– Vi har over lang tid blitt offer for ostehøvel-kutt

Med en gedigen publikumssuksess med stykket «The book of mormon», ble 2018 og 2019 det beste året i Det norske teatrets historie. Teatret hadde 300.000 kroner i overskudd da regnskapet for året skulle føres.

Så kom pandemien som ga røde tall for de fleste kulturaktører, og så post-pandemien. I 2022 hadde Det Norske Teatret et underskudd på 7 millioner kroner. I 2023 ble underskuddet på 22 millioner kroner.

– Dette er veldig sammensatt. For det første er det jo sånn at de årene med «The book of mormon» var helt spesielle år for teateret, altså ikke en normalsituasjon. Nå hadde vi jo et svært godt besøkstall også i 2023. Over 190.000 besøkende er et godt tall i Det norske teatrets historie, sier Erik Ulfsby.

Ulfsby har vært teatersjef på Det Norske Teatret siden 2011. Neste år går han av, og blir erstattet av Kjersti Horn.

Les også: Franks åpning

Konsekvenser av politiske kutt

– Det er klart at vi over lang tid er blitt offer for ostehøvel-kutt, og er i en krevende situasjon, i likhet med andre store kulturinstitusjoner i hovedstaden. Der vi før pandemien kunne kompensere for disse kuttene med inntektene fra «The book of mormon», så blir de langvarige kuttene synlige nå. Og 2023 var et veldig krevende år økonomisk. Men det er mange måter å se det på.

Ulfsby sier at han forholder seg til en kunstnerisk bunnlinje, som han er veldig opptatt av, og som har gitt han og kollegaene mye å glede seg over det siste året.

– Så må jeg forholde meg til den økonomiske bunnlinja, og den politiske. Vi har brukt mye tid i 2023 til å gjøre politikerne oppmerksomme på den økonomiske konsekvensen av kuttene, og jeg opplever at vi har god dialog med dem om det. Så får vi se hvordan det lander i 2024 – men vi er så klart opptatt av å komme på pluss-sida igjen. Men at det er en krevende situasjon for hele kulturlivet, det er det ingen tvil om, sier han.

– Så du har tro på at kuttene blir reversert av politikerne?

– Jeg har tro og håp om at vi får tilbake det tilskuddsnivået som vi hadde.

Frost kostet

– Har prisstigningen og strømpriser spilt en faktor?

– 2022-underskuddet var i hovedsak et resultat av den ekstraordinære strømprisen, sier Ulfsby.

Han fortsetter:

– I 2023 så er det flere forhold. Vi satsa på at vi skulle nå et enda større publikum enn vi klarte, og vi hadde ekstra store kostnader på produksjonen av «Frost», blant annet.

– Dere har satset på å nå ungdommen. Hvordan har det gått?

– Når bortimot 200.000 publikummere har tatt turen, er vi fornøyd. Vi jobber hele tida for å nå de unge, og også dem som har flere år på baken. Jeg har ikke noe tallgrunnlag foran meg nå, men vi er fornøyde med de som er kommet i alle fall. Å nå fram til unge er alltid et selvsagt mål for oss.

Ellers setter Ulfsby også stor pris på Den kulturelle skolesekken, som de hadde mye besøk av i året som gikk:

– Vi vil jo gjerne ha dem hos oss. Men det er Den kulturelle skolesekken som må bestemme hvilke forestillinger de vil gå på. Vi kan bare lage et repertoar som er så interessant som mulig, så håper vi alltid på at Den kulturelle skolesekken melder seg.

Les også: SV mener RadiOrakel må berges

14 millioner i politiske kutt

Den mangeårige teatersjefen er klar på at han i sitt siste leder-år er klar på å snu tallene.

– Teaterdrift har alltid hatt risiko forbundet med seg, og sånn skal det være. Men vi er godt inne i et 2024 som ser bra ut både kunstnerisk og økonomisk, og vi har god tro på at vi skal lande året med overskudd, sier Ulfsby.

Han understreker at det da er kjempeviktig at de får politisk gehør for økt tilskudd.

– Over tid har det blitt mer og mer krevende for oss. Det viser 2023-underskuddet godt.

– Så det er politikk som er hovedårsak til underskuddet?

– Vi har mistet et tosifret antall millioner i tilskudd bare i min tid her – klart det får ringvirkninger. Men vi har en god dialog med politikerne, og jeg opplever at de lytter til oss, sier Ulfsby.

– Er det noen spesifikke kutt det kan bli snakk om fremover? For eksempel i ansatte?

– Vi forsøker å komme gjennom denne krevende perioden uten å måtte gå til nedbemanning. Men vi engasjerer selvsagt færre folk enn før for å klare å balansere økonomisk, avslutter Erik Ulfsby.

Tillitsvalgt: God kommunikasjon

– Både vi tillitsvalgte og ansatte på huset har god kommunikasjon med ledelsen om den økonomiske ståa. Vi er alle innstilte på å bidra der vi kan for å hjelpe på den krevende situasjonen vi står i, skriver Hedda Haaland, tillitsvalgt i Creo ved Det Norske Teatret, i en e-post.

Haaland skriver videre at hun setter pris på at Det norske teatret foreløpig har klart å unngå nedbemanning, og at ledelsen aktivt jobber med løsninger internt for å spre og eksternt for å hente inn økonomisk støtte.

– Det er og tydelig at den økonomiske situasjonen har oppstått over tid, spesielt på grunn av korona-pandemien og ved gjentatte kutt i ABE-reformen. Dette er noe som har påvirket flere teaterhus, ikke bare oss. Styret, ledelsen og resten av huset jobber aktivt for å komme i pluss på sikt, og det har vi tro på at vi skal klare, selv om det for en periode påvirker hvordan vi jobber, skriver Hedda Haaland.

Les også: – Jeg tror ikke boka blir noen hit hjemme

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen