-triumf helt på samme høyde som forgjengeren, men et rasende, apokalyptisk antiheltesagn ulikt noe annet vi har sett siden «Fury Road». Dette er samtidig en klar indikasjon på akkurat hvor langt George Miller er villig til å strekke seg for å unngå å jobbe med det temperamentsfulle uromomentet Tom Hardy igjen, og isteden foretrekker å fortelle en «Mad Max»-historie som ikke involverer ham i det hele tatt. Men la oss være ærlige: den virkelige hovedpersonen i «Fury Road» var uansett den enarmede, Titten Tei-kortklipte hardhausen Imperator Furiosa.

Anya Taylor-Joy fikk mye oppmerksomhet etter at hun overtok denne rollen etter Charlize Theron, men under betydelige deler av spilletiden portretteres Furiosa av en helt annen skuespiller: tretten år gamle Alyla Browne. Hun gjør en like imponerende innsats, og er så til forveksling lik Taylor-Joy at de gir inntrykk av å være samme person i forskjellige aldre. Furiosa vokser opp i frodig oase forskanset fra grusomhetene i verden utenfor, men blir bortført som barn av den nomadiske motorsykkelhorden til krigsherren Dementus (Chris Hemsworth). Et kaotisk-psykopatisk fjols som liker å se seg selv som en karismatisk leder og mann av folket, men egentlig er en pompøs klodrian med et overdimensjonert selvbilde.

Les også: Det tyske dramaet «Lærerværelset» har formen til en intens thriller (+)

Lille Furiosa kastes inn i en brutal verden dominert av sand, blod og dieselolje; befolket av villmenn med tradisjonelle australske familienavn som Rictus Erectus, Smeg og Scrotus. De fleste er bare er en rask mulighet unna å voldta henne, og livet etter dommedagen ser ut til å ha økt entusiasmen for sadomasochisme i drastisk grad (muligens også en australsk greie). Etter å ha torturert ihjel Furiosas mor tar Dementus jentungen under vingen og behandler henne som en slags slavedatter - mens hun tålmodig venter på å ta sin søte hevn. Noe som tar sin tid.

Mens de tidligere «Mad Max»-filmene nærmest utspiller seg i realtid spenner «Furiosa» over 16 år, fem kapitler og en spilletid på episke 148 minutter. På veien blir hun solgt som barnebrud til den groteske diktator-kultlederen Immortan Joe (nå spilt av Lachy Hulme), og ender opp med å i skjul jobbe som mekaniker på hans store stolthet og statussymbol: «The War Rig». En dekorert kraftdoning på atten hjul som farter mellom de tre siste enklavene som utgjør en slags sivilisasjon i denne nådeløse ødemarken.

Fra citadellet der Joe hersker med sine vannreservoarer, til ammunisjonsgruven The Bullet Farm og oljeraffineriet Gas Town. Dementus klarer å kuppe makten i sistnevnte, men viser seg å være en så inkompetent leder at han plasserer alle enklavene i fare og starter en krig mellom de forskjellige fraksjonene.

Les også: «The Fall Guy» er rendyrket underholdning med Ryan Gosling i rollen som lakonisk stuntmann (+)

«Furiosa» er betydelig mer plott-heavy enn tidligere «Mad Max»-filmer, og har sånn sett mest til felles med «Beyond Thunderdome». Dette er ikke en ikke en eneste lang action-sekvens fra begynnelse til slutt, og kanskje ikke i like stor grad et frontalangrep på sansene. Men fortsatt i sterk grad en «Mad Max»-film, som flommer over av visuell oppfinnsomhet og overveldende fantasirikdom.

Ambisjonsnivået er høyere enn noensinne, og verdensbyggingen av en annen, vel, verden. Mesteparten av produksjonsteamet fra «Fury Road» er tilbake, men den Oscar-vinnende filmfotografen John Seale takket nei for å tilbringe mer tid med barnebarna og er byttet ut med Simon Duggan («I, Robot», «The Great Gatsby»).

Duggan har en lei tendens til å gi filmene han jobber på en syntetisk polish, så det er godt mulig at han fortjener sin del av skylda for at «Furiousa» ser i overkant digitalpolert ut – og at vi legger merke til dataeffektene i sterkere grad enn forgjengeren. Men det er et ankepunkt som bare distraherer i rykk og napp. Til tider er det veldig merkbart at ting er filmet foran et blålerret, settene er utvidet digitalt og befolket med dataanimerte statister, noe som går på bekostning av den enorme innsatsen utført av stunttemaet her (en sentral jaktsekvens tok egenhendig 78 dager å spille inn, og involverte daglig over 200 stuntpersoner). Sånt går på bekostning av det harde arbeidet for å forsikre at mesteparten ble spilt inn på location i New South Wales, Australia under røffe værforhold.

Det er samtidig lett å ha forståelse for at George Miller ønsket å forskåne teamet sitt og fortrinnsvis unngå dødsulykker, selv om det unektelig forminsker helhetsinntrykket litt. Så nei, «Furiosa» er ikke helt i besittelse av den samme kraften som «Fury Road», men vi har ikke sett noe liknende siden sist George Miller satt seg bak rattet. Han planlegger angivelig ytterligere to «Mad Max»-filmer, så vi får virkelig håpe at de blir laget i god tid før nittiårsdagen hans.

Les anmeldelse: «Boys Kills World»: Hyperaktiv slapstick-action (+)

Les anmeldelse: Episke apestreker i «Kingdom of the Planet of the Apes» (+)

Ordinær kinopremiere fredag 24. mai.