Kultur

«Wonka»: Vimsete sukkerkick

«Wonka» er en sympatisk, hjertevarm og oppriktig koselig familiefilm fra regissøren bak «Paddington»-filmene, basert på Roald Dahls historie.

Dagsavisen anmelder

---

4

FILM

«Wonka»

Regi: Paul King

USA – 2023

---

Det er synd at «Wonka» er så spektakulært stikk i strid med Roald Dahls intensjoner da han skrev «Charlie og sjokoladefabrikken»; en forskrudd og truende historie om en misantropisk godteri-industrialist med en sjokoladefabrikk full av stuttvokste slaver, som finner stor sadistisk fornøyelse i å torturere et assortert utvalg av ufyselige drittunger. Dahls originale historie var betydelig mer oppviglersk enn den som til slutt ble publisert, og inkluderte blant annet en klysete gutt med det minneverdige navnet Herpes Trout. I tråd med den politisk korrekte tidsånden ble Dahl-romanen tidligere i år «bearbeidet» (eventuelt sensurert) av det britiske bokforlaget Puffin, som blant annet fjernet støtende beskrivelser av tjukkaser, kruttlapp-pistoler og barn som fortjener et spark i baken.

Filmversjonen fra 1971 fanget opp historiens mørke sjel, mye takket være Gene Wilders kraftprestasjon i hovedrollen som Willy Wonka (og de Trump-fargede Oompa Loompa-ene som traumatiserte flere generasjoner med livredde barn). Så til de grader at filmen faktisk ble sensurert i flere land. Johnny Depp gjorde en forrykt tolkning av samme rolle i Tim Burtons omstridte nyinnspilling fra 2005 – og nå, atten år senere, får vi nok et gjensyn med Willy W. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke så frem til «Wonka» i det hele tatt, men den klarte å overvinne min kyniske skepsis og tinte opp mitt dypfryste hjerte overraskende lett. Det er som sagt vanskelig å påstå at denne opprinnelseshistorien om sjokoladekongen er i Roald Dahls ånd.

Wonka

«Wonka» er til gjengjeld hundre prosent i ånden til den britiske regissøren Paul King, som sto bak to av de koseligste filmene vi har opplevd det siste tiåret. I likhet med hans «Paddington»-filmer er «Wonka» en patologisk trivelig familiefilm, som veier opp for de sentimentale livsleksjonene med erkebritisk humor og mye oppfinnsomhet. Det hjelper veldig at filmen er overbefolket av førsteklasses karakterskuespillere, og faktisk har noen fengende sanger. For ja. Selv om «Wonka» lett kunne ha blitt en postmoderne skrekkfilm, har Paul King isteden forvandlet dette til en Broadway-musikal.

Timothée Chalamet er ikke akkurat Gene Wilder, og alt for opptatt av å være bedårende til å finne det eksentriske mørket som bør boble under overflaten i denne rollen som kokt kakao, men gjør en mye bedre prestasjon en fryktet. Hans Willy Wonka er en troskyldig optimist som har ankommet denne navnløse byen for å oppfylle drømmen om å åpne sin egen sjokoladebutikk.

Wonka

Selv om «Wonka» er betydelig lystigere enn originalen virker dette fortsatt som et helt forferdelig sted å bo. Et iskaldt Dickens-mareritt befolket av opportunister, hissigpropper og lurendreiere, der alt styres av et diabolske sjokoladekartell ledet av kaksene Slugworth (Paterson Joseph), Prodnose (Matt Lucas) og Fickelgruber (Mathew Baynton). Sistnevnte er så snobbete at han brekker seg så fort noen sier ordet «fattig». De holder kontroll over hele byen med hjelp av presten Julius (Rowan Atkinson), bestikker den korrupte politisjefen (Keegan-Michael Key) med tonnevis av sjokolade, og akter slett ikke å la jyplingen Wonka få sjansen til å konkurrere dem ut på hjemmebane.

Allerede første dag i byen mister Willy Wonka alle pengene sine, og ledes inn i en skrekkelig dårlig leiekontrakt av den utspekulerte vertshuseieren Mrs. Scrubbit (Olivia Colman) og hennes bøllete assistent Bleacher (Tom Davis). Wonka har vært så fokusert på sjokoladestudier at han aldri rakk å lære seg å lese, så han signerer en slavekontrakt i bytte mot en natts losji. Neste dag skylder han dem ti tusen sølvmynter, og må betale ned gjelden ved å jobbe på vertshusets vaskeri sammen med en samling smårare stakkarer som lot seg lure på samme måte.

Wonka blir gode venner med nusselige Noodle (Calah Lane), en foreldreløs jentunge som har jobbet som slave i vaskeriet helt siden hun ble dumpet ned i skittentøyssjakten som baby. For å virkeliggjøre drømmen om å åpne sjokoladebutikk må Wonka snike seg ut fra vaskeriet for å samle sammen startkapital. Så han må iscenesette en snedig plan som blant annet involverer bayerske kortbukser, melking av giraff, ballongdans og et sjokoladekupp.

Wonka

Det er i seg selv festlig at Oompa Loompa-ene denne gang er kollektivt portrettert av Hugh Grant (tilbake fra «Paddington 2»), og enda festligere at han i intervjuer har viet mesteparten av tiden til å klage over hvor miserabel han var under innspillingen. «Wonka» er jevnt over temmelig gøyal, godhjertet og skikkelig sjarmerende, men til tider så sentimental og sukkersøt at du risikerer hull i jekslene. Jeg er ikke overbevist om at den salige surpompen Roald Dahl ville ha satt stor pris på denne Disneyfiserte fritolkningen av hans beske historie, men du vil neppe finne en koseligere familiefilm i årets julesesong.

P.S. Undertegnede så «Wonka» med originalt lydspor, men filmen slippes også på kino her hjemme med norsk dubbing av blant andre Kåre Conradi, Herman Tømmeraas og Amanda Kamara. Det er sikkert noe å aktivt unngå hvis du er over sjuårsalderen.